HIGH TECH: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit med VR-utstyr på scenen under Oslo Innovation Week.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Kronikk, Det nye Norge - Fredrik Winther, Oslo Business Region - Debatten sier det er i etablert næringsliv jobbene skapes. Slik er det ikke

Hvorfor bommer framskrivingene av oppstarts-Norge?

Fredrik Winther
Leder Oslo Business Region
Publisert:

Nylig ble tallene fra «The state of Norwegian Entrepreneurship» lansert.

De bekrefter det vi har sett lenge: Jobbskapingen skjer i oppstartsselskaper, og reduseres i etablerte store selskaper.

Denne trenden akselerer, og i løpet av få år er det oppstartselskapene som også står for verdiskapingen. Det er det nye Norge. Det vil skje fortere enn analysetallene fram til 2014 viser, og det vil komme som en overraskelse på alle. Årsaken er at endringen ikke er lineær.

Hvordan kan vi si det?

Fordi den største endringen har skjedd etter 2014 og der analysen slutter. Analysen konkluderer også med at «It takes a city to create a startup». Det krever et solid økosystem for entreprenørskap for å få fart på nye selskaper, og da er det økosystemene som må forstås og utvikles.

Til nå har den offentlige debatten forutsatt at det er i etablert næringsliv jobbene skapes.

Slik er det ikke.

Mye av problemet har vært at analysene baserer seg på gamle tall og sjelden fanger opp nye trender. På samme måte som paradigmeskifter og aksjekrakk aldri blir forutsett av historiske målinger.

Analyserer vi derimot utviklingen av økosystemet for entreprenørskap i hovedstaden, kan vi se hva som kommer, og hvorfor det blir en overraskelse. Det kan vi gjøre ved å se på den selvforsterkende dynamikken mellom inkubatormiljøer, oppstartsselskaper, investorer, media, etablert næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og politiske myndigheter.

I 2014, for bare tre år siden, var inkubatormiljøer og «co-working» unntaket i entreprenørskaps-Oslo. I dag er det regelen.

For tre år siden hadde vi noen få miljøer med Startuplab, MESH og 657 i spissen, i 2015 var det rett under 10, i 2016 rundt 20, nye lanseres løpende og ved utgangen av 2017 tipper jeg det vil være rundt 40.

Jeg får ofte et nervøst spørsmål fra eiendomsutviklere om det ikke snart er en overetablering. Det er feil spørsmål. Vi har bare sett starten, og den eksponentielle veksten er en respons på teknologiske endringer og de globale makrotrendene som endrer arbeidslivet.


I 2014 var det ikke mange som hadde hørt om Tapad, Unacast, Kahoot, Gelato Group, No-Isolation, Huddly, Iris.AI, Blue Eye Robotics eller de mange vellykkede oppstartsselskapene som skalerer raskt på ny teknologi. I dag får de daglig oppmerksomhet

Spørsmålet bør heller være: Hvor mange av dagens selskaper med forutsigbar størrelse og behov for dagens langsiktige leiekontrakter har vi om 10 år? Det er neppe mange. Da trenger vi alternativer.

I 2014 var det ikke mange som hadde hørt om Tapad, Unacast, Kahoot, Gelato Group, No-Isolation, Huddly, Iris.AI, Blue Eye Robotics eller de mange vellykkede oppstartsselskapene som skalerer raskt på ny teknologi. I dag får de daglig oppmerksomhet og spiller en undervurdert rolle som forbilder.

Både som tankeledere, gjennom å dele erfaringer, og ved å hjelpe fram nye prosjekter og bringe inn ny kunnskap. For tre år siden fantes det ingen akselleratorprogrammer for oppstartsselskaper i Oslo, i år er det titalls, og Katapult-akselleratoren mottok alene over 600 søknader.

I 2014 var det knapt nok kompetent kapital i omløp for tidligfase teknologibaserte oppstartsselskaper – utenfor olje og gass. Dette har vært den største utfordringen for Oslo og Norge - og er det fortsatt.

Det er ikke mangel på kapital i Norge, men det mangler kapital med erfaring fra å skalere selskaper internasjonalt og på nye teknologiområder. Den kompetansen må fortsatt importeres. Samtidig opplever vi en radikal økning i interessen i å bygge slik kunnskap fra etablerte investor- og kapitalmiljøer. Investeringene har også doblet seg hvert år de siste tre årene, og får vi denne utviklingen til å fortsette er det ikke mange år til investeringene passerer 10 milliarder. Hvor kommer arbeidsplassene da?


I 2014 sleit vi med å få et par oppslag Oslo Innovation Week i norske medier. I fjor kom det over 100 journalister, og det ble skrevet over 200 artikler

I 2014 var det knapt nok en sak i måneden om nye teknologibaserte oppstartsselskaper. Siden da er mediebildet snudd på hodet. Alle de store mediene har egne teknologi- og gründersatsninger, og vi har fått solide spesialiserte medier som Shifter.

Det produseres nå et titalls nye saker hver dag og hovedpersonene har blitt riksskjendiser - og blir invitert på Lindmo...

Med medias interesse har språket også utviklet seg.

I 2014 snakket ingen om delingsøkonomi, folkefinansiering, kunstig intelligens, tingenes internett, eller disrupsjon av foretningsmodeller. Nå er det en del av dagligspråket.

I 2014 sleit vi med å få et par oppslag Oslo Innovation Week i norske medier. I fjor kom det over 100 journalister, og det ble skrevet over 200 artikler.

I 2014 viste få av de store etablerte selskapene I Norge noen virkelig interesse for oppstartselskaper utenfor egne kjerneoppgaver. En leder fra Kongsberggruppen utalte på et av våre arrangementer at for tre år siden var det ingen som tok telefonen om man ringte fra et selskap med under 150 ansatte.

PÅ BESØK: Leder Tommy Staahl Gabrielsen i delingsøkonomiutvalget, finansminister Siv Jensen, omviser Lauga Oskarsdottir og gründer Jakob Palmers i Graphiq da det var omvisning hos Oslo Startup Lab i vinter.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

I DNB har det å jobbe med «små kunder» gått fra å være karrierehemmende til det smarteste karrieretrekket man kan gjøre internt. I dag har de store selskapene egne aksellerator- og inkubatorprogrammer, mottaksapparater, egne fond og strategier for tett samarbeid med oppstartsmiljøet.

Bare på StartupLab har over 20 store selskaper og offentlige institusjoner blitt partnere siste to år, Toppindustrisenteret kommer til å satse på samarbeid med oppstartsselskaper som en viktig del av sin strategi, og alle i etablert næringsliv ønsker å smittes av kulturen. Den samme utviklingen ser vi i offentlig sektor.

Det finnes i dag over 30 studiemuligheter på bachelor- og masternivå som har innovasjon og entreprenørskap som tema bare i Oslo. For få år siden var «gründer» et skjellsord på alle utdanningsinstitusjoner utenfor BI. I dag er det å jobbe med etablering av eget selskap det riktigste man kan gjøre, særlig hvis det har globale ambisjoner og vil løse problemer innen minst ett av FNs bærekraftsmål.

I 2013 var entreprenørskap knapt nok en del av valgkampen, og plassert langt bak i partienes programmer. I årets valgkamp er det motsatt. Alle partiene kjemper om å bli oppstarts-Norges bestevenn.

Ja, fremtiden tilhører oppstartselskapene og økosystemet vil få utviklingen til å akselerere. Det ser vi ikke bare i veksttallene fra før 2014. Vi ser det først og fremst ved å forstå - og jobbe med – den gjensidig forsterkende dynamikken i økosystemet:

Flere vellykkede selskaper tiltrekker mer kompetent kapital, det fører til større oppmerksomhet fra medier, etablert næringsliv, student- og forskningsmiljøer, fra politikere og offentlig sektor - og samfunnet forøvrig. Når vi legger til at verden står midt i en digital revolusjon som endrer forutsetningene for det meste, kommer endringene raskere enn de forstås.

Også denne gangen vil historien vise at det kom som overraskelse.

På nesten alle.

Les også

Kronikk, Det Nye Norge, Per Espen Stoknes i MDG: Har du ikke noe å skryte av i
Norge, Helgesen?

Les også

Kronikk Erna Solberg, Det nye Norge: – Vi er i starten på en omveltning
som kommer til å merkes på alle plan i samfunnet

Les også

Det nye Norge, kommentar av Kimberly Lein Mathisen: Industri 4.0: Produsenter har en lys tid i vente

Her kan du lese mer om