Bjarne Skeie-selskap godtar Økokrim-bot på 85 mill.

Etter at Økokrim tok ut to tiltaler og ila bøter til TGS og E & P Holding i mars, har sistnevnte nå vedtatt forelegget.

STORAKSJONÆR: Investor Bjarne Skeie eier ifølge Brønnøysundregistrene 81 prosent av selskapet E & P Holding som nå har vedtatt Økokrim-boten på 85 millioner kroner. Arkivbilde.

Foto: Knut Falch NTB scanpix
Publisert:,

NB. Den tidligere direktøren i E&P Holding, som er tiltalt av Økokrim, bestrider på det sterkeste anklagen fra styreleder Knudsen. E24 beklager at hans tilsvar ikke kom med i den originale versjonen av denne saken.

I en melding fra Økokrim onsdag kommer det frem at selskapet E&P Holding har vedtatt forelegget på 85 millioner kroner, som selskapet fikk for grovt skattesvik.

Seismikkselskapet TGS har også fått en bot på 85 millioner kroner, men har så langt avvist anklagene og selskapet mener Økokrim-boten er uten grunnlag. Selskapet har tidligere skrevet at de mener de vil bli frikjent når saken blir belyst i retten.

TGS lar seg heller ikke påvirke av beslutningen til E&P Holdings, skriver finansdirektør Sven Børre Larsen i en sms til E24 i dag.

– Som vi meldte i begynnelsen av mars har vi meddelt til Økokrim at vi ikke vedtar boten, sier Larsen.

Økokrim ila bøtene i mars i år og tok samtidig ut tiltale mot to menn som hadde ledende stillinger i de to selskapene. Økokrim mener ifølge tiltalen at staten har hatt et tap på totalt 291 millioner kroner ved at den såkalte leterefusjonsordningen skal ha blitt misbrukt.

Hvis ikke TGS vedtar forelegget vil de formelt sett bli tiltalt før saken kommer opp.

– Denne saken er alvorlig fordi skattesviket omhandler et betydelig beløp og innebærer misbruk av leterefusjonsordningen for oljeselskaper, sier førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim i en uttalelse.

Eks-direktør fikk medhold i Jæren tingrett

Styrelederen i E&P Holding, Tom B. Knudsen, uttalte til Dagens Næringsliv den 12. mai at selskapet kom til å vedta boten, selv om fristen egentlig hadde gått ut. Han viste da til at man kan vedta et forelegg helt frem til den aktuelle rettsaken starter.

Onsdag bekrefter altså både Økokrim og E&P selv at selskapet formelt har vedtatt boten.

– Vi har godtatt boten fordi vi er enige i de faktiske forholdene Økokrim har beskrevet, sier Knudsen til E24 i dag.

Han legger likevel vekt på at selskapet ikke innrømmer å ha gjort noe feil.

– Dette er organsansvarsproblematikk hvor daglig leder har gjort feil. Boten betales som en konsekvens av dette, sier Knudsen.

At TGS fremdeles står fast på sitt har styrelederen i E&P ingen kommentar til.

Forsvareren til den tidligere direktøren i E&P Holding, som altså er tiltalt av Økokrim, opplyser at de på det sterkeste avviser styreleder Tom Knudsens anklage om at han gjorde en feil.

Forsvareren, advokat Morten B. Tidemann, viser til en dom fra Jæren tingrett fra mars i år. Der hadde Skeie og hans selskaper på den ene siden, og den tidligere direktøren og hans selskap på den andre siden gjensidig saksøkt hverandre.

I de totalt fire tvistene, krevde eks-direktøren honorar og bonus for seg og sitt selskap som han mente ikke hadde blitt utbetalt, mens Skeiegruppen gjorde krav mot eks-direktøren for uaktsomme handlinger i forbindelse med seismikkjøpet.

I dommen kommer det frem at Jæren tingrett «konkluderer med at X (anonymisert, journ.anm.) ikke er ansvarlig».

Retten skriver videre at det heller «ikke er en sterk (...) sannsynlighetsovervekt for at X skjønte at seismikkjøpet ikke gav rett til leterefusjon og heller ikke for at seismikkjøpet utelukkende var motivert av ønsket om å skaffe Skeie Energy midler til videre drift».

Rettssaken der tiltalen mot de to tidligere lederne og boten mot TGS vil bli behandlet er berammet i Oslo tingrett fra 22. januar neste år og skal etter planen ta 55 dager. Da er det altså TGS samt de to tidligere administrerende direktørene i både TGS og E&P Holdings som stilles for retten.

To henleggelser

Da Økokrims tiltale ble kjent i mars kom det samtidig frem at man hadde henlagt to siktelser i saken. Den ene siktelsen gjaldt en anklage om at TGS skal ha bedrevet markedsmanipulasjon, mens den andre gjaldt en anklage om skattesvik begått av «en mann fra Kristiansand». Det siste punktet gjaldt trolig Bjarne Skeie selv, som er storaksjonær i E & P Holding.

Skeie er altså ikke tiltalt personlig.

Bakgrunnen for sakskomplekset er en avtale som E & P Holding inngikk i 2009 om å kjøpe seismikk for rundt 900 millioner kroner over tre år fra TGS. Skeie-selskapet betalte delvis kontant og dels i form av selgerkreditt som inneholdt en rett for TGS til å omgjøre lånet til aksjer i E & P Holding.

E & P Holding skal ikke ha gjort opp lånene, og TGS skal heller ikke ha benyttet seg av retten til å få omgjort lånet de ga til aksjer i E & P Holding.

E & P Holding, som da het Skeie Energy, skal likevel ha ført opp kostnaden ved å kjøpe seismikken i sin selvangivelse for 2009, slik at de fikk trukket fra og refundert kostnadene.

Ettersom selgerkreditten ikke ble gjort opp mener Økokrim derfor at Skeie-selskapet fikk skattefradrag og refusjon for leteutgifter (seismikken) uten å faktisk ha hatt så store utgifter som de hevdet.

«Kjøpet av seismikk mv. ble lagt opp slik at Skeie Energy AS ikke selv skulle ha noen kostnad knyttet til det å bli eier av seismikken, og/eller kjøpet av seismikk mv. ble ikke inngått for å skape fremtidige inntekter. På denne bakgrunn fikk Skeie Energy AS urettmessig utbetalt 291 232 305 kroner i leterefusjon,» skrev Økokrim i tiltalen mot E & P Holding.

Staten refunderer kontant

Leterefusjonsordningen er en ordning som ble innført i oljeskattesystemet i 2005.

Mens «vanlige» skattefradrag for privatpersoner og bedrifter krever at man må ha inntekter som er minst like store som fradragene for å få effekt av dem, så gjør refusjonsordningen at man får full effekt likevel.

Hvis man ikke har store nok inntekter til å motregne fradragene, så får man nemlig utbetalt differensen kontant fra staten.

Dermed likestiller man små og nye selskaper med større selskaper som har skattbare inntekter, slik at det ikke blir noen skattemessig forskjell mellom å være et stort selskap fra det å være liten eller nyetablert.

Ordningen ble innført nettopp for å stimulere til at flere nye aktører skulle engasjere seg på norsk sokkel. Ordningen har bidratt til at vi har fått flere store funn på norsk sokkel de siste årene, funn som er gjort av små og nye aktører på norsk sokkel.

Les også

Økokrimsjef kritisk til sammenslåing

Les også

– En helt uvirkelig situasjon

Les også

– Må bero på en misforståelse