Krangler med Statsbygg: – Forstår ikke at de kan slippe unna

ÅS (VG) Veterinærhøgskolen anslår at gjenstående arbeider på det nye bygget på Ås vil koste et tresifret antall millioner. Statsbygg vil ikke plukke opp regningen.

NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet inntok i fjor 63.000 kvadratmeter med laboratorier og kontorer, dyresykehus og akvarier, auditorier og kurssaler.

Bygningskomplekset på Campus Ås sør for Oslo er blitt et av Europas mest moderne universitetsbygg for forskning, utdanning og innovasjon innen veterinærmedisin.

Kostnadsoverskridelsene var i milliardklassen og forsinkelsene store. Nå mener brukerne at smittevernet ikke er godt nok ivaretatt – og legger skylden på byggherren Statsbygg.

– At Statsbygg bare vil forlate prosjektet uten å ha fullført oppdraget, det er noe vi ikke helt forstår at de kan slippe unna med, sier dekan ved Veterinærhøgskolen Anne Storset.

Brukerne mener kostbare arbeider gjenstår. Men kassen er bunnskrapt.

Haakon Aaen spar kumøkk oppi plastdunken, som Katarzyna Romanowska-Mucha skyver gjennom gangene og tømmer i containeren på plassen utenfor.

Den svarte beholderen på hjul veier inntil 130 kilo. Hver dag skal ett tonn ekskrementer fra kyr, sauer og griser skuffes ut fra produksjonsdyrklinikken.

Arbeidet er tungt. Og de to teknikerne jobber på gamlemåten. For det splitter nye systemet for håndtering av gjødsel fungerer ikke.

– Helt tilbake i 2013 ga vi klart uttrykk for at gjødselsystemene som Statsbygg ville velge i smitteisolatene, antagelig ikke kom til å fungere, sier dekanen ved Veterinærhøgskolen.

Det er tre ulike systemer for gjødselhåndtering som ikke virker.

– Fortvilet situasjon

Der de kan spa ut møkka, går undervisningen sin gang. Men smitteisolatene for dyreforsøk står tomme og gjødselhåndteringen for smittede hester fungerer ikke.

– Et av de viktigste formålene med dette bygget var nettopp å få arealer hvor vi trygt kunne håndtere smitte og forske på alvorlige smittsomme dyresykdommer, sier Anne Storset.

Nå står forskning i stampe, fordi gjødselsug og rør går tette og tanker skvalper over.

– Situasjonen er fortvilet, sier dekanen som leder Veterinærhøgskolen.

Veterinærbygningen har kostet nær ni milliarder kroner. Flere ganger måtte Statsbygg gå til Stortinget for mer penger.

Uenige om behovet

Den siste tilleggsbevilgningen på 75 millioner kroner er satt av til reklamasjoner, tvistesaker og ferdigstillelse.

Veterinærhøgskolen mener behovet er minst tre ganger så høyt, før bygget er ferdig.

– Vi har prioritert avvik som angår studenter og daglig drift. De tomme smittelokalene måtte vi ta ut, fordi de ville sprengt budsjettet totalt, sier Anne Storset.

Hva utbedring av systemene som håndterer gjødsel vil koste, er høyst usikkert.

– Vi snakker antagelig om et tresifret antall millioner, sier Storset.

Høyskolen anslår øvrige, gjenstående arbeider som ikke dekkes av tilleggsbevilgningen til mer enn 25 millioner kroner.

Statsbygg har ingen planer om finansiering ut over hva Stortinget har bevilget.

– Vi har fått en tilleggsbevilgning på 75 millioner kroner til dette prosjektet som dekker våre gjenstående arbeider, sier Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.

– Levert på bestilling

Hun sier at Statsbygg ikke har grunnlag for å påta seg ansvaret for å utbedre systemene for gjødselhåndtering på NMBU Veterinærhøgskolen.

– Sammen med Veterinærhøgskolen ble det avtalt å bygge et spesielt system for deres behov. Vi har levert dette i henhold til bestillingen, sier Aschim.

Statsbygg mener at høyskolen etter hvert ønsket seg noe annet enn opprinnelig bestilt.

– Det er det ikke rom for innenfor dette prosjektet, og Statsbygg kan ikke finansiere ytterligere funksjonalitet for brukerne, sier kommunikasjonsdirektøren.

På Veterinærinstituttet ligger høyrisikolaboratorier stille og mørklagte. Sikkerhetssjef Jorun Jarp tenner lyset og viser frem de nye fasilitetene i rustfritt stål.

Under glasset i laboratoriebenken skulle forskere og ingeniører håndtert prøver av blod og vev. På det blanke obduksjonsbordet kunne døde dyr bli dissekert.

Her skulle Veterinærinstituttet foretatt undersøkelser som kunne bekrefte mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer som fugleinfluensa, rabies og miltbrann.

Alvorlige og iblant dødelige sykdommer som kan smitte til mennesker.

– Alt vannet som brukes her inne, samles opp og desinfiseres. Det må ikke være risiko for lekkasjer, driften må være stabil og fungere etter smittevernkravene, sier Jarp.

Men vannbehandlingen og avfallshåndteringen fungerer ikke, ifølge Jarp. Derfor må instituttet fremdeles bruke høyrisikolaboratoriet i sine gamle lokaler i Oslo.

Merarbeid og forsinkelser

Følgene kan bli alvorlige, ifølge Veterinærinstituttets direktør Torill Moseng:

– Skjer et utbrudd, må vi ha skift både på Ås og Adamstuen. Avstanden vil utløse unødige forsinkelser, før vi kan ha diagnosen klar og gi forvaltningen faglige råd om tiltak.

Aschim sier at Statsbygg er i full gang med å lukke avvik og ferdigstille det de har ansvar for i laboratoriene. Hun sier det er avdekket rust i noen rør som blir håndtert.

– Vi har vært klinkende klare på at vårt bidrag til byggeprosessen er å si hva vi trenger for å utøve vårt fag og samfunnsoppdrag innenfor regelverket, sier Moseng.

Hun sier det er Statsbyggs fag og kompetanse å fullføre byggeprosjektet.

– Vi må stole på at Statsbygg gjør jobben for oss. Jeg er veldig tydelig på å plassere ansvaret for å lukke avvikene og ferdigstille hele prosjektet hos Statsbygg.

– Ønsker andre løsninger

Statsbygg har et annet syn på gjenstående arbeider.

– Vi ser at det nå er ønsker om andre løsninger enn det som ble besluttet, bestilt og bygget. Det er det ikke rom for innenfor det godkjente budsjettet, sier Aschim.

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør legger til at den type utvikling og tilpasning er en del av driftsansvaret som Veterinærinstituttet som eier må ta for dette anlegget.

Moseng er takknemlig for å ha fått et av Europas mest høyteknologiske bygg.

– Men det er ekstremt viktig at funksjonene er på plass, slik at vi kan utføre vårt oppdrag om å forebygge helsetrusler mot dyr og mennesker og gi myndighetene råd.

– Statsbyggs ansvar

Over 20.000 små og store feil og mangler hos Veterinærhøgskolen er det siste året oppdaget og rettet. Ved årsskiftet gjensto bare i overkant av 400 avvik.

Dekan Anne Storset kritiserer ikke at avvik oppstår:

– Men man må sette av midler til å rette feil på bygget og funksjoner som ligger inne i den opprinnelige bestillingen. Dette er Statsbyggs ansvar som byggherre.

Hege Njaa Aschim svarer at Statsbygg oppfatter at Veterinærhøgskolen mener Statsbygg skal gå lenger enn bestillingen fra Stortinget og deres oppdrag.

– Det kan vi ikke gjøre, sier kommunikasjonsdirektøren.

– Undervurderte kompleksiteten

Hun avviser at Statsbygg forlater Ås uten å ferdigstille det store prosjektet.

– Vi skal være til stede til over sommeren og fullfører oppgavene innenfor vårt oppdrag og ekstrabevilgningen på 75 millioner kroner, sier Aschim.

Etter en gransking av byggeprosjektet på Ås fikk Statsbygg kritikk for ikke å ha hatt kontroll på fremdrift, kostnader og usikkerhet.

Konsulentgruppen Dovre mener at den statlige byggherren undervurderte kompleksiteten i prosjektet og konsekvensen av kravene til smittevern.

For brukerne er det uaktuelt å overta ansvaret for bygget før feil og mangler er rettet.