Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er

Eksperter reagerer på at blant andre PGS har fått ekstra koronastøtte. «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?», spør økonomiprofessor Magne Mogstad.

PGS hjelper oljeselskapene med å finne olje og gass på havbunnen ved hjelp av seismikk. På grunn av et kriseår i 2019 og en bedring i 2020, fikk selskapet 122 millioner kroner ekstra.

PGS/NTB
  • Hanne Christiansen - Aftenposten
  • Roar Valderhaug - Aftenposten
  • Fredrik Hager-Thoresen - Aftenposten
Publisert:

Tirsdag kunne Aftenposten/E24 fortelle om en såkalt «vekstfaktor» i kompensasjonsordningen for næringslivet.

Den har gjort at enkelte selskaper har fått millioner av kroner ekstra i støtte. Det til tross for at mange av dem økte omsetningen i pandemimånedene de fikk støtte for.

Flere av selskapene gikk dessuten med underskudd i flere år før virusutbruddet.

Et av dem er oljeserviceselskapet PGS. De fikk 122 millioner kroner ekstra i støtte.

Regjeringen innrømmer nå at vekstfaktoren «har vist seg å gi vilkårlige utslag».

Seismikkselskapet PGS har nytt godt av den såkalte «vekstfaktoren» i ordningen, som nå er fjernet.

PGS / NTB scanpix
Les på E24+

Selskapet PGS fikk 122 millioner ekstra i koronastøtte. Regjeringen innrømmer at ordningen ga «vilkårlige utslag».

Reagerer på utslag

«Jeg synes dette eksempelet illustrerer hvor dårlig utformet kompensasjonsordningen var og fortsatt er, og hvor vanskelig det er å utforme brede støtteordninger til bedrifter.»

Det skriver Magne Mogstad i en e-post til Aftenposten/E24. Han er professor i økonomi ved University of Chicago.

Mogstad spør:

«Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?»

Han mener det er naturlig å spørre seg hvorfor ikke selskapet har løst sine problemer ved å søke om lån eller frisk kapital. Han etterlyser bedre faglige begrunnelser for utformingen av ordningen.

«Én ting er å lage ordninger for bedrifter som er tvunget til å stenge. En helt annen ting er å overføre skattepenger til større bedrifter og sektorer som ikke er tvunget til å stenge», skriver Mogstad.

Økonomiprofessor Magne Mogstad mener måten vekstfaktoren har slått ut, viser at ordningen er dårlig utformet.

University of Chicago

– Paradoksalt

Han får støtte av Ragnar Torvik, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. Torvik mener intensjonen var god.

– Man ville at selskaper som hadde god underliggende vekst, skulle komme riktig ut.

Torvik mener vi i stedet har fått en kompensasjonsordning med «to ben».

– Det ene benet skal gi penger til bedrifter som har hatt fall i omsetningen i forhold til fjoråret. Det andre benet er vekstfaktoren, som skal gi penger til bedrifter som har hatt sterk vekst i omsetningen, sier Torvik.

– Det blir litt paradoksalt at alle skal få. Både de som har veldig dårlig vekst, og de som har høy vekst.

Ragnar Torvik ved NTNU.

NTNU

PGS fikk 17 prosent alene

De fleste bedriftene som fikk støtte, opplevde vekst i januar og februar 2020. Dette målt mot samme to måneder i 2019. Men for mange slo vekstfaktoren også negativt ut (se tabellen under). Nettoeffekten av den utgjorde litt over 700 millioner kroner.

Det tilsvarer litt over 10 prosent av den samlede støtten på ca. 7 milliarder kroner under den første runden med støtte.

PGS alene fikk 17 prosent av nettobeløpet på 700 millioner kroner.

Også undervannsentreprenøren DeepOcean og Hurtigruten nøt godt av vekstfaktoren. Inkludert PGS fikk disse tre bedriftene til sammen nær 25 prosent av nettoutbetalingene fra vekstfaktoren.

Vekstfaktoren utgjorde all støtten

Totalt 25 bedrifter fikk utbetalt over 5 millioner kroner, samtidig som vekstfaktoren for hver av dem utgjorde over 25 prosent av støtten (se tabellen over).

Noen i denne gruppen er bedrifter i kraftig vekst. Andre traff mer eller mindre tilfeldig jackpot fordi de hadde vekst akkurat i de to månedene januar og februar 2020.

Fem av selskapene ville ikke fått noe som helst i støtte dersom det ikke var for vekstfaktoren.

Av disse skiller DeepOcean seg klart ut. Undervannsentreprenøren rapporterte en vekst på hele 64 prosent i januar og februar 2020.

Vekstfaktoren er fjernet

I den andre runden med kontantstøtte til bedriftene er vekstfaktoren fjernet. Nå får bedriftene støtte basert på omsetningsfallet fra samme måned i fjor.

PGS har for månedene september og oktober i fjor fått ytterligere 66,6 millioner kroner i støtte. Totalt er støtten til PGS da oppe i 284 millioner kroner for åtte av fjorårets ti mulige måneder med støtte.

DeepOcean har ikke fått utbetalt støtte siden juni i fjor.

Ap: – Forundret

– Jeg er forundret over at regjeringen ikke har drøftet denne problemstillingen tidligere, når man har kunnet se slike enorme utslag helt fra starten av, sier Terje Aasland (Ap).

Han sitter i næringskomiteen på Stortinget.

Aasland understreker at listen over selskaper som har fått ekstra støtte takket være vekstfaktoren, er variert.

Han mener likevel at den samlet sett har gitt urimelige utslag.

– Det er snakk om betydelige utslag når enkeltselskap som PGS får over halvparten av kompensasjonen sin ut ifra en vekstfaktor, sier han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. PGS
  2. Koronaviruset
  3. Coronaviruset

Flere artikler