Mer berg- og dalbane i olje

Oljeprisen har steget hvert år i løpet av de siste seks årene, fra et snitt på 25 dollar per fat i 2002 til 75 dollar per fat i fjor. Dette året startet med da rekordhøye priser nær 100 dollar fatet, som nærmet seg 150 dollar i juli før et raskt fall tilbake til 90 dollar fatet noen uker senere. Prisene har på ingen måte stabilisert seg ennå.

Den kraftige prisveksten skyldes først og fremst fundamentale forhold. Vi har sett at verdens oljeproduksjon ikke har klart å holde tritt med den kraftige etterspørselsveksten, og en høy pris har dermed vært den eneste mekanismen som har kunnet balansere markedet. Priser på 150 dollar så sannsynlig ut tidligere i år, og flere spådde at 200 dollar – eller til og med 300 dollar - var neste steg.

Gjennom året har det vært tydelig at høye oljepriser og en svak økonomi har ført til en tiltagende svekkelse av oljeforbruket i USA, Europa og Japan. I resten av verden derimot, har reaksjonen på de høye oljeprisene vært minimal. I store deler av verden har myndighetene subsidiert oljeprodukter, delvis for å holde inflasjonen under kontroll.

Dermed får forbrukerne kunstig lave drivstoffpriser, og myndighetene dekker underskuddet for produsentene. Dette systemet har etter hvert blitt svært dyrt for land som importerer olje, og mange har valgt å øke lokale drivstoffpriser. Til tross for dette er subsidier fortsatt utbredt, noe som reduserer priseffekten på oljeforbruket.

Økonomisk vekst i land som Kina og India har vært formidabel gjennom en årrekke, og energiforbruket har akselerert. Foreløpig ser oljeforbruket ut til å holde seg oppe i disse landene, som begge har langt igjen før forbruket er i nærheten av vestlig nivå, og er i en vekstfase hvor energiintensiteten er høy. Den store usikkerheten er i hvilken grad "emerging markets" vil bli påvirket av den økonomiske svekkelsen i OECD.

Til tross for rekordhøye priser har verdens oljeproduksjon ikke økt de siste årene, og reservekapasiteten i Opec har sunket til et svært lavt nivå. Uro og fare for bortfall av produksjon fra Midtøsten, Nigeria og andre land har bidratt til nervøsitet i markedet.

Vi tror at faktorer som akselererende produksjonsfall på eldre oljefelt, for små investeringer i mange år, stigende kostnader, ressursnasjonalisme, vanskeligere tilgjengelige reserver og økt geopolitisk usikkerhet vil fortsette å begrense tilbudssiden. I tillegg har Opec signalisert at de vil kutte i produksjonen hvis oljeprisen faller for mye – riktignok uten å definere nøyaktig hvilken pris de er villige til å forsvare.

Siden i sommer har fokus i markedet snudd til bekymringer rundt den finansielle krisen i USA og en bredere økonomisk tilbakegang. Økonomiske nyheter dominerer oljemarkedet, og mange nyheter som ville sendt oljeprisene til himmels tidligere i år har mer eller mindre blitt ignorert.

To orkaner som har strammet til det fysiske oljemarkedet i USA, nye angrep på oljeinstallasjoner i Nigeria og et håp om at redningspakken i USA ville snu utviklingen, har bidratt til å holde prisene oppe. Men det er forventning om at svekkelsen av den globale økonomien vil redusere oljeforbruket fremover. Hvor stor effekten vil bli gjenstår å se.

Vi tror at usikkerheten rundt den økonomiske situasjonen i USA og resten av verden vil fortsette å dominere markedet denne høsten, og at oljeprisene vil fortsette sin berg- og dalbanetur en stund til.