«Ingen» ingeniører vil jobbe i kommunen: – Bekymringsverdig

Kun tre prosent av ingeniørstudenter ønsker seg til kommunen, viser Nito-undersøkelse. Vann- og avløpsingeniør Lukas Fjeld Hansen (26) sier medstudentene hadde fordommer om en kjedelig og ensformig arbeidshverdag.

FORNØYD: Lukas Fjeld Hansen mener flere ingeniører og teknikere burde søke jobb i kommunen.

Nikolaj Blegvad / E24
  • Hans M. Jordheim
Publisert: Publisert:

– For mange er kanskje kommunen litt grå og trist. Likevel angrer jeg ikke et sekund at jeg valgte å starte karrieren her, sier Lukas Fjeld Hansen.

26-åringen jobber som vann- og avløpsingeniør i Aurskog-Høland kommune på Østlandet. Dermed har han startet karrieren et sted som «ingen» ingeniørstudenter drømmer om.

I en studentundersøkelse hos Nito, Norges største fagforening for ingeniører og teknologer, svarer kun 3,2 prosent at de helst ønsker å jobbe i kommune/fylkeskommune når de er ferdig med utdannelsen.

Tallet har vært lavt over tid: 3,8 prosent i 2019 og 5,7 prosent i 2017.

Stiller kommunene til ansvar

Dette er et problem, mener studentleder Silje Skyttern i Nito.

– Kommunene sitter på ansvaret for mange viktige samfunnsoppdrag, som vedlikehold av vann og avløpsnettet, samt større byggeprosjekter. Da er man avhengig av ingeniører og kompetanse, sier hun.

Skyttern mener det er bekymringsverdig at så få studenter anser kommunen som attraktiv og mener dette er et problem kommunene ikke tar på alvor.

– Dette har vært en trend lenge, likevel setter ikke kommunene i gang mer rettede tiltak.

Les på E24+

Lyst til å bli sjef? Dette bør du tenke på først

Hun etterlyser at flere kommuner tar i bruk trainee-stillinger, at de viser seg frem på karrieredager, ansetter flere studenter i sommerjobber og generelt jobber litt mer for å vise frem mulighetene.

– De bør se til privat sektor for hvordan bedriftene der markedsfører seg. Kommunen oppleves kanskje litt som en svart boks for en del studenter, sier Skyttern.

FORVENTER MER: Studentleder Silje Skyttern i Nito mener kommunene må gjøre mer for å selge inn seg selv som arbeidsgiver.

 Bjarne Krogstad / Nito

Kommunene selger seg ikke inn

Lukas Fjeld Hansen bekrefter at det verserte ulike fordommer blant medstudentene mens han gikk på NMBU på Ås.

– Det ble sett på som relativt ensformig og kjedelig. Etter tre år som student visste jeg egentlig ikke hva en avdelingsingeniør i kommunen gjør. Arbeidsoppgavene som konsulent kjente jeg langt bedre til.

For mens de store selskapene er aktive overfor studenter med bedriftspresentasjoner, er dette noe kommunene gjør langt sjeldnere, sier Fjeld Hansen.

Les også

Er nærmest sikret jobb: Norge mangler batteri-ingeniører som Ingvild

– Å jobbe i kommunen ble ikke solgt inn noe sted.

– Hvordan skjedde det for din del?

– Jeg var på karrieredag ved NMBU. Der hadde Romerike Trainee stand. Han som sto der var trainee på daværende tidspunkt og snakket varmt om det.

Mai 2019 ble Lukas Fjeld Hansen uteksaminert og etter sommeren startet han i trainee-programmet. Dels i Lillestrøm, dels i Aurskog-Høland.

– Så ble jeg oppfordret til å søke jobb og i fjor høst ble jeg fast ansatt, forteller han.

VAR TRAINEE: Flere kommuner burde få seg trainee-program, slik det Lukas Fjeld Hansen var gjennom, mener Nito.

Nikolaj Blegvad / E24

Liten lønnsforskjell fra start

Det er en kjent sak at man som regel får bedre betalt for å jobbe privat sammenlignet med offentlig sektor. Slik er det også for ingeniører.

Forskjellene er imidlertid små som nyutdannet. Med null års ansiennitet tjener man i snitt 528.672 kroner i kommunal sektor, mot 533.100 kroner i en privat bedrift.

Ulikhetene viser seg først etter noen år. En ingeniør som har 10–14 års ansiennitet tjener i snitt 636.704 kroner i kommunal sektor, mot 717.662 kroner privat.

Men skal man tro studentene selv, er uansett ikke lønn det viktigste når de søker jobb, forteller Silje Skyttern i Nito.

– Lønn er en faktor, men studentene svarer at de setter arbeidsmiljø, muligheter for faglig utvikling og givende arbeidsoppgaver høyere.

– Åpen for privat sektor også

Lukas Fjeld Hansen skriver under på dette. Etter et par år i arbeidslivet forteller han at det er følelsen av eierskap til arbeidsoppgaver han setter høyest.

– I en kommune har man mulighet til å ta større ansvar og plass. Det går litt raskere fra man starter til man er med på de store prosjektene.

– Jeg tror lønn er viktig for mange, men man har jo god lønn som nyutdannet uansett.

– Hva tenker du om jobbfremtiden?

– For min del er det viktig å skaffe så mye erfaring og ta så mye ansvar som mulig. Og å utvikle meg. Det trenger ikke være i kommunen, jeg er også åpen for å jobbe i privat sektor, men jeg trives for øyeblikket godt der jeg er nå.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Utdanning
  2. Nito
  3. Aurskog-Høland
  4. Ingeniører

Flere artikler

  1. Ferd gir to millioner til talentsenter: – Kan potensielt endre 600 liv

  2. Erna feirer gjenåpningen med bytur

  3. Kraftig omsetningshopp for dyretjenester: – Folk skaffer seg hunder og katter over hele Europa

  4. Betalt innhold

    Bendik Olsen ville kjøpe en bar. Her får han 800.000 kroner fra vilt fremmede i løpet av få sekunder.

  5. Norge har utbetalt 11 milliarder i kontantstøtte til bedrifter