Ekspert om lockout: Lite brukt i Norge

Lockout har historisk vært lite utbredt i norsk arbeidsliv og omtales som et virkemiddel for å fremtvinge tvungen lønnsnemnd.

Lockout vil ramme 20 flyteknikere fra Babcock, som drifter luftambulanseflyene. Det vil trolig gå ut over liv og helse slik at streiken avsluttes gjennom tvungen lønnsnemnd.
  • Pernille Klund Dalgaard
Publisert: Publisert:

Lockout er et lovlig virkemiddel som arbeidsgiver kan ty til i en arbeidskonflikt.

Ved en lockout nekter arbeidsgiver arbeidstakerne å utføre jobben sin. NFO har allerede tatt ut 106 av sine om lag 500 flyteknikerne i streik.

Hvis partene ikke blir enige de neste dagene vil lockout tre i kraft natt til søndag og de resterende flyteknikerne i NFO vil bli tvunget til å stanse arbeidet.

Torsdag kveld sitter partene i mekling hos riksmekleren, og forhandlingsleder for flyteknikerne har uttalt at han håper på en løsning fredag.

Kansellerte flygninger

Flyteknikerstreiken som startet lørdag morgen har allerede ført til mange kansellerte flyavganger.

Dersom lockouten trer i kraft vil også 20 flyteknikere fra Babcock, som driver luftambulanseflyene, bli rammet. Det vil gi fare for liv og helse og derfor vil staten med all sannsynlighet gå inn og stanse konflikten med tvungen lønnsnemnd. Det betyr at staten griper inn og avslutter streiken.

Åsmund Arup Seip er seniorforsker i Fafo og har arbeidskonflikter som ett av sine arbeidsområder. Han synes NFOs lønnskrav fremstår som svært høyt.

Lockout er lite utbredt i Norge

Selv om lockout er et lovlig virkemiddel, så har det i Norge vært lite utbredt i nyere tid, forklarer Seip:

– Lockout var mye brukt tidlig på 1900-tallet, men har vært mindre brukt i etterkrigstiden. Siste gang en norsk arbeidsgiverforening hadde en aktiv lockout var i 1986.

Norsk Arbeidsgiverforening tok da lockout som rammet over 100.000 organiserte arbeidstakere i LO. Lockouten ble avsluttet etter en uke og direktøren, Pål Kråby, måtte gå av.

– Det var en lite vellykket aksjon for arbeidsgiversiden og etter dette har man ikke brukt aktiv lockout.

I 2012 gikk arbeidere på olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen ut i streik for blant annet bedre pensjonsvilkår. Etter 12 dager varslet Oljeindustriens Landsforening lockout. Det kunne resultert i full stans på norsk sokkel, men like før iverksettelse grep staten inn med tvungen lønnsnemnd.

Kraftig tiltak

Åsmund Seip understreker at full lockout er et kraftig tiltak:

– Varselet til NHO er en full lockout, de vil utestenge alle som er organisert i NFO, altså en full lockout. Det er et relativt kraftig tiltak.

– Hva ønsker NHO å oppnå med å varsle lockout?

– Jeg tror at NHO gjør dette for å få gang i forhandlingene, men samtidig vet de også at dersom de ikke kommer til enighet så er det fort at situasjonen blir slik at staten må gripe inn med tvungen lønnsnemnd, sier Seip før han utdyper videre:

– Noe av dynamikken er at når arbeidsgiversiden går til en full lockout, så er det innen visse bransjer stor sjanse for at det kan gi fare for liv og helse. Da vil staten gjerne gripe inn i arbeidskonflikten.

Store sprik

NFO ønsker en lønnsøkning på 17 prosent. NHO har uttalt at dette er et fullstendig urealistisk krav og viser til at rammen på årets lønnsoppgjør er på 3,7 prosent.

NFO er en selvstendig organisasjon, i motsetning til forbund som er del av større arbeidstakerorganisasjoner. Åsmund Seip mener det kan ha innvirkning på kravene de stiller.

– Større arbeidstakersammenslutninger tar vanligvis hensyn til flere grupper og må derfor moderere kravene sine. LO ville nok som hovedorganisasjon ikke fremmet så høye krav for sine forbund.

– Fra utsiden ser dette ut til å være et svært høyt lønnskrav fra NFO sin side, understreker han.

Tvungen lønnsnemnd er i NHOs favør

Seip mener det er viktig for NFO å unngå tvungen lønnsnemnd.

– Ved tvungen lønnsnemnd vil rikslønnsnemnda i sin beslutning se til hva andre grupper i samme tariffområde har fått. Og høyst sannsynlig gi de streikende, NFO, det samme som de andre, sier Seip.

Dette er grunnen til at NFO har tatt ut et mindre antall i streik. NFO har også varslet at de vil søke om dispensasjon fra lockout for flymekanikere i disse gruppene:

  • Alle flyteknikere i Babcock Scandinavia Engineering
  • Flyteknikere som jobber med Medevac i SAS
  • Flyteknikere som trengs for å opprettholde planlagt syketransport i Nord Norge

Åsmund Seip forklarer at det er vanlig å søke om dispensasjoner i arbeidskonflikter, men at dette vanligvis er noe arbeidsgiversiden gjør.

– Det er uvanlig at arbeidstakersiden søker om dette, slik vi ser i dette tilfellet.

Direktør for NHO Luftfart, Torbjørn Lothe, har uttalt onsdag at de ikke har mottatt noen søknad, men at selvsagt vil vurdere en slik søknad hvis de mottar det.

Seip understreker at NHO kan velge å ikke innvilge søknaden.

– Både det å gå til lockout og å la være å ikke innvilge dispensasjoner, er virkemidler som arbeidsgiversiden kan bruke for å påvirke arbeidskampen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Streik
  2. Arbeidskonflikt
  3. Luftfart
  4. NHO

Flere artikler

  1. Han satset hele kampen på ett kort. Nå kan han tape omtrent alt.

  2. Arbeidsministeren bekrefter: Det blir tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken

  3. Ambulanseflyberedskapen foreløpig ikke påvirket av flytekniker-lockout

  4. NFO er villig til å redusere lønnskravet betydelig

  5. Varsler lockout i konflikten med flyteknikerne: – Spiller ikke på lag med det norske arbeidslivet