Potetgullsaken: – Det kan bli flere rettssaker

På den siste dagen i rettssaken mellom Orkla og Maarud, varslet Orklas advokat at dersom de ikke vinner frem i Oslo tingrett, kan resultatet bli flere rettssaker.

NAVNESTRID I RETTEN: Det ble ikke kos når Kims møtte Maarud i retten.
Publisert:

Advokaten til Orkla, Ida Gjessing fra advokatfirmaet Grette, sa onsdag at dersom kravet om å få bruke begrepet potetgull ikke blir avklart ved dom, er alternativet å bruke begrepet, og avvente en rettssak fra Maarud.

Dette mener advokaten ville vært uheldig ikke minst prosessøkonomisk.

– Det kan ikke være en rettslig interesse at man da må føre flere rettsaker, sier Gjessing.

– Når Orkla nå har anlagt sak, er det fordi man ønsker en avklaring før man bruker benevningen potetgull, sier Gjessing.

Maaruds advokat Kristine S. Snyder i advokatfirmaet Bryn Aarflot mener at det for så vidt er sant at alternativet er å bruke benevningen ulovlig. Samtidig er hun klar på hva hun mener om dette.

– De fleste seriøse aktører på markedet velger å forholde seg til andres registrerte og innarbeidede rettigheter, sier Snyder til E24 i en pause i rettssalen.

Hun sitter flankert av Maaruds advokat Steinar Lie, også fra advokatfirmaet Bryn Aarflot, og administrerende direktør i Maarud, Chris Samways.

Les også

Nytt bevis i potetgull-saken: Artikkel på E24

Kald og kynisk

Advokat Steinar Lie holdt sitt sluttinnlegg etter advokat Gjessing, og utdypet hva han mente om avklaringen som Orkla etterlyser.

– Orkla sier at de vil ha en avklaring, som om de skal bidra til en opprydding, sier Lie.

Samtidig er han klar på hva han mener hensikten med dette er.

– Dette er en kald og kynisk konkurransehandling fra Orkla. Det virker som et desperat forsøk på å slå kloa i et verdifullt varemerke, sier Lie.

Han mener at varemerket potetgull er et verktøy som sikrer Maaruds posisjon i markedet, og at Orkla er en hovedkonkurrent som vil ha en del av suksessen, uten å ha noe rett på det.

– Varemerket potetgull er Maaruds sjel. Orkla har ikke gjort noe som helst for å få det kakestykket det her slåss om, sier Lie.

Ekstra mange benket seg i sal 369 i Oslo tingrett for å høre sluttinnleggene fra Orklas og Maaruds advokater. Det var flere jusstudenter til stede, som interessert fulgte med. Advokatfirmaene stilte også med flere kollegaer som fulgte med fra sidelinjen og gjorde notater.

Les også

Språkforsker om potetgull-saken: – Dette er en monopolisering av språket

Duell mellom advokatene

Siste dagen på Potetgull-saken ble en duell mellom partenes advokater der de kjempet om å bruke jussen til oppdragsgivers fordel. Det ble en ordstrid om hvilke lovparagrafer som skal brukes, og hvordan fremlagte beviser skal tolkes.

I sitt sluttinnlegg prosederte advokaten til Orkla, Ida Gjessing, på at det i løpet av rettssaken ikke er lagt frem noen bevis for at potetgull er et særpreget varemerke.

Hun argumenterte for at potetgull er blitt et alminnelig norsk ord som beskriver potetsnacks generelt, og at Maarud derfor ikke har rett til varemerket.

Hun viste til en undersøkelse utført av Opinion for Maarud og fremhever at denne viser at en overveldende andel av forbrukerne ikke kjenner potetgull som varemerke, men som en generisk betegnelse på potetchips.

– Potetgull er beskrivende om potetchips, og kan ikke opprettholdes som varemerke, sier Gjessing.

Advokaten mener at registreringen av potetgull som varemerke fra 2009/2010 er ugyldig, og bør slettes. Subsidiert ber advokaten om at varemerket slettes for at det er degenerert.

Hun anfører at Orkla Confectionery & Snack Norge under enhver omstendighet kan bruke potetgull i markedsføringen, og at det ikke finnes noen andre grunnlag enn varemerkeregistreringen som kan forhindre dette.

Hun peker samtidig på at et varemerke skal hjelpe forbrukeren å gjenta et kjøp, dersom forbrukeren er fornøyd. Og et varemerke skal hjelpe forbrukeren å unngå et kjøp dersom forbrukeren ikke er fornøyd.

– Min klient vil oppheve denne monopoliseringen av språket. Kims har behov å omtale det man selger med den betegnelsen som forbrukeren selv bruker, sier Gjessing.

Les også

Krangler om potetgull i retten: – Vi vil stoppe Orkla

Forbrukeren er årsaken til forvirringen

Advokaten til Maarud mener at rettssaken handler om det finnes grunnlag for å fjerne potetgull fra varemerkeregisteret. Han argumenterte for at det avgjørende spørsmålet er hvorvidt varemerket potetgull er degenerert.

Han mener at den største faren for varemerket potetgull står forbruker for, og her finnes det ikke noen lovregulering.

– Forbrukeren eller allmenheten er årsaken til forvirringen. Det skyldes at det mangler lovregulering av hvordan forbrukere bruker varemerker, sier Lie.

Han mener også at varemerket potetgull er gjenstand for utvanning, men siden dette ligger utenfor Maaruds kontroll, må det tas hensyn til i rettens vurdering.

Samtidig understreker han at utvanning ikke er det samme som degenerasjon, og slår fast at potetgull ikke er utsatt for degenerasjon.

– Varemerket er fortsatt innarbeidet. Maaruds potetgull har vært markedsledende innen potetchips siden 1936, sier Lie.

– Ordet potetgull har særpreg og er ikke beskrivende. Bevisene som er fremlagt underbygger ikke at varemerket er dødt, sier Lie.

Samtidig sier han at potet er beskrivende, og at det ikke kan utelukkes at gull isolert sett er beskrivende. Men at sammenstillingen potetgull utgjør noe mer enn summen av delene.

I tillegg mener Maaruds advokat at det er lovlig sent å klage på en registrering i varemerkeregisteret som ble gjort i 2010 først nå.

Han mener derfor at saksøker Orkla ikke kan bli hørt med sin ugyldighetsanførsel.

Han utdyper at et dødt varemerke har tapt all særpreg, og oppfattes utelukkende som generisk, og at det er i svært sjeldne tilfeller at et varemerke kan anses dødt.

Han gir noen eksempler på varemerker som er blitt utsatt for degenerasjon: grammofon, dynamitt, linoleum og bayer.

Les også

Klart for potetgull-rettssak: – Gjør ikke dette for å være kjipe

Les også

Mills blir helt norsk

Les også

Språkrådet nekter å fjerne «seigmann» fra ordboka

Publisert:
Gå til e24.no