SV vil ha «Statstrøm» – foreslår å legge ned store deler av strømsalgsbransjen

SVs Lars Haltbrekken vil tvinge flere av landets strømgiganter ut av markedet og etablere en statlig aktør. – Lukter av gammeldags planøkonomi, svarer Energi Norge.

– Denne vinteren har vist oss at en del av disse selskapene er noen luringer, sier Lars Haltbrekken.

Han er stortingsrepresentant for SV og medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Haltbrekken trekker frem E24s sak fra tidligere i uken om strømgigantenes kraftige prisøkninger på variable strømavtaler, samt andre nylige mediesaker om tvilsom forretningspraksis i bransjen og kritikk fra forbrukermyndighetene.

– Inntrykket man sitter igjen med er at forbrukerne betaler mer enn markedsprisen for strøm, fordi strømsalgsselskapene skal hente ut sin avkastning, sier Haltbrekken.

Av de over 100 selskapene som selger strøm i Norge, er det flere uten egen kraftproduksjon, som dermed driver rent videresalg.

Blant disse finner vi flere av landets største aktører, som Hafslund Strøm, Norgesenergi og børsnoterte Fjordkraft, men også mindre og heldigitale utfordrere som Tibber og Elekt.

Selskaper av denne typen vil Haltbrekken ha bort, og han ber samtidig regjeringen utrede muligheten for at staten overtar ansvaret for en del av strømomsetningen til norske forbrukere.

– Strømsalgsselskapene utgjør et fordyrende mellomledd, og det beste for forbrukerne kan fort være å legge ned hele bransjen, sier Haltbrekken.

Ser mot engrosmarkedet

Norge innførte markedsbasert omsetning av kraft i 1991.

Selve nettvirksomheten er strengt regulert, men hvem som helst kan starte med innkjøp og videresalg av strøm til norske husholdninger og bedrifter.

Hele 134 selskaper selger strøm i stikkontakten per i dag, ifølge bransjeportalen strøm.no. Noen er eid av kommuner eller lokale kraftprodusenter, mens andre kontrolleres av finansielle eiere i inn- og utland.

– Vi tar til orde for å opprette et statlig organ som kjøper inn store mengder kraft på langsiktige fastprisavtaler, som kan videreselges til norske husholdninger og næringsliv slik at disse får dekket sitt basisforbruk til en rimelig penge, sier Haltbrekken.

– Et slikt organ vil ha stor forhandlingsmakt, i motsetning til en enkelt strømkunde, legger han til.

Han trekker paralleller til det eksisterende engrosmarkedet for kraft, der store industriaktører inngår avtaler om kraftleveranser direkte med de store produsentene. Avtalene strekker seg over flere år, og har en forhåndsavtalt pris.

– Men dette er jo noe forbrukerne kan gjøre allerede, ved å inngå en fastprisavtale hos sin strømleverandør?

– Ja, men samtidig har du sett at ikke alle selskapene har vært helt pålitelige på dette feltet, sier Haltbrekken.

Han viser blant annet til tilfellet før jul der Agva Kraft begynte å kaste ut fastpriskunder fra tapsbringende avtaler, men ble tvunget til å snu av Forbrukertilsynet.

E24 skrev nylig om strømleverandørenes fastpristilbud for strøm to og tre år frem i tid, som ble beskrevet som «veldig dyre» og med «enorme påslag» av kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

– Her er det nok mange kraftleverandører som utnytter at forbrukerne er i en vanskelig situasjon, sa Lilleholt blant annet.

Ber om utredning

Solberg-regjeringens energimelding, som ble lagt frem i juni i fjor, inneholdt flere tiltak for bedre beskyttelse av forbrukere i strømmarkedet.

I november varslet imidlertid den nye Støre-regjeringen en tilleggsmelding, som er ventet klar før påske.

– Vi anser det også som en mulighet å overføre strømsalget tilbake til nettselskapene og eventuelt kraftselskapene, og at forbrukerne kan inngå avtaler med disse i stedet, i tillegg til et statlig organ som kjøper inn strøm på vegne av de forbrukerne som ønsker det, sier Haltbrekken.

– Hvordan kan du vite at forbrukerne kommer bedre ut med modellene dere foreslår, sammenlignet med dagens situasjon? Fri konkurranse er jo som regel et gode for kundene?

– Fordi man kan pålegge det statlige organet å ikke hente ut profitt, i motsetning til private aktører som er avhengig av avanse for å overleve. Men dette er forhold som vi ønsker utredet i forbindelse med den kommende tilleggsmeldingen, sier Haltbrekken.

– De siste årene har vi sett flere nye aktører som tilbyr null eller nær null i påslag på strømmen, og har fått mange kunder. Viser ikke dette at markedet er i ferd med å rydde opp selv?

– Jeg mener eksemplene vi har sett omtalt i media de siste månedene viser at dette ikke er tilfelle. Så er det riktig at noen aktører har vært innovative, og man bør se på hvordan man kan ta med seg slike kundevennlige løsninger videre i den statlige ordningen, sier Haltbrekken.

– Neppe noe kundene vil ha glede av

– Forslaget om en statlig innkjøpssentral for strøm lukter av gammeldags planøkonomi, og er neppe noe kundene vil ha glede av, sier Aslak Øverås.

Han er informasjonssjef i bransjeorganisasjonen Energi Norge, som har de fleste norske strømsalgsselskapene som medlemmer.

– Det er vel ingen som ønsker seg tilbake til den tiden da Televerket og NRK hadde monopol på sine tjenester. I dag har vi konkurranse om både pris og tjenester, som bidrar til innovasjon og større valgfrihet for kundene, sier Øverås.

Han viser til at strømkundene har ulike behov, der noen ønsker forutsigbar fastpris og andre vil følge markedet.

– I tillegg har vi fått en rekke aktører som tilbyr smarte løsninger for energistyring, noe som vil bli stadig viktigere. Kundene bestemmer hvilke avtaler og leverandører som overlever. Det er ingen grunn til å tro at et "statstrøm" vil kunne levere disse tjeneste bedre, sier Øverås.

Han viser til at bransjen har etablert sertifiseringsordningen Trygg strømhandel, for å gjøre markedet tryggere og enklere for kundene.

– Vi oppfatter utspillet fra Haltbrekken som en avsporing av debatten om høye strømpriser. Det er ikke strømleverandørene som skummer fløten av priskrisen nå, sier Øverås.

Han påpeker at disse aktørene kjøper strømmen fra den samme kraftbørsen, og konkurrerer om faste påslag ut til kundene.

– For dem har det liten betydning om prisene er rekordhøye som nå, eller rekordlave som i 2020, avslutter Øverås.

Professor: – Ikke så lurt

– Det er for så vidt ikke noe i veien for å opprette et statlig strømselskap som tilbyr fastpriskontrakter til de kundene som ønsker det, men jeg tror ikke det er lurt å gjøre ordningen obligatorisk, sier Endre Bjørndal til E24.

Han er økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH), og ekspert på kraftsektoren og strømpriser.

Bjørndal viser til at fastpriskontrakter over tid vil være dyrere enn spotpriskontrakter, fordi den som tilbyr kontrakten vil ta betalt for å ta på seg prisrisikoen.

– Dette vil også gjelde fastpriskontrakter som tilbys av et statlig monopolselskap. Dersom strømmen skal kjøpes på langsiktige fastprisavtaler fra produsentene vil disse ta ekstra betalt for prissikringen, og denne ekstrakostnaden må det statlige selskapet dekke inn gjennom prisene som tas inn fra sluttbrukerne, sier Bjørndal.

Han understreker at mange kunder foretrekker spotpriskontrakter fordi de er villige til å leve med prisrisikoen, og at disse vil kunne komme dårligere ut med den foreslåtte ordningen.

– Ordningen vil også gjøre kraftsystemet dårligere rustet til å møte det grønne skiftet, som vil medføre mer uforutsigbar produksjon og forbruk og dermed økt behov for fleksibilitet, sier professoren.

– Da er det ikke lurt å flytte alle kundene over på fastpriskontrakter, noe som vil gjøre at de i mindre grad justerer forbruket sitt i takt med endringer i kraftprisen, legger han til.

– I strid med loven

Et statlig monopolselskap vil også ha svært begrensede insentiver for innovasjon og kostnadseffektiv drift, og det kan fort bli både dårlig og dyrt, ifølge Bjørndal.

– Det finnes selvsagt også eksempler på selskaper som driver med innovasjon som ikke nødvendigvis er bra, som lokketilbud og lojalitetsprogrammer, men kundene har tross alt muligheten til å velge bort disse, sier NHH-professoren.

Haltbrekkens forslag om å la nettselskapene ta over videresalg av strøm til sluttbrukerne er i strid med Energiloven, ifølge Bjørndal.

– Energiloven pålegger integrerte energiforetak et klart skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet. Nettselskapene er naturlige monopoler, og de blir regulert av RME for å holde nettleien nede, sier Bjørndal.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er en avdeling underlagt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som regulerer nettselskapene.

– En sammenblanding av nettvirksomhet og annen virksomhet vil kunne medføre høyre nettleie og vil uansett kreve en endring i Energiloven, legger han til.