Berge Gerdt Larsen frikjent – igjen

10 år etter at skattevesenet gikk til aksjon mot Berge Gerdt Larsens kontorer, ble investoren i fjor frikjent av lagmannsretten i straffesaken mot han. Nå har han også blitt nesten helt frikjent i den sivile skattesaken.

Det skulle gå nesten 16 år fra Berge Gerdt Larsen sendte inn selvangivelsen for skatteåret 2000, til Borgarting lagmannsrett satte et foreløpig punktum for statens årelange skattesak mot den bergenske investoren og oljemannen.

I en fersk dom fra Borgarting lagmannsretten blir han nemlig – i all hovedsak – frikjent i den sivile skattesaken som staten anla.

Dommen kommer et halvt år etter at Larsen også ble frikjent i straffesaken mot ham, den gang i Gulating lagmannsrett.

Sakskomplekset som rettskampen er basert på, stammer fra salget av én million aksjer i oljeselskapet DNO i 2000. Aksjene ble solgt fra Larsen Oil and Gas (som nå heter Kver AS) til det Skottland-registrerte IOR Aberdeen Ltd., som Larsen kontrollerte.

I straffesaken ville påtalemyndigheten ha fem års fengsel for investoren, samt inndragning av nesten 30 millioner – og at han skulle dekke flere millioner i saksomkostninger.

Det sa domstolen nei til, og saken ble heller ikke anket. Nå har han vunnet frem også i det sivile søksmålet.

Såfremt staten, ved Skatt Vest, ikke anker til Høyesterett vil Larsens skattekamp dermed være over.

Vurderer erstatningssøksmål

Den kjente investoren vurderer imidlertid et erstatningssøksmål for å forsøke å få igjen deler av de mange millionene som har gått med til å forsvare seg.

– Det er lagt voldsomme ressurser ned i sakskomplekset, både fra statens og skattyters side. Berge Gerdt Larsen er nå frifunnet både etter strafferettslige og privatrettslige beviskrav, sier Larsens advokat, Hugo P. Matre i Advokatfirmaet Schjødt, til E24.

– Hva kan erstatningssøksmålet komme på?

– Det er det ikke tatt endelig stilling til, men det er klart at denne saken har hatt betydelig skadevirkning og kostnader, både i seg selv – og med tanke på at sakskomplekset har gjort det svært vanskelig for han å drive annen forretningsvirksomhet i perioden, sier advokaten.

Han beskriver det som betenkelig at en straffeforfølgning som har pågått i over ti år, har endt med at domstolene har konkludert med at påstandene har vært enten uriktige eller tvilsomme, selv når saken ble vurdert med lavere beviskrav – slik det er i sivilsaker.

– Denne saken inneholdt de samme forholdene som lå til grunn i straffesaken, og da mente altså staten at de kunne bevise at Larsen hadde brutt opplysningsplikten i loven, sier Matre.

– Etter å ha tapt straffesaken fortsatte de altså med en sivil sak, og selv der klarer de ikke å bevise brudd på opplysningsplikten, selv om bevisterskelen altså er lavere i sivile saker

Staten og skattevesenet får også gjennomgå av Borgarting lagmannsrett i denne siste dommen.

Lagmannsretten skriver blant annet i sin vurdering at flere av vedtakene som er gjort av de forskjellige etatene inneholder det domstolen beskriver som «flere stigmatiserende og belastende begrep og beskrivelser som ikke uten videre fremstår som nødvendige for å begrunne konklusjonene» i skattevedtakene.

Vurderer anke

Juridisk direktør i Skattedirektoratet, Jan Munthe Magnus, svarer på vegne av staten, når E24 spør om det har gått prestisje i saken for staten:

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene og har ingen prestisje i saken, sier Munthe Magnus.

– Er det hensiktsmessig å bruke så mye ressurser fra statens side på en slik sak?

– I de fleste skattesaker går det raskt å få avgjort en sak, men i tunge og komplekse saker, krever det bruk av store ressurser og ofte rettslige prosesser både i utlandet og i Norge. Det er viktig at vi også tar opp komplekse saker, på tross av at dette krever store ressurser og tar lang tid, sier Munthe Magnus.

– Det har gått rundt 10 år fra skattevesenet sendte den første endringsmeldingen til saken er avklart i Lagmannsretten. Er det ikke mulig å avklare slike skattesaker mye raskere, slik at skatteyter unngår å bli sittende i rettsvesenet i så mange år?

– I tunge og kompliserte saker, særlig hvor skattyter ikke medvirker til samarbeid for å bringe de faktiske forhold på bordet, krever det bruk av store ressurser og ofte rettslige prosesser både i utlandet og i Norge, sier Munthe Magnus.

Nå vurderer staten ved Skatt Vest om dommen, eller deler av den, skal ankes:

– Vi registrerer at retten er delvis enig i statens vurdering av saken. Når det gjelder utbyttespørsmålet er ikke retten enig med oss. Vi vil gjennomgå dommen for å se om det er grunnlag for eventuelt å anke det forholdet hvor lagmannsretten er uenig i vårt vedtak, sier Munthe Magnus.

Solgte oljeaksjer til utlandet

Berge Gerdt Larsen var lenge en nøkkelaktør i den norske oljebransjen. Han var blant annet sjef i Odfjell Drilling og ble senere konsernsjef i oljeselskapet DNO, fra 1996 til 2001. Han var styreformann i det samme selskapet fra 2002 til 2011.

Larsen har via IOT Holding og Larsen Oil and Gas også vært involvert i Petrolia Drilling og Petrojack.

Etter aksjesalget i 2000, gjennomførte skattemyndighetene razzia i 2006, og i 2007 varslet Fylkesskattekontoret i Hordaland at de ville endre på ligningen til Larsen og Larsen Oil and Gas. Dette var altså nesten fem år etter at endringsfristen på to år, som da gjaldt i loven, var gått ut for ligningen til Larsen.

Staten mente det forelå to avtaler for aksjesalget og mente dermed aksjene ble solgt til en annen pris enn det som ble opplyst. Myndighetene mente at gevinsten Larsen Oil and Gas fikk fra aksjesalget var 6,5 millioner kroner høyere enn det som var lagt til grunn mellom selskapene og rapportert til skattemyndighetene.

Staten mente at Larsen ikke hadde fulgt opplysningsplikten i loven, altså kommet med riktige opplysninger til skattevesenet innen de frister som gjelder.

Staten krevde gevinstskatt og tilleggsskatt av selskapet Larsen Oil and Gas, og utbytteskatt av Larsen selv. De hevder han fikk et utbytte verdt 4,1 millioner kroner.

I tillegg ville de ha han straffet for påstått brudd på opplysningsplikten og grovt skattesvik.

– Ganske ekstrem ressursbruk

Advokaten er kritisk til at hele saken eskalerte fra en skattesak til en straffesak som kunne sendt klienten hans i fengsel:

– Dette handlet egentlig om en ordinær skattesak, der skattekontoret lurte på om det var grunnlag for gevinstbeskatning av en bedrift. Der kunne man også stoppet og fått avklart saken, men man har altså valgt å kjøre denne saken i årevis mot aksjonæren til selskapet, sier advokaten og legger til:

– Her har det vært en ganske ekstrem ressursbruk fra statens side, sier Matre og peker på at skattevesenet har hatt folk som har jobbet med saken på full tid i alle disse årene.

Advokaten mener det er urovekkende at ingen trakk i bremsene fra statens side for lenge siden.

I tillegg til skatte- og straffesakene anklaget Økokrim DNO, Gerdt Larsen og tidligere DNO-sjef Helge Eide for markedsmanipulasjon i 2011.

Økokrim endte med å trekke saken mot Gerdt Larsen og beklage hele affæren, og i 2014 ble det klart at Økokrim måtte ut med erstatning til han. Helge Eide vedtok et forelegg på 1,3 millioner, ifølge Økokrim, mens DNO godtok et forelegg på 20 millioner mot å slippe en straffesak eller å påta seg skyld.

Berge Gerdt Larsen har tidligere uttalt til media at det har vært svært vanskelig å drive forretninger og finansiere prosjekter som følge av saken med staten. Gerdt Larsen opplyser via sin advokat at han ikke får kommentert dommen nå fordi han er på reise.

Staten fikk medhold på ett punkt

I dommen fra Borgarting lagmannsrett frifinnes Larsen Oil and Gas for tilleggsskatten, mens kravet om skatt på gevinsten fra aksjesalget opprettholdes.

Retten legger dermed salgsverdien som staten hevder stemmer til grunn, og skriver at Larsen Oil and Gas har gitt «varierende og manglende forklaringer» på hvorfor det forelå to avtaledokumenter for aksjesalget til skattemyndighetene.

Men på resten av punktene vinner Berge Gerdt Larsen frem. Lagmannsretten opphever nemlig også Skatteklagenemndas vedtak fra 2014 om at Gerdt Larsen for skatteåret 2000 skulle betalt utbytteskatt for de én million DNO-aksjene som ble solgt.

Retten skriver at selv om aksjesalget kom av ønsket om å unngå skatt før en ny skattelov trådte i kraft mellom Norge og Storbritannia i 2001, så er ikke det grunnlag for å gi utbytteskatt til Larsen personlig. På det tidspunktet var det heller ikke utbytteskatt i Norge.

Retten mener at Gerdt Larsen heller ikke brøt opplysningsplikten i sin egen skatteligning, og legger også til grunn at det er tvilsomt om det er rettslig grunnlag for å ilegge noen form for utbytteskatt på Gerdt Larsen personlig. Retten mener imidlertid at Larsen Oil and Gas ikke hadde gitt fullstendige opplysninger i sin selvangivelse.

– Hva dere tenker om at staten i det store og det hele nå har tapt både straffesaken og den sivile skattesaken?

– Straffesaker er påtalemyndighetens ansvar, mens Skatteetaten har ansvaret for å følge opp skattespørsmål. Dommen fra lagmannsretten i skattesaken gir staten medhold på ett av hovedspørsmålene, motparten fikk medhold i det andre. Det er ikke uvanlig, sier juridisk direktør i Skattedirektoratet, Jan Munthe Magnus.

– Ingen bevis for skjult utenlandsformue

Larsen Oil and Gas er ikke tilkjent saksomkostninger i saken, mens Skatt Vest må ut med 2,4 millioner kroner i saksomkostninger til Larsen personlig for de to rettsrundene i den sivile saken.

I tillegg til de andre forholdene mente at staten Larsen hadde en skjult utenlandsformue gjennom at han skal ha hatt et større eierskap i Network Drilling enn de 32 prosentene han oppga.

Staten mente nemlig at han skal ha eid totalt 76 prosent av Network Drilling ved å bruke et nettverk av stråmenn. Den påstanden kjøpte ikke Borgarting lagmannsrett, som skriver i dommen at «det ikke har vært bevisførsel som kan underbygge» påstandene om at to ikke-navngitte personer var stråmenn for Larsen.

Et annet poeng er at staten trakk kravet om tilleggsskatt for Larsen Oil and Gas så sent som i sluttinnlegget til Borgarting lagmannsrett, selv om de hadde påstått at det var grunnlag for tilleggsskatt i årevis.

– Tilleggsskatten ble frafalt først ved avslutningen av saksforberedelsene til ankesaken, selv om staten innrømmet brudd på menneskerettighetene allerede i skattevedtaket, sier advokaten, og fortsetter:

– Skattyter forsøkte på et tidlig stadium å innlede en dialog med tanke på forlik av hele sakskomplekset. Skattemyndighetene i Bergen krevde imidlertid at skattyter skulle oppgi sine rettssikkerhetsgarantier og akseptere deres tilnærming til saken før de ville inngå i en dialog.

– Har staten endret kurs i saken etter hvert som Larsen ble frifunnet på flere og flere punkter og dere frafalt kravet om tilleggsskatt?

– Tilleggsskatt er en sanksjon. Ut fra utfallet i straffesaken, kombinert med prosessøkonomiske grunner, valgte staten å frafalle dette kravet, sier Munthe Magnus i Skattedirektoratet.