Næringslivstoppene: Så flinke var vi på skolen

NHOS ÅRSKONFERANSE (E24): Det er ikke alle deltagerne på årskonferansen som har stjernekarakterer fra skoletiden. Men alle er opptatt av at man ikke må slutte å lære, bare fordi man har sluttet på skolen.

KARAKTERBOKEN: Kristin Skogen Lund, Torbjørn Røe-Isaksen, Svein Richard Brandtzæg og Tor-Arne Solbakken viste frem karakterboken til E24.
Publisert:

- Jeg var ikke noe skolelys i den forstand at jeg hadde voldsomt gode karakterer. Jeg hadde nok lett for det, men jeg utnyttet ikke det potensialet når jeg gikk på skolen. Jeg har lært mer siden, men det tror jeg også de fleste har gjort.

Det sier LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. E24 spurte han og en rekke av deltagerne på NHOs årskonferanse om hvordan de gjorde det på skolen, eller om de heller har lært mest gjennom de jobbene og vervene de har hatt opp gjennom karrieren.

Følg NHOs årskonferanse direkte her

NHO har nemlig valgt temaet Læringslivet for årets konferanse. NHO-sjef Kristin Skogen Lund har selv trukket frem statistikk som viser at selv om nordmenn gjør det middelmådig på skolen sammenlignet med andre land, så scorer vi veldig bra på voksenkunnskap.

Statsråd mobbes for kunnskapene

Kunnskapsminister og lærersønn Torbjørn Røe Isaksen bommet grovt i brøkregningen i begynnelsen av desember da han han kom i skade for å mene at én av fem er høyre andel enn én av fire.

Tabben skjedde i forbindelse med fremleggelsen av PISA-undersøkelsen, og under hele NHO-konferansen onsdag har mattebommerten blitt påpekt fra scenen, både av programleder Thomas Seltzer og statsminister Erna Solberg selv, dog med et stort glimt i øyet fra statsministeren.

Selv mener Røe Isaksen at han var en ganske god elev.

- Jeg husker ikke snittet mitt fra videregående men det var over fem. Men, jeg tok kun matematikk frem til første klasse. Det angret jeg på da jeg studerte statsvitenskap på universitetet hvor det var mye statistikk, sier han.

Administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen, forteller at hun ikke var noen stjerneelev sånn sett, og at hun har lært vel så mye gjennom vervene og de mange jobbene opp gjennom karrieren.

- Jeg var nok mer midt på. Jeg hadde mine styrker og svakheter, og jeg er nok blant dem som lærte og var aktiv i forskjellige verv, sier Hammer Madsen.

- Jeg har lært mye gjennom skolen, og jeg har kjent hvor viktig det er med gode lærere. Men jeg tror også skolen må ha rom for kreativitet og for å utvikle seg og at detaljstyringen ovenfra ikke må bli for stor, sier hun videre.

- Alle skal ikke være god i det samme

NHO-sjefen selv svarer kontant på hvordan hun gjorde det på videregående:

- 5,3, sier Kristin Skogen Lund.

- Jeg var ikke akkurat noen skoletaper, sier hun videre.

- IKKE AKKURAT NOEN SKOLETAPER: NHO-sjef Kristin Skogen Lund gjorde det bra på skolen, men er opptatt av at ikke alle skal være god i det samme.

Skogen Lund sier hun at hun kanskje i for stor grad har blitt tatt til inntekt for teoretisk læring i debatten som har fulgt NHO-lederen den siste uken.

- Gode resultater i skolen er viktig for å gjøre grundig skritt videre i arbeidslivet. Men det er ikke slik at alle skal være gode i det samme. Vi er ute etter at alle skal få strukket seg til å bruke sine evner best mulig, enten det er innen teoretiske eller praktiske yrker, sier Lund.

- Skal alle følge egne evner - selv hvis det fører til er en bachelor i rock`n`roll-entrepenørskap som univeristetet i Tromsø tilbyr?

- Hvis det er en fremtid i rock`n`roll-virksomheten etter utdannelsen så gjerne det. Men, det er der problemet ligger, jeg tror ikke det er tilfellet, sier hun

Stiansens bakekurs

Den prisvinnende kjendiskokken og innehaveren av Michelin-restauranten Statholdergaarden Bent Stiansen føler i motsetning til nestlederen i LO at han gjorde det bra på skolen.

- Jeg var jevnt over skoleflink. Men jeg lærte masse i går på et bakekurs på jobben. For man må lære hele tiden. Det er det som er bra, sier Stiansen.

- Du har hatt en imponerende karriere og skapt en suksessrik entreprise, er det egentlig hardt arbeid som er nøkkelen?

- Ja, hardt arbeid, og det å bygge opp en trygghet hos mine ansatte slik at de er med på å dra lasset, sier Stiansen.

Les også

Aftenposten-redaktør: - De yngste er ofte mer kompetente

Bent Stiansen gir et håp til alle de som ikke nødvendigvis gjorde det så bra på skolen. Men det er visse ting man bare må ha for å lykkes, ifølge Stiansen.

- Det er blikket. Det handler om drive og arbeidsglede. Det er det viktigste. Jeg ser om en person kan bli en god kokk eller servitør på et par sekunder.

- Når vi skal ansette mange ser vi for eksempel på fravær. Mye fravær er et dårlig tegn. I tillegg ser vi på yrkesrelaterte karakterer. I vår bransje har mange skrive- og lesevansker, men så har de fantastiske praktiske egenskaper og talenter, sier Stiansen videre.

Superstudenten

Programleder Thomas Seltzer underholdt deltagerne og sørget for å lede debatten videre

Det er langt i fra alle bransjer der man kan klare seg med gode praktiske egenskaper. Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg har vært det man nærmest kan kalle en superstudent, og han mener studiene har lagt grunnlaget for læring i arbeidslivet.

- Jeg tok en relativt grundig utdanning. Mens jeg gikk på sivilingeniørstudiet tok jeg BI på kveldstid, samtidig som jeg tok doktorgrad på NTH. Men jeg synes det var et godt grunnlag til å lære enda mer, sier Brandtzæg.

Hydro-sjefen har i tillegg vært innom både businesskolene ved Harvard og Wharton i USA, samt IMD i Sveits.

- Kan man komme dit du er uten en slik tung utdannelse?

- Jeg tror det er en fordel å ha en solid utdanning, hvertfall i vår bransje. Da vet man tidlig hva man holder på med, sier Brandtzæg.

Konsernsjefen i DNV GL (tidligere Det norske Veritas) er også enig med Hydro-sjefen i at en solid utdanning er en klar fordel for å lykkes i tekniske bransjer.

- En solid utdanning løfter hvor mye du forstår av det vi snakker om på en arbeidsplass som vår, sier Madsen.

Han er selv utdannet som sivilingeniør, og har steget i gradene i Veritas til toppjobben og styrer nå det fusjonerte gigantselskapet som er en av Norges fremste og største bedrifter innen teknologi og ingeniørvirksomhet.

- Kompetansen blir fort utdatert

Høyre og Arbeiderpartiet er ofte uenige om mye. Men to toppolitikere fra de to partiene er skjønt enige om at man lærer vel så mye etter at man har fullført utdanningen sin.

Vi spurte den relativt ferske kommunal- og moderniseringsministeren om han var et skolelys eller om han har lært mest i arbeidslivet.

- Begge deler. Jeg lærte mye på skolen, men det er litt forskjellige ting. På skolen får man en ballast som man kan utnytte med årene. Men livslang læring er viktig, sier Sanner til E24.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann, Trond Giske, er opptatt av at utdanningen må friskes opp gjennom læring i jobben.

- Jeg er blant dem som tok fag som enten leder inn i journalist-, lærer- eller politikeryrket. Jeg har hatt god bruk for de fagene jeg tok. Jeg fulgte mine interesser hvis man kan si det sånn, sier Giske og legger til:

- Det er bra at studentene gjør det, men vi må nok innse at den kompetansen man går ut med fra et universitet eller en høyskole blir fort utdatert, og at læring på arbeidsplassen blir viktigere og viktigere, sier Giske.

Les også:

- Vi kan ikke bare fortsette å løpe rundt og si at vi har et problem- Ikke grunnlag for å si at norske elever er dårligere i dagSkattefrie NHO holder fest-regning hemmelig

Publisert:
Gå til e24.no