Carew i vitneboksen: – Har ikke gjort noe gærent med vilje

Rettsdagen er over. Rettssaken fortsetter på tirsdag.

Da er Per A. Flod ferdig med sin vitneforklaring.

Han sier John Carew er en av mange som er blitt «tatt ut av den alminnelige verden og puttet i en boble».

– Disse gutta får ikke den naturlige opplæringen i samfunnet som voksenperson, slik vi andre får. Alt blir tatt vare på . Bank, skatt, alt mulig, sier Flod og fortsetter. Når de da ender sin karriere er de veldig ivrige på å vise at de er voksne og kan ta vare på seg selv. Men de har ikke gått den skolen vi andre har gått. Det har gått mye verre for veldig mange andre enn for John, sier han.

– Men det er med dem, som oss andre. Vi prøver og feiler. Vi kan se hvor uoversiktlig John har vært. Han har ikke hatt oversikt. Men aldir i verden om han har unndratt skatt med viten og vilje, gjentar Flod.

Forsvarer Berit Reiss-Andersen har ikke flere spørsmål til Flod. Han griper ordet til slutt og henvender seg til retten:

– Jeg kjenner John ut og inn. Det er bare hans mor som kjenner han bedre. Aldri i verden, det sier jeg til dere, har han med viten og vilje forsøkt å unndra skatt. Det sier jeg rett ut, sier han og fortsetter:

– Det er helt klart at han har leid ut en leilighet i London uten å skjønne konsekvensene. Men forsett? Vilje til å unndra skatt? Aldri i verden.

– John har sagt til meg, nesten hver gang han har snakket med meg om skatten: «Selvfølgelig skal jeg betale min skatt. Jeg vil betale min skatt. Men jeg vil gjøre det til riktig sted.»

Forsvareren stiller en rekke spørsmål knyttet til John Carews konti i Luxembourg, blant annet om noe av hensikten var å skjule inntekter og formue fra beskatning.

– Det hadde ingenting med skatt å gjøre. Absolutt ikke, sier Flod.

Han gjentar sin tidligere forklaring om at Luxembourg ble anbefalt av flere banker, og at det var hensiktsmessig å ha en bankforbindelse der fordi Carew stadig skiftet klubber og flyttet mellom land.

På spørsmål fra forsvarer Berit Reiss-Andersen forteller om ulike skattesaker han har håndtert gjennom advokatkarrieren, som blant annet omhandler skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia.

Han svarer bekreftende på at Carew visste at han hadde denne kompetansen.

Forsvareren fortsetter med å spørre om Flods forhold til Skatteetaten. Han sier han har et uproblematisk forhold til etaten, men at han mener fremgangsmåten i Carews sak ikke er slik han mener en offentlig etat skal opptre på.

Han sikter blant annet til razziaen av Carews bolig på Skillebekk 2. juni 2020.

– Da ble jeg oppriktig lei meg på Johns vegne, sier Flod.

Forsvareren ber Flod om å klargjøre betydningen skatteavtalen mellom Storbritannia og Norge.

– Hvis vi har en situasjon hvor John etter internretten i Norge anses bosatt i Norge, og etter internretten i Storbritannia anses bosatt i Storbritannia, er han skattemessig bosatt i begge land. Men skatteavtalen regulerer dobbeltbeskatning, sier Flod og henviser til artikkel fire, nummer to i skatteavtalen.

– Disponerer man bolig i begge land, skal han anses skattemessig der hvor han de sterkeste personlige og økonomiske interesser, såkalt «sentrum for livsinteresser», sier Flod.

Han påpeker videre at Carew ikke hadde bolig i Norge frem til han i 2010 kjøpte leilighet i Munkedamsveien på Skillebekk i Oslo. Forut for kjøpet var han skattemessig emigrert til Storbritannia, påpeker Flod.

– Hvilken betydning hadde det at leiligheten i Munkedamsveien ble kjøpt? spør forsvarer Reiss-Andersen.

– I utgangspunktet ingenting. Men hvis han (Carew, journ.anm.) var mer enn 183 dager i Norge og ble skattepliktig i Norge, samt at han disponerte bolig her, da får «sentrum for livsinteresser» betydning, svarer Flod.

Reiss-Andersen spør også om måten dager telles på.

– Både inn- og utreisedager regnes som en dag, sier han.

Flod gjentar at han «gjennom hele denne prosessen har vært overbevist om at Carew var langt unna 183 dager».

– Hvis Skatteetaten mener Carew har vært i Norge i mer enn 183 dager, hvem har bevisbyrden? spør forsvarer Berit Reiss-Andersen.

– Etter normal juridisk forståelse vil bevisbyrden ligge på Skatteetaten svarer Flod.

Han gjentar også at han mener Skatteetaten ikke hadde hjemmel for å kreve at Carew oppga antall dager han hadde oppholdt seg i Norge, samt å «føre journal» for nor han befant seg i Norge.

Reiss-Andersen går videre til å spørre om antall dager Carew har oppholdt seg i Norge.

– Når spørsmålene om antall dager kommer fra Skatteetaten, hvorfor har du ikke foreslått for John at man setter seg ned og teller dager, f.eks. ved å se på bankutskrifter? spør Reiss-Andersen

– Det var det jeg ba John gjøre, og så satt han satt opp disse 60 dagene, svarer Flod med henvisning til oversikten Carew selv sendte inn til skattemyndighetene.

Denne har vist seg å avvike sterkt fra virkeligheten.

I forbindelse med flyttesaken til Carew etterspør Skatteetaten en rekke opplysninger for å godkjenne flyttingen – deriblant bosted og arbeidsforhold.

Per A. Flod humrer når han blir fremlagt brevet.

– I ti år har de mast om at John skal være skattemessig bosatt i Norge. Men når han først melder flytting, da skal det ikke være så enkelt, sier han.

Dette året melder John Carew flytting fra England til Norge. Reiss-Andersen spør om Carew konsulterte Flod i forbindelse med flyttingen.

– Både ja og nei. Han hadde nevnt for meg ved et par anledninger at han vurderte å melde flytting hjem til Norge, svarer Flod.

– Det at han faktisk gjorde det, visste jeg ikke før i etterkant, legger han til.

Forsvareren spør om det stemmer at det ikke var noen kontakt mellom Flod og Carew og Skatteetaten i 2020.

Det bekrefter han.

– Jeg kan ikke huske at det skjedde noen ting med Skatteetaten det året, sier han.

Rettsforhandlingene er i gang. Berit Reiss-Andersen, som forsvarer John Carew, skal stille spørsmål til Per A. Flod

Da tar retten lunsjpause til 12.30. Etter pausen skal forsvarer Berit Reiss-Andersen stille spørsmål til Per A. Flod.

I svaret til Skatteetaten ber Flod om innsyn i Skatteetatens opplysninger, noe som delvis innvilges. Videre viser han til skatteavtalen mellom Storbritannia og Norge. Flod ber Skatteetaten kontakte skattemyndighetene i Storbritannia for å avklare hvilket land Carew er skattepliktig til.

– I klartekst skriver jeg at his Norge og Storbritannia greier å bli enige om hvor han skal skatte, vil John betale sin skatt til det landet. Men Skatteetaten vil ikke ta den avklaringen, sier Flod.

Aktor spør Flod om et brev fra Skatteetaten, send i 2019, hvor de på nytt skriver at de mener John Carew har oppholdt seg mer enn 183 dager i Norge. Dette baserer de på kartlegging av Carews bankkortbruk.

– Diskuterte du kortbruken med Carew? Ragna Flækøy Skjåkødegård i Økokrim.

– Det har jeg helt sikkert gjort. Vi diskuterte alle brevene vi fikk av Skatteetaten, svarer Flod.

Flod og aktoratet kommer inn på skatteavtalen mellom Storbritannia og Norge, som blant annet har til hensikt å forhindre dobbeltbeskatning.

Flod mener avtalen åpner for at John Carew fortsatt kan være skattemessig bosatt i Storbritannia – selv om han har oppholdt seg i Norge i mer enn 183 dager – fordi det var der han hadde sitt «sentrum for livsinteresser». Dette er et skattejuridisk uttrykk som enkelt forklart betyr hvor man har sine sterkeste personlige og økonomiske forbindelser som jobb, bolig og familie.

– Hva har du forklart Carew om hva «sentrum for livsinteresser» betyr? spør Ragna Flækøy Skjåkødegård i Økokrim.

– Det er der han har sine økonomiske og mest personlige forhold. Det har vi diskutert, og på det tidspunktet sa John at det ikke var aktuelt å flytte tilbake til Norge, svarer Flod.

I 2018 fikk Carew et varsel fra Skatteetaten om at de ville kontrollere hans skattefastsettelse.

I brevet skriver etaten at de mener Carew har oppholdt seg for mange dager i Norge.

– Det var helt ny informasjon for meg, sier Flod.