I ENDRING: Tradisjonell industri går gjennom en metamorfose. Her ser vi, for illustrasjonens skyld, Yaras gjødselsproduksjonsanlegg på Herøya i Porsgrunn.

Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix
Det Nye Norge

Det nye Norge, kommentar av Kimberly Lein Mathisen: Industri 4.0: Produsenter har en lys tid i vente

Fabrikkene våre er ikke som før. Vi har alle hørt det, og industrien selv merker det på kroppen; det skjer en revolusjon på fabrikkgulv over hele verden.

  • Kimberly Lein-Mathisen
    Kimberly Lein-Mathisen er administrerende direktør i Microsoft Norge. Hun ble ansatt i stillingen i 2016. Hun kom da fra rollen som administrerende direktør i Orkla Home & Personal Care.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det skjer ikke et sekund for tidlig. Foreløpige tall for 2016 viser ifølge Norsk Industri sin Konjunkturrapport 2017 en nedgang på både eksport og hjemmemarkedet. Lavere investeringsaktivitet på norsk sokkel, lavere ordreinngang har satt spor på norske fabrikkgulv.

Vi har lest om oppsigelser, permitteringer i leverandørbedriftene på hjemmebane, mens den svake utviklingen på eksportmarkedene har overrasket oss, gitt forventningen om at en svakere kronekurs vil gi løft for tradisjonelle eksportbedrifter.

Mindre skipsbygging, økonomisk og sosial uro har imidlertid hatt større betydning for en sektor som fra før er sårbar overfor konjunkturer og sterk konkurranse.

Parallelt har fremveksten av maskinlæring, avansert analyse kombinert med kraften fra skyteknologi, markert et unikt punkt i industrihistorien. Det økende antall sammenkoblede enheter skaper enorme mengder data.

På tvers av alle sektorer begynner vi nå å se virksomheter investere i utstyr og software som lar denne dataen flyte mellom ulike plattformer, mennesker og forretningsprosesser for å skape nye datadrevne inntektskilder. Vi nå har eksempler på «connected vessels, connected cars, connected pumps and even connected cows». Hva blir det neste?

For å gjøre Industri 4.0 til en realitet må industrien omstille seg, og det innebærer å oppgradere tiår med investeringer, oppdatere IKT sikkerhet og utvikle og tiltrekke fremtidens arbeidskraft.

Dette skjer ikke over natten.

Det kan ta måneder og år å komme i gang med digital transformasjon. I en undersøkelse IDC nylig presenterte, oppgir 70 av produsentene at de vil starte digitaliseringen i produksjon og prosesser innen 2020. Etter min mening går dette ikke fort nok.

Norge, som høykostland, må omfavne innovasjonen som skjer og bevege seg raskere å utnytte mulighetene i dem. I takt med at produktenes livssyklus blir kortere, og selskapenes egne forretningsmodeller må fornyes, må også fabrikkene holde takt med endringene.

Det kan ta måneder og år å komme i gang med digital transformasjon

Hvis man trenger inspirasjon kan jeg sterkt anbefale et besøk til Hannover Messe, verdens ledende teknologimesse, som gikk av stabelen i slutten av april.

De 26 fabrikkhallene i den tyske industribyen kokte av over 200.000 bedriftsledere og teknointeresserte som ville oppleve hvordan de siste industrielle fremskrittene som maskinlæring, kunstig intelligens, mixed reality og roboter gjør en reell forskjell på fabrikkgulvene verden over. Maskinene jobber med scenarioer som ikke eksisterte for fem år siden.

For meg, som har tilbrakt mange år i industrier som produserte forbrukerprodukter og legemidler, før jeg tok over rollen som administrerende direktør i Microsoft Norge i oktober, var Hannover Messe en inspirerende opplevelse.

Som ung ingeniør i Procter & Gamble sine fabrikker lærte jeg om hvordan mennesker gjennom nøye observasjoner av maskiner og manuelle målinger kunne forutse eller forebygge nedetid og produksjonsproblemer.

En dag på Hannover Messe gjør det mulig å se hvordan IoT og maskinlæring kan gi resultater som langt overgår fortidens metoder, som krevde stor grad av menneskelig tilstedeværelse.

Jeg tror ikke at mennesker kommer til å være overflødige i fremtiden. Men trendene som ble presentert på industrimessen pekte i tydelig retning av at fabrikkarbeidet ikke lenger vil være som det en gang var. Mange av endringene er til det bedre, og mange kan hjelpe Norge bli mer konkurransedyktig i «intelligent» produksjon.

Dersom jeg skal oppsummere de mest relevante trendene fra årets Hannover Messe, er det første som slår meg at

EcoLabs utnytter IoT for å tilby tjenester som reduserer vannforbruket i produksjonen, TetraPak som bruker IoT, maskinlæring og mixed reality for kvalitetssikring i produksjonen, og er i gang med å koble sin globale maskinpark sammen for å gi kundene unik innsikt.

I utgangspunktet har industrien tatt i bruk teknologi for å effektivisere operasjoner, men underveis har de oppdaget nye forretningsmuligheter.

En av Gartner’s Top 10 Strategic Technology Trends for 2017, er en digital tvilling. Dvs en virtuell modell av en fysisk ting, som kan være et produkt, prosess eller tjeneste.

Ved å bruke data fra IoT sensorer i den fysiske verden kan en digital tvilling brukes til å simulere situasjonen i den virkelige verden. Hololens, mixed reality-brillene fra Microsoft, redefinerer hva en digital tvilling er.

Industri er ikke som før. Vi ser bedrifter utvikle nye forretningsområder i takt med at de digitaliserer og automatiserer. Det siste året har vi sett at flere av Norges industrilokomotiver ta de første stegene inn i en ny sfære

Heisprodusenten ThussenKrupp viste i år frem hvordan serviceteknikerne deres kan gjennomføre en befaring allerede før de er på plass for et oppdrag. Gjennom Hololens kan de vurdere behovet og konsultere eksperter som kan samarbeide om løsninger på komplekse problemstillinger. Prosesser som før tok to timer løses nå på under 20 minutter.

Ifølge en studie publisert i Harvard Business Review, oppgir 75 prosent av virksomhetene at deres fremtidige suksess avhenger av samhandling mellom menneskelig og kunstig intelligens.

Sandvik Coromant produserer maskiner og verktøy til den globale metallindustrien. Selskapet har digitalisert og analysert årevis av dybdekunnskap om sine produkter, i en digital plattform som alle de ansatte har tilgang til. Når en kunde kontakter kundeservice om et problem med deres produkter, vil enhver kundeservicemedarbeider ha tilgang til bedriftens samlede innsikt.

Det betyr at alle er i stand til å gi personlig tilpasset rådgivning, finne raskere løsninger og oppnå mer fornøyde kunder. Her ser vi konturene av en hybrid arbeidsstyrke som utnytter hverandres komplementære egenskaper.

Industri er ikke som før. Vi ser bedrifter utvikle nye forretningsområder i takt med at de digitaliserer og automatiserer. Det siste året har vi sett at flere av Norges industrilokomotiver ta de første stegene inn i en ny sfære. DNV GL, Kongsberg, og Powell er alle eksempler på tradisjonsrike industrikonsern som gjennom sin egen digitalisering har skapt digitale plattformer som danner nye digitale økosystemer.

Ved å koble sammen systemer på tvers av hele verdikjeden- og invitere andre aktører til nye former for samarbeid- vil summen bli større enn de enkelte delene.

Når ytterligere flere bransjer tar i bruk de mulighetene for samarbeid som Industri 4.0 gir, blir det lettere å lage «digitale økosystemer» der man kobler sammen systemer på tvers av hele forsyningskjeden – noe som vil gi høyere effektivitet og produktivitet, og fremme innovasjon.

Revolusjonen på fabrikkgulvet kan dermed skape ringvirkninger av vekst og innovasjon, noe Norge virkelig trenger.

Her kan du lese mer om

  1. Det Nye Norge
  2. Digitalisering
  3. Microsoft
  4. Kunstig intelligens
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. «Alt som kan digitaliseres må digitaliseres»

  2. Teknologi for å supplere, ikke eliminere

  3. Betalt innhold

    Nå må Statoil være raskere på labben

  4. Annonsørinnhold

  5. Kongsberg og Wilhelmsen går sammen i digital logistikkallianse

  6. – I Norge har det vært en inflasjon i plattformbygging