IMF om norsk næringseiendom: – Risikoen vokser

Norske banker mener at de er på trygg grunn når det gjelder lån til næringseiendom, til tross for at IMF mener prisvekst og lavere inntjening kan gi en smell. 

KOMFORTABLE MED NÆRINGSEIENDOM: Finansdirektør i DNB, Kjerstin R. Braathen, sier at god utvikling i norsk økonomi bidrar til at de føler seg komfortable med eksponeringen innenfor næringseiendom.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:

Da Det internasjonale valutafondet (IMF) denne uken kom med sin årlige gjennomgang av norsk økonomi, var risikoen knyttet til næringseiendom noe av det fondet pekte på.

Prisene på næringseiendom har steget jevnt og mye de siste tiårene, og en nedtur vil kunne ramme bankene hardt, advarte IMF. Derfor bør Norge følge nøye med på utviklingen, påpeker fondet.

– Risikoen vokser i markedet for næringseiendom der prisene har økt vesentlig. Prisveksten har vært spesielt høy blant førsteklasses eiendommer i Oslo, hvor avkastningen nå er lavere enn i mange andre store europeiske byer, skriver IMF i sin rapport.

IMFs vurdering er på linje med vurderingene fra Norges Bank, som peker på prisveksten innen næringseiendom som et risikomoment for finansiell stabilitet. Finanstilsynet mener at prisveksten har økt fallhøyden, men at det ikke er noe rødt flagg – ennå.

IMF trekker frem at norske banker har betydelig eksponering for næringseiendomslån.

– I denne sammenheng støtter vi økningen i det motsykliske kapitalbufferkravet fra slutten av 2019. I tillegg bør myndighetene fortsette sine anstrengelser for å rette opp mangler på tilgjengelige data for næringseiendom, noe som hemmer nøyaktigheten i vurderingene av risikoen, skriver IMF.

Over 40 prosent av utlånene fra banker og finansforetak går til næringseiendom, ifølge den ferskeste utgaven av Norges Banks pengepolitiske rapport.

«Det har vært en markert prisstigning i markedet for næringseiendom over lengre tid. Prisene er på historisk høye nivåer. Det har bidratt til oppbygging av finansielle ubalanser», skrev Norges Bank i pengepolitisk rapport.

(saken fortsetter under figuren)

STIGENDE PRISER: Norges Banks indeks over realpriser på næringseiendom i Oslo.

Foto: Norges Banks pengepolitiske rapport 1/19

Ikke så mange skyer i horisonten

Nordea sier at de er ganske avslappet rundt prisveksten for næringseiendom, og at de ikke er mer urolig nå enn for fem eller ti år siden.

Les også

IMF er bekymret for høy gjeld og overprisede boliger i Norge

– Vi ser ikke så mange skyer i horisonten. Næringseiendom er gjerne et speilbilde på makrosituasjonen. Så lenge arbeidsledigheten er lav, så trenger bedriftene næringseiendom, sier Thomas Due, som er sjef for næringseiendom i Nordea.

Han sier at lavere belåningsgrad gjør at risikoen i markedet er redusert.

– Mens belåningsgraden lå på 75 til 80 prosent for fem-ti år siden, så er de nå rundt 60 prosent. Det er en villet utvikling fra både bankene og låntagernes side, som gir økt takhøyde for høyere renter og dårligere tider i norsk økonomi.

Tall fra Malling & Co viser at yieldnivået, altså inntjeningen fra å eie næringseiendom, har falt de siste årene – særlig i Oslo. Det mener Due ikke er et stort problem.

– Vi ser samtidig at leienivået har gått opp, og at arealledigheten i Oslo har gått ned fra syv-åtte prosent til fem. At yieldene har gått ned må ses i sammenheng med at rentene har gått ned. Fremover tror vi ikke yielden skal falle videre, men heller ikke gå særlig opp, sier Due.

Les også

Flere leier næringseiendom der prisene er høyere

– Trygg havn

DNB sier de er komfortable med egen eksponering for utlån innenfor næringseiendom.

– Utviklingen i norsk økonomi er solid og aktivitetsnivået er høyt. Investeringene øker både i fastlandsøkonomien og de oljerelaterte næringene, sier finansdirektør Kjerstin Braathen.

Norges Bank har satt opp renten to ganger det siste året, og har varslet flere rentehevinger i år.

– Selv om det er ventet en moderat renteoppgang, så er det fortsatt utsikter til lave renter i lang tid. Rentenivået er naturligvis viktig for prisutviklingen på næringseiendom. Vi nevner også at belåningsgraden på norsk næringseiendom har falt de siste årene.

Les på E24+ (for abonnenter)

Eiendomsgigantene har vært stabile børsvinnere i årevis. Nå stålsetter de seg for renteøkninger og økonomisk krise

– Mange ser på Norge som en trygg havn, ettersom den politiske situasjonen er langt mer oversiktlig enn i andre deler av Europa, uttaler Braathen.

Fra desember skjerper Finansdepartementet kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2 til 2,5 prosent, for å gjøre bankene mer robuste for utlånstap, noe IMF støtter.

Les også (+): Hva er motsyklisk kapitalbuffer?

– Vi opplever at beslutningen om å øke bufferen nettopp handler om den gode utviklingen i norsk økonomi og prinsippet om å bygge buffere i gode tider.

DNB har stort sett lånt ut penger til næringseiendom i Norge.

Les også

Inntjeningen for næringseiendom faller

Øker nedbetalingskrav

Danske Bank sier at de har tatt grep for å unngå for høy risiko.

– Vi i Danske Bank er i likhet med IMF meget oppmerksomme på de lave yieldnivåene, og har derfor over en lengre periode redusert belåningsgradene og innført høyere krav til avdrag, sier pressesjef Øystein Schmidt.

Han sier at de årlig gjennomfører en revurdering av alle våre engasjementer, og de kjører ulike analyser og stresstester av porteføljene innen næringseiendom.

– Oppsummert kan man si at risikoen her kan karakteriseres som meget akseptabel.