Tikk takk tikk takk

Siden Hellas fikk sin første krisepakke har de vært god til særlig en ting – nemlig å øke gjelden ytterligere. Med totalt manglende tillit i kapitalmarkedet og naboer som angrer seg er det bare et tidsspørsmål før mer drastiske tiltak må settes i livet. Tiden renner ut for Hellas.

Det kan ikke være lett å være greker eller gresk politiker for den del. En kraftig fall i levestandarden kombinert med en dobling av ledigheten forklarer mer enn én generalstreik. Men troverdigheten blir ikke større i kapitalmarkedet av at folk roper ut sin frustrasjon i gatene. Talsmenn for regjeringen framstår som finansmarkets svar på Komiske Ali der de betyr at alt er under kontroll.

Deres svake kredittrating anser de som urettferdig, og de mener trolig at markedet ikke vet sitt eget beste. Kanskje håper de på at et plutselig under skal opprette den finansielle orden igjen. Underet kommer ikke. På giversiden går det nå opp for tilstrekkelig mange tyske skattebetalere og politikere at det er ikke ekte solidaritet de driver med. Det er gavepakker til de rike de gir.

Det er en helt fascinerende episode i historien vi er vitne til nå. En kapitalists store drøm. Her har mang en profesjonell investor over årene kjøpt greske statsobligasjoner. Ikke fordi de har gjort grundige analyser av investeringsobjektet. Neida. Det som har fristet er at de har får litt mer rente på greske statsobligasjoner enn det eksempelvis franske statsobligasjoner ga.

Når låntakeren ikke klarer å gjøre opp for seg, kommer det jammen en sjekk på vegne av tyske industriarbeidere som tilbakebetaler 100 prosent av din investering. Og ikke nok med det. De skal jammen heller ikke ha den fortjenesten du har skaffet deg gjennom årene gjennom de rentene du har mottatt. Det er ekte solidaritet det!

Det er altså dette Hellas' naboer innen eurosamarbeidet holder på med for tiden. Dersom de virkelig skulle stå ved uttalelser om å ikke restrukturere Hellas' gjeld, vil de på slutten av neste år ha over halvparten av Hellas' samlede gjeld i fanget. Private investorer er dermed blitt kvitt en god del av sine råtne investeringer til en pris langt over hva markedet er villig til å gi for statsobligasjonene.

Vel, her får vi stoppe opp anta at dette må da øvrige europeiske politikere nå forstå. Hvis de ikke gjør det vil velgerne hjelpe dem med det temmelig raskt. Så hva kommer nå? Siden det nettopp er politiske beslutninger er det vanskelig for en finansanalytiker som meg å regne på rekkefølgen av handlinger. Men hvis øvrige Europa vil sitt eget beste er det vel grunn til å tro at de om ikke alt for lenge vil forsøke å skyve på Hellas gjeld. Hvis ikke vil den prosessen jeg nettopp har beskrevet bare fortsette. En løsning er eksempelvis å forlenge all greske gjeld med en del år til en lav rente. Da har man gitt seg selv enda mer pusterom. Pusterom til å gjennomføre det uunngåelige.

Det må til slutt en skikkelig gjeldssanering til. En som svir for investorer. Her ligger det utfordringer. Skulle man forøke å sanere den greske gjelden i år eller neste år er lånene fra eurosonen likestilt med øvrige private kreditorer. Skjer det, blir tapene svært synlige, også i politiske regnskap. Kutter man derimot gjelden fra og med 2013 vil lånene fra eurolandene ha prioritet foran øvrige investorer. I så fall blir det svært dyrt å være privat investor. Fordelen med den siste løsningen sett fra eurosonen, gitt at den kombineres med betalingsutsettelse i år, er at da har bankene fått et par år på seg å legge på seg forhåpentligvis nok fett til å absorbere en gresk konkurs. Dernest blir regningen for skattebetalerne betydelig mindre.

Når så konkursen kommer, er dette en ny Lehmankrise? Ingen vet. Det er dette som er problemet nå. Isolert sett tåler Europa at den greske gjelden rakner, men det er ikke sikkert at den tåler særlig mer. Gjeldskriser sprer seg gjerne. Vi må ha flaks for at dette skal kunne bli en gresk konkurs uten andre andrehåndsvirkninger. Men dersom vi får to hundreårskriser i løpet av noen få år har vi virkelig hatt uflaks. Kanskje noe midt i mellom er der vi lander til slutt. En regional kredittkrise i den gamle verden mens fremvoksende land kvitter seg med sin egen gjeld.

Hva skal til for at Hellas skal klare seg? Jo, de må snart begynne å operere med overskudd som bare oljeproduserende land har levert i moderne tid. Det vil ikke skje. Hellas er konk. Det er nå opp til politikerne å bestemme når konkursen skal inntreffe.

Les også: - Hellas kan gi en ny Lehman-krise