Nordea merker fastrenterush blant bedrifter: – Et omfang jeg ikke kan huske å ha sett

Rentehopp i Norges Bank, brexit-kaos og internasjonal usikkerhet får bedrifter til sikre seg mot rentesjokk. Nordea-topp melder om rekordstor pågang for å inngå sikringsavtaler.

– Det startet hos oss i begynnelsen av juni. Da begynte veldig mange kunder å rentesikre. Det var et slikt omfang som jeg ikke kan huske å ha sett før, sier Nordeas direktør for bedriftsmarkedet, Jon Brenden, som har 33 år bak seg i banken.

Blant Nordeas bedriftskunder er det nå mange som vil låse inn rentekostnadene på sine lån. Dette gjøre ved å inngå såkalte rentesikringsavtaler, i praksis en form for fastrente.

Oppgangen i bedrifter som inngår rentesikringsavtaler er på 46 prosent hos Nordea så langt i år, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor (fra årsskiftet til 10. september), viser bankens tall.

– Det virker som det på mange måter er mer veloverveid enn tidligere. Mange bedrifter har brukt lang tid, fulgt med på renten og når sommeren kom ble det en ketchupeffekt, sier Brenden.

Sikrer seg mot rentesjokk

Blant kundene som har inngått rentesikringsavtale, som i praksis gir bedriften en fastrente istedenfor flytende rente, er kommunikasjons- og teknologinettverket The North Alliance (NoA).

De har inngått sikringsavtaler på rente og valuta for å redusere risikoen så mye som mulig på sine lån og renter, forteller finansdirektør Lars Kreken.

– Det handler om det internasjonale bildet og usikkerheten om både renter og valuta. For oss er det et ønske om heller å fokusere på vekst og marginer enn å bruke tid på å optimalisere balansen vår, sier han.

I finansmarkedene har handelskrigen mellom USA og Kina, brexit og nedkjølingen i verdensøkonomien bidratt til usikkerhet og kraftig fall i internasjonale renter.

Norske kroner har blitt dratt med i dragsuget, og svekket seg til historisk svake nivåer. Samtidig har rentene i det norske pengemarkedet steget i takt med at Norges Bank har satt opp styringsrenten.

– Generelt er det større grad av usikkerhet, fordi det er mange faktorer som spiller inn. Alt fra internasjonal storpolitikk til lokale forhold slår inn ganske mye. Det øker verdien av å sikre oss på renter og valuta, sier Kreken.

Virksomheten, som eies av oppkjøpsfondet Norvestor, har sin inntjening i flere land, mest i Norge, Sverige og Danmark, men også i Polen og USA.

Sikringsavtalene har selskapet hatt siden fjerde kvartal i fjor.

– Vi er et vekstcase og har sånn sett behov for finansiering for å vokse slik at sammensetningen av balansen er viktig for oss. Med private equity-selskap som majoritetseier har vi tilgang til kapital, men fremmedkapital og tilhørende sikring av renter og valuta vil uansett være viktig for oss, sier han.

Renteuro og brexit

En av forklaringene på at bedriftene nå vil låse inn sine rentekostnader er de anser at sannsynligheten for rentefall er mindre enn at renten går andre veien, tror Brenden.

– Mange bedrifter har blitt mer profesjonelle. De ser hva som skjer ute i verden, med usikkerheten om brexit og lange renter som gikk mye ned, og sikrer seg mot risiko.

Den store økningen i rentesikring skjer samtidig som Norges Bank har satt opp rentene, i motsetning til mange andre sentralbanker.

– Vi er litt motstrøms. Norges Bank setter opp renten, mens resten av verden setter ned eller har negative renter, sier Nordea-direktøren.

Sentralbanksjef Øystein Olsen satt nylig opp styringsrenten opp for fjerde gang på et år. Samtidig har de store sentralbankene i Europa og USA begynt å kutte sine renter.

Det betyr at lånekostnadene er på vei oppover for norske husholdninger, men også for mange bedrifter.

Tar seg råd

Brenden tror også valget om å låse inn rentekostnadene henger sammen med at det går bra i norsk næringsliv.

– Da kan man ta slike grep, fordi man betaler noe i forkant for å sikre seg.

Ifølge Nordea-direktøren er det en overvekt av eiendomsselskaper som inngår rentesikring.

– Det har blitt mer transparent om hva som inngår i en slik avtale. Det er veldig åpent for bedriften hva dette koster. Det er viktig for oss at dette er bedriftenes valg. Vi sier ikke hva du bør gjøre, men legger frem fordeler og ulemper.