Ukraina-krigen

Usikker på effekten av dramatiske sanksjoner: – I ferd med å tippe

Russland rammes av uvanlig kraftige sanksjoner, men effekten er usikker. – Dette er nå i ferd med å tippe i retninger vi ikke har oversikt over, sier professor Janne Haaland Matlary.

Folk står i kø for å få handle i et supermarked i Kyiv i Ukraina. I bakgrunnen er bygningen som huser Yaras kontor, som ble truffet av en missil lørdag morgen.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Den siste tiden har det tårnet seg opp med økonomiske sanksjoner mot Russland, fra EU, USA og til og med det vanligvis nøytrale Sveits.

Land som Norge og Tyskland har gjort unntak fra egen praksis og sendt våpen til Ukraina selv om landet er i krig. I helgen varslet den norske regjeringen at Oljefondet skulle lage en plan for å trekke seg ut av Russland.

Russland risikerer også å bli ekskludert fra både skirenn og fotballkamper. En fransk statsråd skrudde tirsdag også opp retorikken mot Russland noen hakk.

– Vi kommer til å føre en total økonomisk og finansiell krig mot Russland, sier Frankrikes finansminister Bruno Le Maire til France Info.

Russlands tidligere president og nåværende medlem i Russlands sikkerhetsråd Dmitrij Medvedev kommenterte utsagnet på Twitter.

«Pass tungen, mine herrer! Og ikke glem at i menneskenes historie så har økonomiske kriger ofte endt i virkelige kriger», skriver Medvedev.

Frykter russernes reaksjoner

Sanksjonene og tiltakene mot Russland og russiske varer er uvanlig omfattende, og det bekymrer professor i internasjonal politikk Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo.

Hun mener sanksjonene mot den russiske eliten er nødvendige, men frykter at alle tiltakene kan ha en uønsket effekt på vanlige russere.

– Man ønsker ikke å ha noe med Russland å gjøre, ikke en gang når det gjelder sport. Sjefsdirigenten i Münchenfilharmonien mistet jobben fordi han ikke ville ta avstand fra Putin. Jeg frykter at dette kan ende med at man bannlyser alt som er russisk, sier Matlary til E24.

– Det er urettferdig og farlig. Og den som blir utsatt for slike angrep kan bli rasende, og det kan føre til den motsatte reaksjonen av det man ønsker, nemlig at folk støtter opp om lederen i landet, sier hun.

Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.
Les også

Dette er sanksjonene mot Russland

– Ønsker å straffe regimet

Den siste tiden har russere blant annet stått i kø for å ta ut pengene sine fra bankene, og slike ting kan skape frustrasjon, mener Matlary.

– Denne boikotten av alt som er russisk, også kulturelt, vil nok bare føre til at russerne blir fly forbanna. Man risikerer at de samler seg rundt ledelsen, hvis de blir totalt isolert fra alt i Vesten, sier hun.

Det var mye debatt på tidlig 2000-tall om hvordan man kunne lage målrettede sanksjoner mot eliten i stedet for å ramme vanlige folk, påpeker hun.

– Dette er nå i ferd med å tippe i retninger vi ikke har oversikt over. Det ser ut som en slags konkurranse om å peke på russere som skyldige i alt mulig. Men vi ønsker jo å straffe regimet, og ikke befolkningen, sier hun.

Les også

Storebrand utelukker 19 russiske selskaper

– Svært omfattende

Trolig har ikke et stort land opplevd lignende sanksjoner før, selv om man regner med boikottene av Sør-Afrikas apartheidregime på 1980-tallet.

– Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende som dette, sier Einar Lie som er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo til E24.

– Sanksjonene er svært omfattende, og rammer både personer, Swift-systemet og spesifiserte pakker innen handel, stenging av luftrom, det er flyselskaper som tas ut her hjemme og butikkjeder som tar ut varer av sitt sortiment. Jeg kan i farten ikke huske noe lignende, sier han.

Han peker på at apartheid-boikotten mot Sør-Afrika også var svært bred, selv om enkelte land ikke deltok i den.

– Den kan minne litt om det vi ser nå, men den hadde noen huller. Dette var i tillegg lenge siden, så det var et helt annet system for internasjonale betalinger enn det vi har i dag, sier han.

– Når det gjelder den politiske fordømmelsen av Russland så er den svært bred. Sveits er nå med på økonomiske sanksjoner, og det overrasker meg litt. Jeg ville heller ikke gjettet at Tyskland ville sende våpen til Ukraina, det er brudd med det de historisk har stått for, sier Lie.

Einar Lie er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

– Vet at dette rammer

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets kan huske lignende sanksjoner som det som nå rammer Russland.

– Mot Cuba har det vært en god del, Iran og Nord-Korea. Men ikke mot et så stort land som Russland. Mot Sør-Afrika var for eksempel USA ikke med. Vi har ikke sett slike sanksjoner mot et så stort land på denne måten før, sier Andreassen til E24.

– Hvor hardt rammer dette Russland?

– Det vet vi ikke ennå. Men en indikasjon er hva som har skjedd med aksjemarkedet og valutakursen. Det sier noe om hva dette vil påføre landet av problemer, sier han.

– Men vil sanksjonene føre frem?

– Vi vet at dette rammer Russland. Om det rammer så mye at det fører frem til noe resultat, det vet vi ikke. En såret bjørn kan også være farlig. Spørsmålet nå er hvordan russerne vil reagere på dette, og hvilke mottiltak som kan komme, sier Andreassen.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– Kan holde igjen gassen

Ifølge professor Janne Haaland Matlary er det fare for mottiltak fra Russland som kan ramme europeiske forbrukere og selskaper. Vinterens norske strømsjokk er nært knyttet til mangel på gass og høye strømpriser i Europa. Russland er Europas sentrale gassleverandør.

– Russerne kan jo også gjøre mottiltak og ramme Europa ved for eksempel å holde igjen gassen, slik at prisen stiger, sier Matlary.

Hun etterlyser vurderinger av hva Vesten ønsker å oppnå med sanksjonene på lang sikt, også hvis konflikten kommer inn i et nytt spor med lavere intensitet.

– Da kan dette forsvinne fra den umiddelbare politiske agendaen. Så man må passe på at man ikke bare tårner opp sanksjoner uten å vurdere konsekvensene av dem. Man må ha en bærekraftig politikk, og ikke bare emosjonelle reaksjoner, sier Matlary.

– Vrient å følge med

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets har heller ikke sett lignende sanksjoner som det som nå treffer Russland.

– Det er litt vrient å følge med i timen og si noe veldig eksplisitt om hva de endelige konsekvensene av sanksjonene blir. Men det at man fra Russlands side innfører kapitalkontroller på russiske borgere og på utenlandsk eierskap, det sier noe om at de helt klart treffes av sanksjonene. Det ser man også på reaksjonene fra enkeltpersoner som rammes og får fryst sine eiendeler, sier Østnor.

Blant konsekvensene av Russlands tiltak er at en del vestlige banker får eiendeler låst i Russland, mens verdien av eiendelene svekker seg sammen med rubelen. Det bidrar til at europeiske bankaksjer gjør det veldig dårlig.

Rubelen har hentet seg inn igjen noe etter et kraftig fall mandag, men det er lite handel i valutaen. Mange banker er redde for å handle med rubler, påpeker Østnor.

Han tror at sanksjonene vil kunne bidra til å dempe vekstutsiktene. Men den samlede effekten er vanskelig å vurdere nå, mener han.

– Det er fortsatt veldig uklart hvordan dette slår ut, sier Østnor.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble Russland omtalt som et G7-land. Dette stemmer ikke. Saken ble rettet klokken 16.00 1. mars.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ukraina-krigen
  2. Bruno Le Maire
  3. Harald Magnus Andreassen
  4. Vladimir Putin
  5. Russland
  6. EU
  7. universitetet i oslo

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Vestens ledere samles om kraftige sanksjoner mot Russland. Men vil de få slutt på krigen?

  2. Russlands sentralbank øker renten til 20 prosent

  3. Russland raser mot norsk turismeboikott på Svalbard

  4. Renault forlater Russland - Putin kjøper alle aksjer i Lada-produsent

  5. Dette vet vi om sanksjonene mot Russland