– Det tar år å bygge opp, men dager å rive ned

Laksegiganten Lerøy mener tilgangen til det japanske markedet er i fare, mens Skjervøy frykter fremtiden.

KAN BLI PERMITTERT: – Jeg er veldig bekymret for fremtiden, sier Kanjanaporn Arntzen som fileterer laks i Lerøy Aurora sin fabrikk på Skjervøy. Hun er en av 158 ansatte på laksefabrikken som har fått permitteringsvarsel.
Publisert:

Fiskekassen ruller frem mot henne på transportbåndet. Hun folder resolutt plastposen over laksen i kassen, bevegelsen skjer fort og rutinert. Hun trykker på skjermen, og ut kommer etiketten med de japanske bokstavene. Hun klistrer den på kassen.

– Jeg har jobbet her i 11 år, og jeg har aldri opplevd å bli permittert før i år, sier Kanjanaporn Arntzen.

På Skjervøy i havgapet mellom Tromsø og Alta har laksegiganten Lerøy Aurora spesialisert seg på å produsere og levere laksefileter av høy kvalitet til Japan.

– Laksen vår blir spist over nesten hele Japan. Det er den ypperste kvaliteten, og den blir slaktet og bearbeidet her på Skjervøya. Men det er i fare nå, sier daglig leder Kurt-Einar Karlsen i Lerøy Aurora.

– Det tar år å bygge opp, men dager å rive ned.

Les på E24+

Over tusen kan bli permittert: Dette må du vite om laksestriden

– Vi er i ferd med å prise oss ut av markedet

Regjeringa vil at laksenæringa betaler mer i skatt enn de gjør i dag. Derfor foreslo regjeringa i september å innføre grunnrenteskatt på lakseoppdrett.

Forslaget legger opp til at skatten skal baseres på de flytende spotprisene på laks. Men størstedelen av laksefiletene selges på langsiktige kontrakter med fast pris, som ofte er lavere enn spotprisen.

USIKKERHET I MARKEDET: Den største utfordringa er at lakseskatten har skapt en uforutsigbarhet som gjør det umulig å inngå nye kontrakter, mener daglig leder Kurt-Einar Karlsen i Lerøy Aurora AS.

Ifølge laksenæringa risikerer selskapene derfor å betale skatt av inntekter de ikke har. Regjeringa vil også at lakseskatten trer i kraft 1. januar 2023.

– Dessverre er våre japanske venner ved å se seg om etter andre løsninger, og det er dramatisk for oss, sier Lerøy Aurora-sjefen, som understreker at den største utfordringen er uforutsigbarheten.

Lerøy Aurora har prøvd å selge laksefileter til Japan med en høyere fastpris enn vanlig for å regne inn uforutsigbar skatterisiko, men kundene i Japan vil ikke kjøpe laksen til høyere pris.

– Vi er i ferd med å prise oss ut av markedet. Realitetene er at markedsandelene våre er på vei til å fordufte, og leverandører fra andre land som Chile og Færøyene står mer enn klar til å ta over, sier Karlsen.

– Dramatisk

De siste ukene har lakseselskapene Salmar og Lerøy gitt 1.190 laksearbeidere varsel om permittering – 158 av dem på Skjervøy.

– Vi kan ikke som arbeidsgiver lønne ansatte for å sitte i kantina. Vi må ha arbeid å tilby våre ansatte. Det har vi ikke så lenge vi ikke har kontrakter. Slik er spillereglene i arbeidslivet, sier Karlsen.

Lerøy Aurora har også lagt et svært utbyggingsprosjekt på Skjervøy på is.

– Vi kan ikke investere en halv milliard med en så stor risiko som henger over oss nå. I verste fall hadde den laksefabrikken blitt stående tom. Dette har ringvirkninger som er veldig dramatiske for Skjervøy og for hele Nord-Troms, sier Karlsen.

– Noen har unger, noen har masse lån

Enn så lenge hopper laksen i ventemerdene i havet utenfor fabrikken, og i fileteringshallen kutter arbeidere kjapt og presist hodene av nyslaktet laks som blir sendt videre på transportbåndet.

– Vi klarer å ha et høyere utbytte når vi selv kutter hodet av fisken enn når maskinen gjør det. Det blir mer kjøtt på fileten, forteller Thord Sørgård som er linjeleder i Lerøy Aurora på Skjervøya.

VISER FREM: – Det er Japan-kontrakter vi produserer nå, sier Thord Sørgård som er linjeleder i laksefabrikken til Lerøy Aurora på Skjervøya.

Han merker likevel at tankene er et annet sted hos både seg selv og kollegene. Den gamle iveren er ikke lenger den samme, forteller han.

– Hvis jeg blir permittert mister jeg nesten 40 prosent av inntekten min. Det er bekymringsfullt, sier han.

Også Kanjanaporn Arntzen er bekymret. Hun jobber i filetering og har vært ansatt i Lerøy Aurora i 11 år.

– Laksen betyr mye for lokalsamfunnet. Jeg er fra utlandet, hva skal jeg gjøre her uten jobben min på Lerøy? spør hun.

Nå vurderer hun å finne en annen jobb – eller en ekstrajobb.

KURS MOT JAPAN: Kanjanaporn Arntzen printer etiketter og klistrer dem på fiskekassene. Denne sendinga skal til Japan.

– Mine kolleger spør meg: Hva skjer? Har du hørt noe mer? Jeg må bare trøste dem. Folk er veldig bekymret. Noen har unger, noen har masse lån. Noen skulle ut å reise, men det må de avlyse, sier hun.

Som ringer i vannet

Hele øya merker konsekvensene av lakseskatten, enda den ikke har blitt vedtatt ennå.

– Vi bor under 3.000 mennesker i Skjervøy kommune. Når vi blir permittert og aktiviteten tas ned, og vi ikke skal utbygge den nye filetlinjen til 460 millioner kroner, så vil det berøre hele samfunnet. Det får så store ringvirkninger for leverandører, for handelsstanden, for alle, sier Stig Roar Johansen som er hovedtillitsvalgt og jobber med lasting på laksefabrikken.

– Vi håper regjeringa snur på forslaget før skadene blir altfor store, sier hovedtillitsvalgt Stig Roar Johansen. Han jobber med lasting i Lerøy Aurora på Skjervøya.

Flere lokale entreprenører har mistet millionkontrakter med Lerøy på Skjervøy, etter at laksekjempen kansellerte planene om å bygge ut filetfabrikken.

Lenger bort i gata ligger Mikalsen Installasjon, en lokal elektrikerbedrift med 13 ansatte. Bedriften skulle levere elektroinstallasjon både til nybygget og filetlinjen på den planlagte fabrikken.

– Vi var i ferd med å ansette folk, men det måtte vi bare skrinlegge. Vi hadde en kontrakt på bortimot 10 millioner. Nå mister vi fem mann, sier Hans Christian Mikalsen, som er tidligere sjef i familiebedriften.

MISTA MILLIONER: Mikalsen Installasjon på Skjervøya skulle ansette flere folk for å gjennomføre en millionkontrakt på elektroinstallasjon til en ny laksefabrikk på øya, forteller gamlesjefen Hans Christian Mikalsen. Nå er prosjektet lagt på is.

Rundt 30 prosent av omsetningen til bedriften går til lakseindustrien i Skjervøy, forteller han.

– Vi er en såpass stor bedrift at vi er veldig avhengige av at lakseindustrien går godt, sier han.

Klesbutikken tør ikke kjøpe flere klær

Få hundre meter unna elektrikerbedriften ligger klesbutikken til Aina Isaksen. Hun kaller krisen på øya verre enn corona.

– Det er noen familier hvor både far og mor jobber i Lerøy og har fire barn. De kommer ikke ned og kjøper klær her hvis de blir permittert. Jeg er kjempeusikker på fremtida til butikken, sier hun.

Over fem prosent av befolkninga i Skjervøy kommune er ansatt i Lerøy, og nær halvparten av innbyggerne jobber direkte eller indirekte i sjømatnæringa.

MINDRE SALG: Aina Isaksen driver klesbutikken Aina på Skjervøya. Hun er redd for at permitteringene betyr mindre salg i butikken. – På et lille tettsted som Skjervøy så er vi totalt avhengige av hverandre. Vi har ikke råd å miste noen, sier hun.

Isaksen er ikke sikker på at hun tør å kjøpe flere klær til butikken etter permitteringsvarslene til Lerøy.

– Kundegruppen min blir mindre, og de vil kjøpe mindre. Jeg blir å merke det. Alle næringsdrivende på Skjervøy blir å merke det. Det blir roligere tider, og vi må skjære ned, sier hun.

– Det mener jeg, det mener Vedum, og det mener Støre

Mørket legger seg tidlig over fiskeværet i mørketida. På rådhuset er ordfører Ørjan Albrigtsen (KrF) fortsatt på jobb.

– Det som skjer nå er rett og slett trist for Skjervøy-samfunnet. Havbruksnæringa har bidratt til en positiv utvikling her. Den har skapt optimisme og arbeidsplasser, og unge flytter tilbake, sier han.

Han avviser at det lille øysamfunnet har blitt for avhengige av lakseindustrien.

– Mange sier at vi har blitt for avhengige av sjømatnæringa, at vi har blitt sårbare. Men hvis ikke vi på Skjervøy skal leve av sjømat og havet her, hva skal vi da gjøre?

STØTTER LAKSENÆRINGA: – Jeg tror ikke det er noen som har sagt at laksenæringa ikke kan og skal bidrar mer, men det er måten grunnrenteskatten er utforma på som er utfordrende for oss, sier ordfører i Skjervøy kommune Ørjan Albrigtsen (KrF).

Ordføreren mener at regjeringa har hastebehandlet et forslag som er dårlig utredet.

– Det må være et arbeidsuhell. Vi vil ikke sende fisken rundt til andre land. Vi ønsker at videreforedlingen skal skje her, på Skjervøya, på kysten. Det mener jeg, det mener Vedum, og det mener Støre, slår han fast.

Fredag møtes regjeringa og laksenæringa

I havnen foran laksefabrikken seiler en brønnbåt av gårde. Den har nettopp levert tonnevis av laks – som skal slaktes, fileteres, pakkes og sendes til Japan. Men transportbandene på laksefabrikken på Skjervøy risikerer å stanse på nyåret.

Fredag møter finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran laksenæringen for å diskutere lakseskatten. Daglig leder Kurt-Einar Karlsen håper det betyr at det kommer løsninger på bordet – og at forslaget utsettes.

– Jeg håper vi kan sette oss ned sammen med regjeringa nå, og bli enige om at vi utsetter forslaget om grunnrenteskatt til 1. januar 2024. Så bruker vi tiden på å få til en god prosess om høyere beskatning for laksenæringa så vi unngår uforutsigbarhet, sier han.

FULL AV FISK: Brønnbåten har nettopp levert tonnevis av laks til Lerøy Aurora på Skjervøya.
Publisert:
Gå til e24.no