Ottar Bakås (NTNU, Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse, og SINTEF Digital, avd. teknologiledelse) og Arild Aspelund (NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse)

Forretningsstrategi for å takle en pandemi – og kanskje et grønt skifte?

Covid-19 ga næringslivet en rekke utfordringer. Forskningen vår tyder på at noen bedrifter har vært bedre i stand til å møte krisen enn andre. Bedrifter som allerede var vant til raske endringer i kundebehov kan ha hatt et fortrinn. Kan én type forretningsstrategi fra vareproduksjon gi viktige nøkler for å takle nye kriser?

  • Arild Aspelund
    Professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Han forsker på produksjonsbedrifter og hvordan de kan bygge konkurransekraft gjennom det grønne skiftet.
  • Ottar Bakås
    Doktorgradsstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, og seniorforsker ved SINTEF Digital. Han forsker på modeller for effektiv og kundetilpasset produksjon.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Sammen med Innovasjon Norge har forskere ved NTNU, SINTEF, Nord og UiS forsket på hvilke bedrifter som har håndtert pandemien best. En av de tingene som har kommet frem er at bedrifter som har adoptert en tilnærming til produksjon som kalles masseprodusert skreddersøm har greid seg bemerkelsesverdig bra – og det er gode grunner til det.

Pandemien gav asymmetriske markedsendringer. Det vil si at noen markeder kollapset (for eksempel fysiske tjenester som frisører og restauranter), mens andre markeder vokste voldsomt (eksempelvis medisinsk utstyr og løsninger for hjemmekontor). På leverandørsiden fikk også mange utfordringer, med forsyninger som stod i stampe på grunn av redusert kapasitet og stengte grenser.

Masseprodusert skreddersøm er en forretningsstrategi som er godt egnet til å møte slike utfordringer fordi disse bedriftene er gode på fire ting. For det første er de gode på rask produktutvikling som gjør at de raskt kan utvikle nye produkter opp mot de markedene som vokser raskt.

Det andre er at de har fleksibel produksjon som raskt og billig kan omstilles til å produsere nye produkter i forholdsvis store volumer til lave kostnader.

Industribedriftene på Røros er gode eksempler på bedrifter som har adoptert masseprodusert skreddersøm

For det tredje er slike bedrifter gode på å hjelpe sine kunder til å ta valg og finne riktig løsning til sitt behov. Dette gjøres ofte ved bruk av digitale verktøy for å konfigurere produktet og få det visualisert i en 3D-modell eller tilsvarende.

Det fjerde er at de har tett samarbeid med viktige partnere, for eksempel med fleksible leverandører, som ofte er geografisk nære og raskt kan levere nye materialer og komponenter. Dette gjør at de har vært mindre sårbare for leveringsutfordringer fra de store leverandørmarkedene i Asia.

Industribedriftene på Røros er gode eksempler på bedrifter som har adoptert masseprodusert skreddersøm og som har greid seg veldig godt gjennom pandemien.

En av disse bedriftene er Røros Produkter, en produsent av systemer for kildesortering og rengjøring. Selskapet har doblet omsetningen de siste fem årene gjennom sin satsning på masseprodusert skreddersøm, med fokus på teknologibruk, fleksibilitet i produksjonslinjene og kompetansebygging. Men da koronakrisen kom i mars 2020, møtte de tre nøkkelutfordringer: raskt skifte i etterspørsel, mangel på viktige råvarer, og håndtering av nedstengingen i samfunnet. Markedsendringene førte til at viktige prosjekter ble satt på hold av store kunder. Samtidig opplevde de en enorm pågang etter nye produkter innen håndspritdispensere.

Råvaretilgangen ble møtt med leverandørsamarbeid og smart bruk av fleksibel teknologi.

På grunn av evnen til rask produktutvikling, tett kundekontakt og god visualisering, fikk de redusert utviklingstiden på en rekke nye produkter fra noen måneder til fem dager. Råvaretilgangen ble møtt med leverandørsamarbeid og smart bruk av fleksibel teknologi. Satsningen på kompetansebygging og opplæring gjorde at de ansatte kunne få større valgfrihet til å jobbe når de selv ville. Samlet sett har evnene de har bygd opp over flere år til å håndtere variasjon gjort dem i stand til å møte krisen på en god måte, slik at 2020 likevel ble et godt år, både for bedriften og de ansatte. Vi ser også flere slike eksempler fra andre bedrifter som jobber med kundetilpasset produksjon i Rørosregionen og andre steder.

Vi tror masseprodusert skreddersøm er en lovende strategi for norsk industri å følge i årene fremover. Den nære fremtid vil bli definert av det grønne skiftet – et annet skifte som vil blir definert av raske ‘asymmetriske markedsendringer’ hvor noen markeder kommer til å gå kraftig ned (for eksempel fossil energi), mens andre markeder kommer til å vokse kraftig (fornybar). Det vil gi norske industribedrifter gode muligheter til å bevege seg ut av de markedene som kommer til å bli hardest rammet av omstillingen, samtidig som de kan gripe de nye forretningsmulighetene som vil oppstå.

Vi tror at på samme måte som vi så enkelte bedrifter lyktes godt gjennom pandemien ved å ha trent på hyppige endringer i markedet gjennom masseprodusert skreddersøm, vil slike bedrifter også ha gode forutsetninger for lykkes med utfordringene de vil møte i det grønne skiftet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Innovasjon
  2. Coronapandemien
  3. Teknologi
  4. Industri
  5. Industriproduksjon
  6. NTNU
  7. Sintef

Flere artikler

  1. På innsiden av Theranos-rettssaken

  2. Theranos-skandalen: Vitnet om omstridte rapporter

  3. Utelivsaktører ønsker coronapass: – Bransjen tåler ikke meteren

  4. Betalt innhold

    Øker innsatsen for norske selskaper i utlandet

  5. Betalt innhold

    Eksporterer for nesten like mye som hele fastlandsindustrien: – Kan ikke tenke på det