Han er Iotas eneste ansatte i Norge: Vil overbevise norske selskaper om å satse på kryptoteknologi

Som eneste Iota-ansatt i Norge, forsøker Wilfried Pimenta de Miranda å overbevise norske selskaper om å satse på kryptoteknologi.

– I dag sammenlignes iota med alle andre kryptovalutaer, et marked som er preget av spekulasjon, sier direktør for forretningsutvikling i stiftelsen Iota Foundation, Wilfried Pimenta de Miranda, til E24.

Bitcoin har rast i verdi, etter en fantastisk boom i høst. Mange andre kryptovalutaer har opplevd det samme.

Iota er verdens tiende største målt i markedsverdi.

Iota Foundation en stiftelse registrert i Tyskland.

– Vi ser frem til å bli vurdert på hva vi selv utretter, ettersom vi ikke har noe mål om å bli fremtidens valuta eller utfordre finans- og bankverden slik mange kryptovalutaer ønsker å gjøre, sier de Miranda.

Én av de fire grunnleggerne av iota-teknologien er nordmannen David Sønstebø.

Fornybar energi

Franskmannen de Miranda er bosatt i Norge.

Han har bakgrunn fra fornybar energi og har blant annet vært analytiker i Statkraft og prosjektleder i Shell Windenergy. Han har de siste årene jobbet med feltet i en rekke norske selskaper, blant annet Multiconsult.

– Da jeg startet å jobbe med fornybar energi var systemene vi brukte veldig sentraliserte. Over årene så jeg hvordan maskinene gjorde mer av jobben på egen hånd, ting ble mer desentralisert. Derfor ble iota et naturlig valg for meg, sier de Miranda.

For det er dette som er iotas mål, at valutaen deres hovedsakelig brukes mellom maskiner, og ikke mellom mennesker.

Maskinøkonomien, som de kaller den, skal sørge for at millioner av transaksjoner mellom maskiner går smertefritt når stadig flere av tingene våre knyttes til internett.

– Men du jobber som forretningsutvikler, har dere noe å selge?

– Nei, vi selger ingenting, så det handler om å gjøre iotas teknologi kjent i markedet, og overbevise norske selskaper om hva teknologien vår kan gjøre, sier han og fortsetter:

– Vi har hatt workshops i Norge en god stund, og har nå 19 selskaper som prøver ut teknologien vår.

På listen over selskaper som tester ut iotas teknologi er blant andre DNV GL, Tine, KPMG, Ernst & Young, Tine og BKK.

Alle tjenestene stiftelsen gjør for selskaper er gratis.

De Miranda sier det hjelper å ha med seg etablerte selskaper når man dunker på dører med kryptostempelet.

– Når Tine står på scenen foran en rekke selskaper og forklarer hva de bruker iota til, har det inspirert mange til å teste oss ut, sier de Miranda.

Tine er blant selskapene som tester ut Iota Foundations datamarkedsplass som ble lansert i høst.

Målet med markedsplassen er å fasilitere et åpent marked for sikker handel om usensitiv data, noe de fleste selskaper har store mengder av.

Lønn i kryptovaluta

I dag har Iota Foundation 50 ansatte verden over. Selskapet har hovedkvarter i Berlin.

Én av grunnleggerne, norske David Sønstebø, styrer det meste over nettet.

– David har vært veldig flink til å skape en organisasjon over nettet. Han har klart å bygge tillit over internett, noe som tradisjonelt er en utfordring, sier de Miranda.

Måten stiftelsen finansierer denne satsingen er ved sin egen kryptovaluta. Da selskapet utførte en kryptoemisjon i 2015 spurte grunnleggerne om stiftelsen kunne få fem prosent av kryptovalutaen for å utvikle prosjektet.

Sett bort ifra at stiftelsen lønner 50 medarbeidere hver måned, er fem prosent av dagens iota-sirkulasjon verdt 180,6 millioner dollar, det vil si 1,40 milliarder kroner.

– Hvordan er det å få betalt i en valuta som er så ustabil?

– Det gir deg et incentiv til å få dette opp å gå, smiler franskmannen.

De som investerte i den norske kryptovalutaen har fått god avkastning. En iota-mynt som ble solgt for 0,0001 dollar i kryptoemisjonen, koster i dag 1,30 dollar, noe som er en økning på 129.900 prosent.

– Vi er ikke idealister, målet er å få dette til å fungere i den virkelige verden, avslutter de Miranda.