AVISER: Hvilken journalistikk vil overleve neste tiår?

Nettavisene må snart tjene penger

At avisenes og magasinenes lesertall fortsatt går tilbake er ingen overraskelse. Heller ikke at Dagbladet og VG taper mest med en minus på nærmere 160 000 lesere det siste året. For avisene er det mest alarmerende at tilbakegangen i avislesning er størst i helgene.

  • Hans Hjellemo
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

På selveste valgdagen offentliggjorde TNS Gallup en utvikling i avisenes lesertall som nok en gang ødelegger dagen for en rekke avisredaktører. I går var det ukepressens tur, og også her er bladfallet betydelig blant en rekke ukeblader, kvinneblader og kjendisblader, viser Synovates oversikt over magasinlesningen (PDF-format).

For avisene og ukebladene er fasiten og trenden ganske lik. Store generelle titler går tilbake, mens nisjeavisene og nisjebladene øker marginalt, men ikke nok til å oppveie den totale leserflukten.

79 prosent av befolkningen leser minst en avis hver dag. Det er en nedgang i lesertallene på ti prosentpoeng de siste ti årene. Det er tross alt ikke så dramatisk når vi ser på medieutviklingen i samme ti års periode som først og fremst har gitt en sterk fremvekst av digitale medier anført av internett.

Fasiten over leservanene slik TNS Gallup presenterer dem viser at 35 aviser har fått flere lesere, mens 78 aviser går tilbake. Verst går det for Dagbladet og VG, best for nisjeaviser som Morgenbladet, Klassekampen og Finansavisen.

Denne gangen bør det bekymre avisredaktørene mest av avislesningen i helgene går såpass sterkt tilbake. Aviser som skal by på gravende journalistikk, god featurejournalistikk og leseropplevelser nettet ikke kan varte opp med, har satset høyt og dyrt på helgene med påkostede lørdags- og søndagsaviser og lekre helgebilag. Det har mediehusene gjort for virkelig å understreke avisens fortrinn fremfor internett i forhold til å by leserne på leseropplevelser.

Dessverre viser lesertallene at lesningen på lørdager går tilbake med 4,2 prosent, mens lesningen av søndagsaviser går ned med hele åtte prosent. Særlig hyggelig kan det heller ikke være for avisredaktørene at lesningen av helgebilagene går ned med hele syv prosent.

Det bør også bekymre ukepresseforlagene at helgelesningen i avis går ned. I ukepressen har det fremste salgsargumentet alltid vært at leseren koser seg i sofaen på fritiden med ukebladene og magasinene. Men høyst sannsynlig går utviklingen i den retningen også for ukebladene at man har mindre tid til å kose seg formålsløst med å lese blott til lyst.

At lesertallene blir offentliggjort på selveste valgdagen kan kanskje illustrere kattepinen aviser og ukepresse opplever. Alle de store avisene satser massivt på en levende og interaktiv valgkampdekning på internett i det som ble ett av de mest spennende stortingsvalgene på lenge. Det skal godt gjøres at avisene kan hamle opp med det – neste dag – når nettet har rapportert fra minutt til minutt. Tilsvarende opplever ukepressen at mange nettsteder overøser leserne både med kjendisstoff og nyttestoff for kvinner.

TNS Gallup presenterer likevel et aldri så lite lyspunkt for de avisene som er hardest rammet av leserflukten, nemlig at velutdannede menn på 60 år leser godt og vel to aviser per dag. Mye tyder på at også det er en sannhet som står for fall. I forrige uke holdt jeg foredrag i en Rotary-klubb om medienes utfordringer. I salen satt menn i godt voksen alder, flere over 60 år. En liten håndsopprekning før foredraget avslørte at ikke en eneste en av dem hadde kjøpt Dagbladet eller VG den aktuelle dagen. Nok en håndsopprekning viste derimot hundre prosent oppslutning om daglig bruk av internett.

For VG og Dagbladet er det likevel en trøst at mediehusene øker sin totaloppslutning i befolkningen nettopp fordi de satser så sterkt på internett. Problemet er bare at internett koster forferdelig mye penger, og at de færreste mediehus tjener penger på internett.

Lesertallsutviklingen i avisene og i ukepressen viser at de store mediehusene ikke har allverdens tid på seg til å finne formelen som sikrer dem et langt og lykkelig inntektsbringende liv på internett, der både avisene og ukebladene og inntektene som følger med dem gradvis må gi tapt.

Flere nyheter på E24.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Dårlige nyheter i reprise

  2. Nisjeavisene øker

  3. Papiravisene fortsetter nedturen

  4. Annonsørinnhold

  5. 222.000 lesere forduftet

  6. Opplagssvikt og leserfest