Ferske ledighetstall fra NITO: – Ting er verre enn verst

Norges største fagorganisasjon for ingeniører ser ingen lysning i situasjonen i arbeidsmarkedet.  

2015 var året hvor alle ropte høyt om den økende ledigheten i landet som følge av det kraftige fallet i oljeprisen.

Etter hvert har det stilnet noe - men tallene har tvert i mot ikke vist noe tegn til bedring.

For selv om arbeidsledigheten på landsbasis går sakte nedover, er tilfellet motsatt for ingeniørbransjen.

Ferske tall fra Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) viser en økning i ledigheten blant deres medlemmer på 54,23 prosent fra i fjor. Det betyr at 2.460 personer står uten jobb nå.

Fagorganisasjonen har 83.000 medlemmer.

– Vi hadde et svakt håp ved inngangen til 2016 at det skulle bli en liten lysning i situasjonen, men status nå ved inngangen til 2017 er at ting er verre enn verst, skriver kommunikasjonsdirektør i NITO, Jan Kjetil Johnsrud, til E24.

Og verre kan det bli.

Torsdag ble det kjent at oljeserviceselskapet Aker Solutions skal gjennom enda en runde med nedbemanninger. Så mange som 650 kan miste jobben i selskapet. I løpet av første kvartal i 2016 meldte de også kutt som kunne føre til henholdsvis 900 og 600 stillinger.

I november skrev E24 om en oversikt utarbeidet av Truls Oma Erichsrud i DNB Markets, som viser at det har blitt kuttet over 40.000 oljerelaterte jobber i Norge siden 1.januar 2014.

Over 100 prosent økning

NITO-medlemmer i Aust-Agder, Vest-Agder og Buskerud har hatt en økning i ledigheten på over 100 prosent det siste året. I 2016 lå tallet på ledige i de tre fylkene på mellom 47-60 personer. Verst har det gått ut over Aust-Agder som har gått fra 47 ledige i 2016 til 110 i 2017..

Og i oljefylket Rogaland er ledigheten blant NITO-ingeniører på over 10 prosent.

– Disse tallene bekrefter dessverre noe jeg var redd for. Mange snakker positivt om at ledigheten flater ut nå og blir bedre, men vi får så mange tilbakemeldinger på at mange er ledige og ikke minst langtidsledige, sier Trond Markussen, president i NITO, til E24.

– Vi ser ingen lysning ennå.

(saken fortsetter under bildet)

– Norge har ikke råd til dette

Fremdeles er det høyest ledighet blant unge og nyutdannede, men ifølge Markussen er det i gruppen 45-55 år at ledigheten øker raskest nå.

– Det er jo disse man forventer at er mest kompetente og har masse erfaring. De burde være kjempeattraktive, men de sliter.

Markussen tror grunnen er at de yngste gikk først. Nå ser bedriftene seg nødt til å nedbemanne de som også har lengre ansiennitet.

– Man har kommet dit at man har begynt å kutte på kompetanse man egentlig vil beholde.

– Norge har ikke råd til å la ingeniører gå ledige. Det er flust av oppgaver som skriker etter ingeniører innen privat og offentlig sektor - enten det er det grønne skiftet, bygg, helse eller vann og avløp i kommunene, skriver Johnsrud.

– Kompetanse er ferskvare

NITO-presidenten er aller mest bekymret for de stadig flere som nå er ledige over lengre tid.

– Det er mye lettere å søke jobb mens man er i jobb. Man er mye mer attraktiv for arbeidsgiver da.

Nettopp på bakgrunn av dette mener Markussen at arbeidsledige bør få tilbud om relevante tiltaksplasser, som på sikt kan føre til fast jobb.

– Praksisplassene er viktige, nettopp for å holde folk attraktive. Kompetanse er ferskvare, presiserer han.

Han forteller at de jobber aktivt med se på hva de kan gjøre for å få folk tilbake i jobb. I tillegg mener Markussen at det bør det bli en bedre dagpengeordning slik at folk kan videreutdanne seg.

– Vi har full forståelse for at NAV ikke skal være en erstatning for lånekassa, men vi må få en ordning som gjør det mulig for folk å ta relevant etter- og videreutdanning, som kurs og sertifikater.

Kompetansevridning må skje gjennom praksisplasser, relevante oppgaver og arbeidsgivere som tror på at ingeniører kan omstille seg til å jobbe med noen litt annet enn de har gjort tidligere, mener presidenten.

– Jo lengre man er ledig, jo tyngre er det å komme i gang. Bakken blir bare lenger.