Hyret inn banktopp for å få mer fart på eksporten: – Vi må gire opp

Regjeringen har satt i gang en stor omorganisering av det statlige apparatet som skal løfte norsk eksport. Nå setter mangeårig banktopp Tone Lunde Bakker i gang med å lede det nyetablerte Eksportfinansiering Norge.

Tone Lunde Bakker, ny sjef i Eksportfinansiering Norge, avbildet med næringsminister Iselin Nybø (t.v.)
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– Jeg har jobbet i nordiske banker i 30 år og her fikk jeg muligheten til å koble finans med næringsliv og politikk, sier Tone Lunde Bakker om hvorfor hun takket ja til sin nye jobb.

Lunde Bakker er kjent for mange som sjef i Swedbank Norge. Hun har tidligere vært sjef i Danske Banks norske virksomhet, og hun leder blant annet også bedriftsforsamlingen og valgkomiteen i Equinor.

Fra 2. august starter hun formelt i jobben som administrerende direktør i statlige Eksfin – også kalt Eksportfinansiering Norge. Virksomheten er nyetablert og er et resultat av fusjonen mellom Eksportkreditt og Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek).

Mens Eksportkreditt har lånt ut penger for å hjelpe med å finansiere norsk eksport, har Giek stilt garantier for store deler av deres og bankers utlån.

Den nye «dronningen av norsk eksport» får dermed en sentral rolle i å løfte frem norske bedrifter og deres muligheter utenlands.

– Veldig mange synes dette grepet er bra og jeg tror det vil bli et mer effektivt virkemiddel. Noen har opplevd systemet som noe tungrodd og jeg tror det er potensial for effektivisering, sier Lunde Bakker.

I det statlige virkemiddelapparatet gjelder det å holde tungen rett i munnen hvis man ikke er godt kjent, for nye Eksportfinansiering Norge må ikke forveksles med Eksportfinans.

Dette var selskapet som frem til 2011 sto for den norske eksportfinansieringen før det ble etterfulgt av Eksportkreditt. I dag forvalter Eksportfinans de gamle lånene som fortsatt løper.

Tone Lunde Bakker, ny sjef i Eksportfinansiering Norge, avbildet med næringsminister Iselin Nybø (t.h.)

– Kanskje lettere for en som kommer utenfra

E24 treffer Lunde Bakker og næringsminister Iselin Nybø i departements lokaler.

Ser man bort fra alle navnene er målet klart: Norge må øke eksporten, særlig fordi oljen og gassen trolig vil gi oss mindre aktivitet og inntekter fremover.

Som en del av dette har regjeringen lansert en eksporthandlingsplan og setter ned Eksportstrategirådet (tidligere kjent som Business Norway) som skal koble næringslivet opp mot de statlige aktørene.

– Vi kan vedta økt eksport her oppe (i departementet, journ.anm.), men det er jo næringslivet som har varene og tjenestene som skal få oss dit vi vil. Så vi må komme tettere på bedriftene og strategien må ha aksept der ute, sier Nybø.

Både ministeren og Eksfin-sjefen er opptatt av at man må evne å forstå næringslivets behov og klare å løfte frem nye næringer, som for eksempel fornybar energi, karbonfangst, hydrogen og batterier.

– Norsk eksport har økt til 1.100 milliarder årlig, hvorav 11 milliarder kan kategoriseres som grønn eksport. Så det er et stort potensial her, sier Lunde Bakker.

Hun mener vi må anerkjenne oss selv som en råvarenasjon, og at vi har bygget store eksportverdier basert på det. Samtidig mener hun vi har et forbedringspotensial – inkludert å ta større deler av verdikjeden for sjømat.

– En annen ting som har bekymret meg er at vi ser at mange IT-bedrifter forsvinner ut av landet, fremfor å bli her. Vi må se på hvordan vi kan støtte dem i det, sier Lunde Bakker.

– Var det noe spesielt som talte for at dere endte med en ekstern kandidat til å lede Eksfin?

– Det er fordeler og ulemper med alt. Dette er to enheter som slås sammen og jeg ser det som en stor fordel å få inn noen som kan se på helheten på nytt. Kanskje det er lettere for en som kommer utenfra å gjøre dette, sier Nybø.

– Vi må gire opp andre ting

Kompleksiteten i det statlige virkemiddelapparatet er en av årsakene til at regjeringen satte i gang en større gjennomgang av hele systemet.

Analyseselskapet Menon har tidligere beskrevet virkemiddelapparatet som for «dårlig koordinert» og at det har vært preget av «for mange aktører med til dels overlappende mandat».

Flere har pekt på at vi bør lære av danskene, som i langt større grad bruker ambassadene og utenriksstasjonene som et eksportverktøy – og til og med betaler ambassadører bonus for å bistå i å hanke inn eksportkontrakter til danske selskaper.

– Dere slår sammen Giek og Eksportkreditt, og dere legger Siva inn i Innovasjon Norge. Hva har vært tankegangen i denne omorganiseringen?

– Den er todelt. For det første skal det være enklere for brukerne å manøvrere seg i virkemiddelapparatet, som er noe vi har fått tilbakemeldinger på, sier Nybø og fortsetter:

– Det andre er å få mer kraft ut av innsatsen vi legger inn. For vi har en jobb å gjøre. Vi er veldig gode på olje, gass og fisk, men vi vet at eksportverdien av olje og gass vil bli mindre. Da må vi gire opp andre ting.

– Lunde Bakker, du har fulgt denne prosessen fra utsiden, hva slags mener du trengs når du tar fatt på den nye jobben?

– For å vite hva vi skal gjøre skal jeg først bruke tid på å snakke med dem som er rundt oss i Eksfin, og deretter må vi sette den organisasjonen som trengs, sier Lunde Bakker og fortsetter:

– Deretter skal vi øke synligheten av produktene våre for bedriftene. Det er gjort mye allerede, men det må gjøres mer og det må tilrettelegges for raskere beslutninger.

Hun legger til at Eksfin også har fått oppdrag om å etablere to nye regionale kontorer utenfor Oslo, som man må avgjøre beliggenheten til.

– En diskusjon vi bør ha

I tillegg til en debatt om hvordan det norske virkemiddelapparatet skal se ut, har det de siste årene også vært en diskusjon om hva de statlige aktørene har lånt ut penger til og stilt garantier for.

Utover 2000-tallet ble det gitt store lån og garantier til supply, oljeservice, rigger og andre offshoreinvesteringer. Den store veksten i sektoren ga stor aktivitet i en rekke norske bedrifter, men da oljebremsen traff fra 2014 og utover, slet mange av låntagere med å gjøre opp.

E24 skrev i fjor om hvordan halvparten av Eksportkreditt-lånene var under press og hvordan Finansdepartementet advarte om at staten trolig måtte stille opp med et tosifret milliardbeløp for å dekke inn garantier gitt av Giek.

– Hvordan reflekterer dere over dette i dag?

– Dette handler ikke bare om statlige tap, men også de private bankene som har tatt tap på dette. Som bransje kunne vi nok vært flinkere til å kreve store avdrag underveis, da man så at mange av selskapene evnet å betale store utbytter og reinvestere i nye fartøy, sier Lunde Bakker.

– Om Eksfin skal få inn i så store enkeltengasjementer som man gjorde den gangen, er nok en diskusjon vi bør ha, sier hun videre og legger til at det viktigste nå er å bli ferdig med restruktureringene, få mest mulig av pengene tilbake og lære av det som ble gjort.

Les også

Halvparten av Eksportkreditt-lånene er under press: Frykter Norges eksportgap bare vil øke

Samtidig som oljeservice og offshore har vært gjennom noen tøffe år, er det stor optimisme og investeringsvilje i mange fornybarsegmenter.

Likevel er det flere aktører som sliter med å tjene penger uten subsidier og i en rekke havvindauksjoner setter det prisrekorder for å skaffe seg areal.

– Kan man risikere en my smell hvis det igjen overinvesteres – men denne gang i fornybar?

– Det er vanskelig å spå. Foreløpig er det mye privat kapital inne og det er snakk om lange prosjekter. I tillegg forsvinner jo ikke solen og vinden slik oljen gjør etter at den er hentet opp, så jeg opplever at dette er forskjellige typer investeringer, sier Lunde Bakker.

Hun trekker parallellen til investeringer i vannkraft, som hun sier tåler en høyere belåningsgrad.

– Men dette (fornybar, journ.anm.) kan være komplisert å finansiere for en bank, fordi det er lange lån med en høy konkurranse i markedet. Dermed kan det være krevende å regne hjem for bankene, fortsetter hun.

Fra podkastarkivet (sommeren 2020): Hør Giek-sjef Wenche Nistad snakke om eksport og de store tapene på offshorelån:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Giek
  2. Eksport
  3. Næringslivspolitikk
  4. eksportkreditt
  5. Iselin Nybø
  6. Næringsliv
  7. Handelsbalanse

Flere artikler

  1. Han skal peke på hva Norge skal leve av etter oljen

  2. Etterlyser grønne eksportgrep fra staten: – Dette EM-et må vi være med i

  3. Døpes i Ulsteinvik tirsdag: Kjempeskip fikk statlig milliardlån

  4. Stortinget vedtok regjeringens forslag om å forlenge kompensasjonsordningen

  5. Nå skal Norges mest omfattende frihandelsavtale undertegnes