Konkurransedirektør avfeier kritikk: – Kjedene visste hvor grensen gikk, men valgte likevel å tråkke over den

Konkurransedirektør Lars Sørgard forklarer hvorfor 21 milliarder kroner er passende straff for priskoordineringen de mener har pågått mellom landets største dagligvarekonsern.

SVARER: Konkurransedirektør Lars Sørgard.
  • Karl Wig
Publisert:

– Det er ikke sånn at Rema ringer Coop og sier «nå setter jeg prisen slik, hva gjør du?», sier Sørgard.

I dette E24-intervjuet utbroderer konkurransedirektøren bevisbildet som ligger til grunn for at tilsynet hans nå har varslet tidenes høyeste gebyr for brudd på konkurranseloven i Norge.

Og Sørgard svarer på kritikken om at de reagerer så kraftig først nå – ti år etter at kjedene startet prisjegersamarbeidet som står i sentrum for Konkurransetilsynets etterforskning.

Les også

Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norges største dagligvarekjeder

Mener rekordbeløpet følger praksis

Sørgard beskriver et «svært omfattende» etterforskningsmateriale. Tirsdagens gebyr-varsel til Coop, Norgesgruppen og Rema er alene på nesten 300 sider, oppgir han.

Men inntil videre får ikke offentligheten innsyn i det.

Hvordan endte dere egentlig på 21 milliarder?

– Vi har en prosedyre for utmåling av gebyr som vi har fulgt. Det som slår inn her, er den øvre grensen på 10 prosent av årlig omsetning. Og det er dette kjedene har fått, sier Sørgard.

– Dere har aldri gitt noen så høyt gebyr for brudd på konkurranseloven før. Hvorfor tar dere så kraftig i?

– Det spesielle her er at dette er et enormt stor marked, med omsetning på om lag 180 milliarder i året. Det er med på å bestemme gebyrbeløpet, sier Sørgard.

– Men vi har gitt 10 prosent av omsetningen i gebyr før, selv om beløpet har blitt lavere. Det er altså ikke et brudd med tidligere praksis.

Les også (Dine Penger): Slik kan milliardgebyret påvirke deg

Kolonial-sjefen: – Total skandale

I sentrum for saken står prisjegerne som kjedene har sendt til hverandres butikker for å sjekke prisene. Dette har vært en felles ordning som kjedene vært enige om, via en bransjenorm som kom i 2010.

Nå møter Konkurransetilsynet kritikk for at de først reagerer mot kjedene nå, ti år senere – gitt at ordningen aldri var noen hemmelighet.

– Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere, sier konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop – som går kraftig i rette med Konkurransetilsynet.

Også Arbeiderpartiet stusser over «hvorfor Konkurransetilsynet ikke har gjort noe tidligere». Kolonial-sjef Karl Munthe-Kaas går enda lengre:

– Det er en total skandale at tilsynet er kjent med denne kontrakten [om prisjeger-samarbeid, red.anm.] så lenge, uten å agere, sier Munthe-Kaas til E24.

REAGERER PÅ TIDSBRUK: Kolonial-sjef Karl Munthe-Kaas.

Sørgard: – Fikk ny informasjon

– Prisjegerordningen ble opprettet allerede i 2010, og var offentlig kjent. Hvorfor reagerer dere først et tiår senere, Sørgard?

– Prisjegere i seg selv er jo ikke ulovlig. Men poenget her er at vi fikk ny informasjon gjennom etterforskningen vår, som gjorde at vi kom frem til at det var ulovlig.

– Hva da?

– Tre eksempler, sier konkurransedirektøren:

– Vi mener kjedene etablerte en felles forståelse i 2011 om at prisjegerne skulle brukes på en annen måte, noe som var helt nytt for oss. For det andre har kjedene fått tilgang til flere priser og mer informasjon om konkurrentene enn ordningen i utgangspunktet la opp til.

– Og for det tredje mener vi kjedene over tid har utviklet en praksis for prising som gjør at de kan ha løftet prisene på en rekke produktgrupper.

– Hvordan kan de ha gjort det?

– Jeg kan ikke gå detaljert inn på det. Men når man vet mye om hverandre, er det klart det blir lettere å følge hverandre, inkludert ved å sette opp prisene.

Slik kan milliardgebyret påvirke deg

Tok beslag i e-poster

– Vi har vært igjennom et veldig omfattende beslag, blant annet av e-postkontoer, der vi har sett hva kjedene har tenkt rundt prising.

– Og hva har de tenkt?

– Jeg kan ikke gå detaljert inn på det.

– Har dere i beslaget funnet bevis på at kjedene har konspirert om å misbruke ordningen slik at de ikke konkurrerer på pris?

– Det er ikke sånn at Rema ringer Coop og sier «nå setter jeg prisen slik, hva gjør du?». Men vi mener bevisene dokumenterer en felles forståelse av koordinering av prising i strid med konkurranseloven, sier Sørgard.

Han opplyser at kjedene, etter tilsynets mening, startet sitt ulovlige prissamarbeid allerede i 2011.

– Burde dere ikke ha veiledet kjedene tidligere om at de var på kant med loven?

– De fikk tidlig veiledning. Coop, Norgesgruppen og Rema var alle godt kjent med Nielsen-avgjørelsen vi fattet i 2007. Den fastslo hvor grensene gikk for utveksling av detaljert informasjon. Kjedene var kjent med hvor grensen gikk, men valgte likevel å tråkke over den, slik vi vurderer saken.

Les også

Nybø om dagligvaregebyrene: – Alvorlig hvis det stemmer

Sørgard: – Signalet burde vært klart

– NHH-professor Øystein Foros påpeker at dere i 2018 gikk ut i en kronikk og advarte bankene mot å gi signaler om hvordan de skulle sette rentene. Kunne dere ikke gitt en tilsvarende advarsel mot at prisjegersamarbeidet ble for nært?

– Vi mener som sagt kjedene allerede hadde fått god veiledning om hvor grensene gikk, allerede i 2007. Signalet burde vært klart. Advarselen har ligget der i mange år, etter vår mening. Og kjedene har uansett et selvstendig ansvar for å holde seg på riktig side av loven.

Selv om Konkurransetilsynet gikk til razzia mot dagligvarekjedene i 2018, opplyser tilsynet at beslutningen om å kartlegge prisjegerordningen ble tatt to år tidligere, i 2016.

Men dette er fremdeles rundt seks år etter at ordningen ble etablert.

– Hva hadde endret seg på dette tidspunktet?

– Da fikk vi informasjon om at prisjegervirksomheten hadde blitt mer omfattende, og det var bakgrunnen for at vi ønsket å se nærmere på det, uten at vi da hadde en formening om hvorvidt det var ulovlig, sier Sørgard.

Han understreker at bevisene de sikret seg under razziaen i 2018 ga «mye mer informasjon» som også ligger til grunn i gebyrvarslene.

Les også

Tordner mot rekordgebyr-varsel: – Dette er helt absurd

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Konkurransetilsynet
  3. Coop
  4. Geir Inge Stokke
  5. Norgesgruppen
  6. Karl Munthe-Kaas

Flere artikler

  1. Coop: Ingen bevis på prisdialog i varsel om tidenes milliard-straff

  2. Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norges største dagligvarekjeder

  3. Norgesgruppen sier opp avtale – utestenger Coop og Remas prisjegere

  4. Virke reagerer på varsel om milliardgebyr

  5. Frp til angrep på Konkurransetilsynet etter rekordgebyr-varsel