Bunnpris vil ikke ha konkurransehjelp: – Da blir vi som landbruket

Den 20. november kommer dommen fra Konkurransetilsynet på hvor store prisforskjeller det er mellom Norges største leverandører og dagligvarekjedene, men landets minste kjede vil ikke ha hjelp fra myndighetene.

Christian Lykke er styreleder i dagligvarekjeden Bunnpris, og sønn i familien Lykke som startet og eier kjeden.

Sindre Hopland
Publisert:,

– Det er ikke topp å være minst, vi må bare gjøre vårt for å bedre den posisjonen vi har, men vi vil ikke ha noen offentlig hjelp. Da blir vi som landbruket. Vi vil fortjene vår markedsandel, sier Christian Lykke, styreleder og eier i Bunnpris-kjeden.

Dagligvarekjeden styrer 3,6 prosent av markedet, ifølge de siste tallene fra analyseselskapet Nielsen.

Utspillet fra Lykke kommer i forbindelse med et innspillsmøte holdt i Nærings- og fiskeridepartementet mandag hvor aktørene fikk mulighet til å lufte sine meninger for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med stortingsmeldingen om bransjen som er på vei.

– En salgs gulftstat

Man kom naturlig nok inn på de potensielle forskjellene i innkjøpsforskjeller som har stått sentralt i debatten, hvor Coop på nytt uttalte at Ica i sin tid hadde over fem prosent forskjell i innkjøpspriser sammenlignet med Norgesgruppen.

De to minste aktørene i norsk dagligvare, Bunnpris og Kolonial.no, ser svært forskjellig på prisdebatten, noe som også kan ha med å gjøre at de kjøper inn fra forskjellige grossister. Bunnpris har et samarbeid med Norgesgruppen, og Kolonial med Rema.

Bunnpris-topp Lykke sier onsdag at fjerning av importvernet ville vært en «quick fix» av markedet slik det er i dag. På den måten kunne den vesle kjeden kjøpt inn varer fra utlandet.

– Vi er en slags gulftstat i nord. Den store elefanten i rommet er importvernet, sier Lykke med henvisning til at vi betaler mer enn vi egentlig trenger for dagligvarer.

Lykke og Bunnpris byttet i 2017 grossist fra Rema til Norgesgruppen, og sier de fikk rundt én prosent bedre innkjøpsbetingelser i bytte.

– Det er få aktører som vet bedre enn oss hvordan prisforskjellene er. En prosent er mye i dette markedet, men å snakke om over fem prosent forskjell, det var i hvert fall ikke forskjellen mellom Rema og Norgesgruppen for vår del.

Til sammenligning har Kolonial.no uttalt til Aftenposten at de har rundt syv prosent dårligere betingelser enn Norgesgruppen.

TREKKER PÅ SMILEBÅNDET: Kolonial.no-sjef Karl Munthe-Kaas.

Mattis Sandblad

– Handler ikke om like priser

I løpet av møtet med næringsministeren fikk hele dagligvarebransjen luftet sine tanker om hva de ønsker for bransjen, og hvordan den eventuelt kan endres.

Karl Munthe-Kaas, daglig leder i Kolonial.no, trekker på smilebåndet av Bunnpris sin uttalelse om at forskjellen i innkjøpspriser mellom Rema og Norgesgruppen var på én prosent.

– Vi får se da. Det kan nok ha noe med at Bunnpris sine innkjøpsbetingelser gjennom Norgesgruppen ikke blir noe bedre med denne prosessen. Det blir i så fall Kolonial, Rema og Coop som vil tjene på dette, sier Munthe-Kaas.

Rema mener i likhet med Kolonial.no at det er viktig å få frem at det ikke er like priser man ønsker å oppnå, selv om begge har vært positive til et forbud mot prisdiskriminering.

– Ingen etterspør like priser, men vi vil at prisene skal kunne forklares og dokumenteres av leverandør, uttalte Mette Fossum, kommunikasjonsdirektør i Rema 1000.

Både Kolonial og Rema mener essensen videre blir at konkurranseloven tolkes hardere enn den gjør i dag, slik at prisforskjellene blir sett på som ulovlige.

Den «skjulte» matvarekrigen: Kampen som kan endre dagligvarebransjen

Tøffere debatt

Norgesgruppen, dagligvarens største aktør, var også til stede ved kommunikasjonsdirektør Per Roskifte.

Han sa under sitt innlegg «at ingen er tjent med dagens debattklima», som har blitt tøffere den siste tiden da man nærmer seg en konklusjon fra Konkurransetilsynet og næringsdepartementet.

– For konkurransens del er det fint om vi får en mer forutsigbar fremtid, vi må bruke all vår tid på kundene våre, for politikk og lobbyvirksomhet er ikke spesielt produktivt i lengden, sier Roskifte.

– Vi opplever i motsetning til en del andre at konkurransen er sterk, men målet vårt er at myndighetene ser på hele totalmarkedet, vi mener det er mye som skjer utenfor butikker, og de særnorske rammevilkårene må legges til grunn når man snakker om matpriser, uttalte Norgesgruppen-direktøren.

MØTTE BRANSJEN: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Terje Bendiksby / NTB scanpix

Isaksen: – Kanskje ingen blir fornøyde

Samtidig som Konkurransetilsynet kommer med sin rapport den 20. november om prisforskjeller, kommer stortingsmeldingen om dagligvaren fra Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av våren 2020.

– Vi vil samle trådene i den diskusjonen som har pågått i 10–15 år, få ned noen baller fra luften og satt punktum i noen debatter, sier Isaksen om meldingen.

Han forklarer at han håper de klarer å lage en så bred stortingsmelding som mulig, politisk sett, slik at den kan leve videre uavhengig av hvilken regjering som sitter med makten.

Under onsdagens møte sa Isaksen at de vil se på mer enn bare konkurransen og prisforskjellene i kjedemarkedet, men også på storhusholdningsmarkedet og butikktetthet, som Forbrukerrådet ytret et ønske om at man undersøker.

– Tror du stortingsmeldingen vil være kontroversiell for deler av bransjen?

– Det er helt åpenbart at alle aktørene ikke vil få en stortingsmelding de vil være fornøyd med tiltakene i. Det kan også hende at ingen blir fornøyd, sier Isaksen som gjentar følgende budskap:

– Men det er all grunn til å stille spørsmål ved konkurransen i dagligvaremarkedet.