Ja til barnehageprofitt

Jakten på fortjeneste er en viktig motor i markedsøkonomien. Det gjelder også for barnehager.

SV er imot at private aktører skal kunne tjene penger på helse, omsorg, barnehager og skoler. Nylig la regjeringen frem forslag som sterkt begrenser private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte. Det er ikke overraskende at norske sosialister mener dette.

Men angivelig markedsvennlige partier som Høyre og Venstre har tidligere gått god for SVs logikk når det gjelder skoler. Nå møter de seg selv i døra. Kristin Clemet har skrevet: "Jeg synes ikke det er åpenbart at skattebetalerne skal være med å finansiere kommersielle muligheter som noen få kan berike seg på". Venstres nåværende leder forklarte i 2007 hvorfor partiet vil hindre friskoler i å ta ut overskudd. Trine Skei Grande sa at hvis noen mottar støtte fra det offentlige, så skal alle pengene gå til dette formål.

Ja, hvorfor skal private få sko seg? Har ikke fagbevegelsen rett i at det er unødvendig å ”kaste bort” offentlige midler i profitt til "noen få som kan berike seg"?

Motstanden mot fortjeneste skyldes en manglende forståelse av profittens funksjon i markedsøkonomien. For noen tar dette form av en vulgær marxisme, der man ganske enkelt kan ta den vekk, siden profitten bare fremstår som en unødvendig merkostnad.

At jakten på profitt er en viktig motor i markedsøkonomien vet egentlig Venstre- og Høyrefolk. Det er dette dynamiske elementet i kapitalismen – en kompetent kapitalist som jakter på profittmuligheter - som ansporer til effektivisering, nyskapning, kundeorientering og kvalitet.

Det er av mindre betydning at man også trenger å akkumulere kapital for å fylle rent kvantitative behov og at denne (passive, statiske) kapitalen skal få en lav og "rimelig" avkastning, slik regjeringens barnehageforslag bygger på. Den norske staten er så rik at kapitalmangel ikke er noen hindring for at staten kunne overta det meste av næringsvirksomheten her i landet.

Men innerst inne skjønner de fleste at vi trenger kapitalister. Derfor finnes det mange områder der private får tilskudd fra det offentlige eller selger tjenester og likevel kan ta ut utbytte dersom de klarer å få til et overskudd. Dette gjelder ikke bare "harde" sektorer som renovasjon, vei, bygg og anlegg og kollektivtransport, men også "mykere" tjenester innen barnevern, helse og omsorg. Det er på det siste området at venstresiden vil bannlyse profittmotivet, og deler av høyresiden mangler prinsipper.

Hvorfor skal ikke en dynamisk kapitalisme også kunne bidra til å produsere bedre og mer mangfoldige tjenester for landets innbyggere innenfor det vi finansierer i fellesskap? Flere av de profittorienterte svenske friskolene er for eksempel uvanlig nyskapende. Det samme gjelder flere av de private, kommersielle sykehjemmene i Norge. Deres innovasjon kommer i neste omgang alle til gode, ved at offentlige enheter kan lære av dem.

Når vi nå har nådd full barnehagedekning, betyr det ikke at de privates rolle er over, tvert imot. Det har vært riktig å prioritere målet om at alle som ønsker det skal få barnehageplass. Fremover blir fokuset å øke kvaliteten.

Da trenger vi mangfold og konkurranse mer enn noen gang. De kommersielle aktørene har sin naturlige plass, ved siden av ideelle organisasjoner og det offentlige.

Følg Jan Arild Snoen på Twitter: @jasnoen