Fra «problemet Nord-Norge» til eksplosiv vekst. Hvor går eventyret videre?

Bill.mrk.: Har stort hav og muligheter. Trenger folk, flyplasser og fiskefôr. Snarest!

(SVOLVÆR, E24):

– Ka skulle vi gjort uten havet? Skulle vi bært båtan?

Slik lyder en av de nordnorske vitsene, galgenhumoren som i generasjoner har holdt nordlendingen oppe.

Den har vært god gjennom trange og tunge tider for landsdelen. Slik er ikke lenger tidene.

Men humoren bærer nordlendingen med seg.

Og det er fortsatt havet vi skal leve av her nord.

MANDAG OG TIRSDAG samles flere hundre næringslivsaktører, politikere, unge, voksne, nordlendinger og søringer til den femte utgaven av Agenda Nord-Norge i Svolvær.

Bak står Sparebank1 Nord-Norge, LO og NHO, og ambisjonen er å løfte landsdelen «mot nye høyder gjennom diskusjon, kunnskapsdeling og nettverksbygging».

Arenaen og konferansen har tidligere fått kritikk for å være topptung, mannstung og klisjétung.

Det kan være et snev av sannhet i alle. Og sjelden har en konferanse i seg selv styrt en samfunnsutvikling.

Så er det heller ikke målet. Men hvis Agenda Nord-Norge bidrar til oppmerksomhet, retning, dagsorden og debatt, kan det like fullt få betydning.

DET ER HELLER ikke første gang man samler seg om å se fremover for Nord-Norge. For 60 år siden, i denne sammenheng en helt annen tidsalder, kom den omfattende rapporten «Problemet Nord-Norge».

Utviklingen nordpå var mye svakere enn resten av landet, og ambisjonen med rapporten var å finne ut av landsdelens nasjonalinntekt.

Følgene ble en omfattende plan, med tiltakspakker, stønadsordninger og vekststimulerende politikk.

Og selv om de siste 60 åra også har gitt nedturer: Politikken har virket.

FOR I NYERE TID har historien om Nord-Norge vært en solskinnshistorie av de sjeldne. Den økonomiske veksten har de seneste årene vært sterkere og raskere enn resten av landet. Drevet av både fiskeri, havbruk, petroleum, bygg og anlegg.

Men i fjor høst spådde Sparebank1 Nord-Norge noe lavere vekst i årene fremover. Når årets konjunkturbarometer legges fram i Svolvær tirsdag ettermiddag, blir det trolig også årets spådom.

Hvorfor er det slik?

– Kapasitetsbegrensninger i sjømatproduksjonen, lufthavninfrastrukturen og arbeidstilbudet hindrer videre vekst, skrev banken i fjor høst.

NORD-NORGE MANGLER rett og slett folk, hender og kloke hoder. Mangel på arbeidskraft setter tydelige begrensninger for videre økonomisk vekst, heter det.

De siste ti åra har befolkningsveksten vært markant, men det renner fortsatt ut i bunnen: Flere yngre flytter ut. Ifølge SNN vil 40 prosent av dagens arbeidsstokk ha gått av med pensjon allerede i 2030.

Det er dette som er problemet Nord-Norge i dag, 60 år etter den forrige rapporten. Vi er for få nordlendinger.

DET MANGLER NEMLIG ikke på muligheter, for å bruke enda en av disse klisjeene som vil prege Thon Hotel Lofoten det neste døgnet. Utsikten fra kulturhuset mot kaia og lofotveggen kan gjøre oss romantiske.

Men mulighetene er ikke romantikk, det er harde fakta.

Og de handler om havet.

«VI OG HAVET» lyder tittelen på høstens spesialutgave av konjunkturbarometeret, signert Salt, Menon og Bedriftskompetanse.

Og vi er havfolket, forteller historien. Havet dekker 70 prosent av jordens overflate, men genererer bare 2,5 prosent av verdiskapingen. I Nord-Norge er andelen 25 prosent, og for Finnmark hele 40.

Dette inkluderer både olje og gass, maritim næring, sjømat og reiseliv. Konsulentene bak rapporten mener alle områdene kan vokse fremover. Og Nord-Norge har 80 prosent av landets havområder.

Men veksten kommer ikke av seg selv.

Det handler om politikk og rammevilkår. Regulering og torskebestand. Om lakselus og mangel på bærekraftig fôr. Og ikke minst: Tilrettelegging for reiselivet.

RAPPORTEN TREKKER FRAM fire fremtidsscenarier. To av dem er kan hende dystopiske og skremmende, med stikkord som fraflytting, automatisering, forsuring og klimaødeleggelser.

Men det kan også bli en annen fremtid, spår rapporten.

Det industrialiserte havet skisserer en fremtid med sterk vekst på nær sagt alle områder:

Hundrevis av havgående vindmøller, store oppdrettsanlegg og nye oljeplattformer. Ukentlige flyruter mellom Kina og Andenes. Eksplosiv vekst for reiselivet.

Og ikke minst – sterk vekst i både sysselsetting og befolkning.

RAPPORTEN GIR ingen anbefaling av hvilket scenario som er riktig. Men peker likevel på fem konkrete råd for hva Norge bør gjøre for å skape videre vekst i nord:

1. Humankapital. Utdanning, incentiver og utvidet tiltakssone.
   
2. Havbasert reiseliv. En profesjonalisering av dagens mange små aktører. Kommunikasjon og transport må forbedres.
   
3. Oppdrettsfôr. Å løse dette problemet gir både vekst for oppdrettsnæringen – og ny næringsutvikling i seg selv.
   
4. Fiskeriforvaltning. En streng og forskningsbasert forvaltning gir både verdiskaping og fremtidsutsikter.
   
5. Satellittbasert kommunikasjon. Nye og bedre løsninger i polare havstrøk og Arktis gir maritim næring et løft.
   

HVORDAN DETTE GÅR, og hva som skjer i løpet av de neste tiårene, er vanskelig å spå. Men lærdommen fra 1947 og Problemet Nord-Norge kan brukes i dag også:

Politiske veivalg, offensive tiltak og et næringsliv med ambisjoner må til.

Helst i noenlunde samme retning.

DENNE HØSTEN FORTELLER NRK-serien Lykkeland historien om hva oljen har betydd for Rogaland og Norge de siste 50 åra.

I 2050 er det kanskje den nordnorske historien som får sin egen TV-serie.

Om havet, folket og den eksplosive økonomiske veksten i Nord-Norge.