Forsvarer norsk forskning
Både forskere og næringsliv mener avkastningen av norsk forskning er god, og at OECD tar feil.
- Avkastningen av norsk forskning er rimelig god, sier forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han er i ferd med å vurdere stimuleringsordningen SkatteFUNN. Den gir bedriftene rett til å trekke fra inntil 800 000 kroner av sine forskningsutgifter i skatten.
- Foreløpige tall tyder på at avkastningen for bedriften selv av at den forsker mer, er rundt 12 prosent. Dette samsvarer rimelig bra med andre studier, sier Cappelen.
Lite forskning
Forskere, forskningsbyråkrater og næringslivet rister på hodet over budskapet i OECDs siste landsrapport for Norge. OECD måler at det er lite offentlig og privat forskning i Norge, og at næringslivet skårer lavt i nyskaping som følger av forskningen.
- Når Norge i utgangspunktet ligger lavt i forskning, bør avkastningen av å forske mer være god, sier Cappelen.
Adm. direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd tar også kraftig til motmæle:
- OECDs antydning om lite utbytte fra norsk forskning er svakt begrunnet og er i motstrid til helt nylige evalueringer av norsk næringsrettet forskning, sier han.
Også næringsorganisasjonen Norsk Industri (NI) reagerer.
Overlever ikke
- Vi er sterkt uenig i OECDs påstand! Norsk industri kan ikke overleve uten forskning. Vi har mange bedrifter som dokumenterer forskningens betydning, for eksempel Helly-Hansen Spesialprodukter, hele Kongsberg-miljøet og bedriftene på Raufoss, sier forskningssjef John Vigrestad i NI.
Hallén mener det glipper i selve målingen.
- OECD-rapporten undervurderer faktisk norsk næringslivs innovasjonsevne. Mye av denne er slik at den ikke godt fanges opp av de måleinstrumenter eller indikatorer OECD bygger på. Norske bedrifter er gode på å omstille seg og drive markedsdrevet innovasjon.
