Mulighet for «gå sakte-aksjon» kan løse industristreiken

Deler av prosessindustrien er tatt ut i streik. Et av kravene er muligheten til lokale aksjoner, der arbeiderne for eksempel reduserer arbeidstempoet sitt.

Klubbleder Christoffer Heggholmen i Bertel O. Steen Bergen har på vegne av verkstedarbeiderne satt i gang en lokal «gå sakte-aksjon».
Publisert:

Forhandlingene mellom Industri Energi og Norsk Industri på arbeidsgiversiden om elektrokjemisk overenskomst ble brutt 4. mai. Natt til mandag var partene inne til megling, uten at det førte frem.

Kampen står blant annet om pressmidler i de lokale forhandlingene, noe de ansatte ikke har i dag. Slike lokale virkemidler kan for eksempel være en «gå sakte-aksjon», slik verkstedarbeiderne i Bertel O. Steen Bergen har nå.

– Jeg unner alle som er i forhandlinger å ha et virkemiddel som kan utjevne maktbalansen, sier klubbleder Christoffer Heggholmen i Bertel O. Steen i Bergen.

Les på E24+

Fjernet p-plasser ved strand – arbeiderne jobbet 17 timer i strekk

I slutten av juli brøt de lokale lønnsforhandlingene sammen, da verkstedarbeiderne ikke ble enig med arbeidsgiveren om lønnsvilkårene. Nå har de ansatte redusert arbeidstempoet sitt til 45 prosent. Lønnen deres blir redusert tilsvarende.

– Det klart at vi må ha de virkemidlene som trengs for å sørge for at vi fra arbeidstagersiden også får vår rettmessige del av de resultatene som skapes med våre hender, sier Heggholmen.

Les også

NHO-sjefen om streiken: – Kan aldri gi etter

– En situasjon som koster

De streikende industriarbeiderne kan ifølge klubblederen fra Bergen vente seg en aksjonsform som svir for både arbeidsgiver og arbeidstager dersom de skulle få gjennomslag i forhandlingene med Industri Energi.

– Det skaper en situasjon som koster. Det er ikke en streik, men det har litt den samme effekten. Bedriften får ikke full omsetning, og vi får ikke full lønn, sier Heggholmen.

– Hva ville skjedd hos dere uten dette virkemiddelet?

– Hvis vi ikke har den muligheten til å legge press på bedriften så stiller vi litt svakere, sier klubblederen.

Kristine Nergaard, forsker i FAFO.

– Reel trussel

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier det vil sitte langt inne for Norsk Industri å akseptere aksjonsrett i lokale forhandlinger som en del av avtalen i den pågående industristreiken.

– Det er oppfattet som en reel trussel og et maktmiddel fra arbeidstagersiden ovenfor arbeidsgiver, sier hun.

Fra mandag er ytterligere 655 personer i Hydro Aluminium Sunndal og 444 medlemmer i Alcoa Mosjøen tatt ut i streik. Totalt er det over 2500 streikende i en rekke industribedrifter.

Etter at partene i hovedoppgjøret har blitt enige om en tariffavtale begynner etter hvert lokale forhandlinger med bedriften. For store deler av det såkalte «frontfaget» er det mulig for arbeidstagersiden å iverksette en «gå sakte-aksjon».

– Hvis man ikke blir enige i de lokale forhandlingene kan fagforeningen si opp avtale om lønnssystem. Og så har man én måneds frist på å bli enige. Og hvis man ikke blir enige kan fagforeningen gå til det som kalles temporeduksjon. Da går arbeiderne ned til 45 prosent tempo og får 45 prosent lønn, sier hun.

I andre deler av arbeidslivet gjennomføres de lokale forhandlingene uten en slik aksjonsrett. Det betyr at de lokale partene må bli enige. Bedriftseierne har gjerne siste ordet i slike forhandlinger hvis man ikke når enighet.

Les på E24+

Ekspertenes sparegrep: – Betyr ikke bare havregrøt og vann

Positiv til aksjonsformen

Klubblederen i Bertel O. Steen sier at han helst skulle sett at det ikke var nødvendig å bruke et slikt maktmiddel.

Likevel verdsetter han at de har et slikt virkemiddel i forhandlingene.

– Unner du prosessindustrien å ha det samme virkemiddelet?

– Absolutt, jeg unner alle som er i forhandlinger å ha et virkemiddel som kan utjevne maktbalansen, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no