Mennesker, ikke klima, skaper krig

Det er en utbredt myte at klimaendringer vil føre til flere konflikter.

I et intervju i Dagbladet nylig fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim spørsmål om hva som vil skje hvis verdenssamfunnet ikke foretar seg noe for å redusere klimagassutslippene. Statsråden svarte slik:

- Da vil det gå med meget rask fart mot stupet, og vi vil se en dramatisk økning i antallet konflikter på kloden. Folk må flykte fra områder som bli ubeboelige, og det vil bli en kamp om landområder.

La meg med en gang slå fast: Disse påstandene bygger ikke på faktisk kunnskap. Det dreier seg dels om rene myter, dels om overdrivelser, dels om spekulasjoner. De aller fleste samfunnsforskere som har studert en mulig sammenheng mellom klimaendringer og konflikter, er langt mer forsiktige i sine konklusjoner. Med noen få unntak konkluderer vitenskapelige studier på dette feltet med at det er et meget tynt grunnlag for å hevde at fortsatt økende klimagassutslipp vil gi økt konfliktnivå på kloden.

Erik Solheim er likevel på ingen måte alene om å spre denne myten. Både nåværende og forrige generalsekretær i FN har avgitt lignende, om ikke så ekstreme, uttalelser. Det samme har generalsekretæren i Nato. Krig og klima-myten var jo faktisk også en vesentlig del av Nobelkomiteens begrunnelse for å gi fredsprisen til Al Gore og det internasjonale klimapanelet. (For en grundig analyse av konflikten i Darfur og andre påståtte "klimakonflikter" i Afrika, se Tor Arve Benjaminsens glimrende artikkel i Verdensmagasinet X.

Men Eriks Solheims uttalelse til Dagbladet gir også gale assosiasjoner når han snakker om at klimaendringene går med "rask fart". I et samfunnsmessig tidsperspektiv snakker vi om langsomme prosesser. Det som vil kunne skje er at gradvis mer ugunstige klimatiske forhold i enkelte områder på kloden vil kunne forsterke den allerede pågående flyttestrømmen fra landsbygden til byene. Hvor sterkt, hvor, og hvordan dette vil kunne arte seg vet man i dag svært lite om. Men å snakke om store flyktningestrømmer gir uansett helt feil assosiasjoner. De klimatiske endringene vil muligens gradvis forsterke en flytteprosess som uansett vil bli sterk i tiårene som kommer, slik den har vært det i svært mange tiår allerede.

Vi må huske på at til enhver tid er en betydelig del av verdens befolkning på flyttefot, og svært mange av dem fra landsbygd til by. Over hele kloden skjer det en industrialisering. En raskt fallende andel av verdens befolkning livnærer seg av jordbruk. Mens man fortsatt i mange land har en situasjon der flertallet av befolkningen er bønder, er det tilsvarende tallet i industrialiserte land under 1 prosent.

Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av verdens befolkning som flytter fra landsbygd til by til enhver tid. Men hvis vi gjør den grove antakelsen at ½ prosent hvert år flytter mot sentrale strøk, kan vi snakke om at frem mot 2050 vil til sammen omkring 1,5 milliarder mennesker ha flyttet fra landsbygd til by. En ørliten prosentvis økning av denne "naturlige" flytteraten ville gjøre tallet vesentlig høyere..

I den mest spekulative "klimalitteraturen" hevdes til sammenligning at klimaendringer i den samme perioden kan komme til å tvinge 100 til 200 millioner mennesker til å flytte. Hvorfor en slik forholdsvis marginalt forsterket flyttestrøm skal gi en ”dramatisk økning i antallet konflikter” er uforståelig.

De aller fleste av de menneskene som eventuelt blir "klimaflyktninger", er intelligente og rasjonelle mennesker, akkurat som oss her i vest. De velger å flytte for å skaffe seg et bedre liv. Det virker mest som en gammel-kolonialistisk undervurdering av mennesker i den tredje verden å tro at de skal begynne å hakke løs på hverandre på grunn av noen langsomme endringer i klimaet. Det er en like god grunn til å anta at dette kan få disse menneskene til å samarbeide. Krig og konflikt mellom mennesker skyldes helt andre ting enn klima.

Det er også typisk for dagens klimaretorikk at man griper til svært sterke uttrykk. Det gis inntrykk av at store deler av kloden blir "ubeboelig". Det er riktig at en havnivåstigning vil gjøre enkelte områder ubeboelige. En del lavtliggende områder er meget folkerike og det vil ikke være mulig eller regningssvarende å kompensere med diker i alle disse områdene. Men igjen snakker man om en meget langsom prosess, der havet neppe vil stige med mer enn 1 centimeter per år. Det er altså ikke akkurat noen tsunami vi snakker om. Det er riktig at havnivåstigning og andre følger av en global oppvarming kan føre til økt migrasjon. Men neppe i et tempo og omfang som blir et dominerende trekk i en verden der millioner av mennesker til enhver tid forflytter seg.

Cicero og Bjerknes-senteret for klimaforskning har sammen laget en list over myter om klima som de mener det er viktig å avlive. Denne listen har imidlertid en slagside ved at den nesten utelukkende peker på myter som bidrar til å bagatellisere klimaproblemet. Det eksisterer imidlertid en rekke myter som bidrar til å overdramatisere klimaproblemet. Det er vel heller ikke riktig?

Her har jeg nevnt myten om klima som årsak til væpnede konflikter. Mange flere kunne vært nevnt. Jeg håper denne kommentaren kan inspirere forskerne ved CICERO og Bjerknes til å utvide sin myteliste.