SCANPIX

Myter om EØS

Vi trenger ikke EØS-avtalen for å selge varene våre.

  • Heming Olaussen
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det er noen myter vi må rydde av veien for å få en konstruktiv og god debatt om EØS-avtalen og hvordan vi best ordner handelen og samarbeidet med EU i årene fremover.

For det første: Vi trenger ikke EØS-avtalen for å selge varene våre. Hvis EØS-avtalen faller bort, skal den tidligere frihandelsavtalen med EU tre i kraft. Det fremgår ettertrykkelig av EØS-avtalen. Norge vil altså kunne selge varene våre uten toll og andre handelshindringer som i dag.

I henhold til WTO-reglene kan EU heller ikke ha høyere toll mot Norge enn mot andre land utenfor unionen. Løsningen i den såkalte laksekrigen, der EU måtte gi seg for pålegg fra WTO, viser nettopp at det uavhengig av EØS er internasjonale handelsregler som EU må respektere.

EU har verken rett til eller interesse av å gå til handelskrig mot Norge hvis vi skulle melde oss ut av EØS. Størstedelen av eksporten til EU består av råvarer og halvfabrikata, som er innsatsvarer i EUs produksjonsliv. Og Norge er et kjøpesterkt og ikke ubetydelig marked for EU. Januar-november i fjor (som er siste periode SSB oppgir) importerte vi varer fra EU for 267, 6 milliarder kroner. Ser vi bort fra olje, gass og skip var den sammenlignbare eksporten fra Norge 187,6 milliarder.

Det ville derfor være direkte irrasjonelt av EU å gjøre noe som skulle forkludre den gjensidige markedsadgangen.

Tjenestehandelen vil også stort sett foregå som i dag uten EØS. Det følger av de internasjonale reglene i GATS-avtalen, tjenesteavtalen til WTO. GATS-avtalen vil samtidig gi Norge et noe større nasjonalt handlingsrom. For eksempel vil et flertall på Stortinget kunne opprettholde Postens enerett på brev uten å krangle om bruk av reservasjonsretten i EØS.

For det andre: EØS sikrer ikke trygge arbeidsplasser. EU-domstolen har gang på gang bestemt at faglige rettigheter må vike for den frie konkurransen på det indre markedet. Det er en oppskrift for sosial dumping, som vi også har sett mange uverdige eksempler på i Norge de siste årene.

For det tredje: EØS er ikke noen forutsetning for samarbeid om forskning og utdanning. Samarbeidet mellom Norge/EFTA-landene og EU startet flere år før EØS-avtalen ble inngått, med bakgrunn i Luxembourg-erklæringen fra 1984. Norge var – helt uten EØS – fullt medlem av blant annet programmene for medisin- og helseforskning, naturvitenskap og teknologi (SCIENCE) og miljøforskning (STEP). På utdanningsområdet deltok Norge også før EØS i de to viktigste programmene COMETT (siden 1990) og ERASMUS (1992).

Den viktigste forskjellen om vi går ut av EØS, er at Norge ikke lenger vil være forpliktet til å delta i alle EUs samarbeidsprogrammer om utdanning og forskning (unntatt kjernekraftprogrammene). Vi vil altså kunne målrette innsatsen der den er mest hensiktsmessig.

Dagens programsamarbeid med EU er et underskuddsprosjekt. Norge betaler 9 milliarder kroner i kontingent for rammeprogrammet 2007-2013. Halvveis i perioden har norske forskere hentet bare cirka 2 milliarder tilbake, ifølge Norges Forskningsråd.

Til sist: EØS er ikke et nesten-medlemskap i EU. EUs tollunion og handelspolitikk overfor tredjeland, fiskeripolitikken, pengeunionen og euroen er bare noen områder som ligger utenfor EØS. Fra inngangen av tusenårsskiftet til utgangen av 2009 ble totalt 3.119 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen. EU vedtok samtidig 34.733 direktiver, forordninger og andre lovreguleringer.

Bare 8,9 prosent av de nye EU-lovene ble altså inn i EØS-avtalen. EØS er altså mindre enn ti prosent av et EU-medlemskap.

Publisert:

Flere artikler

  1. Ernas stormønstring for forskning

  2. Skrekk+propaganda=sant?

  3. Lunter i retning WTO

  4. Annonsørinnhold

  5. Norge er for lite

  6. NHO bekymret for brexit-konsekvenser