Har ansvaret for milliarder til bedriftene: – Jobber ut fra der vi tror risikoen kan ligge

Skattedirektør Hans Christian Holte sier Skatteetaten er godt skodd til både å organisere, og kontrollere utbetalingen av kontantstøtte til bedriftene.

Tirsdag ble de store partiene på Stortinget enige om hvordan kontaktstøtten til bedriftene skal organiseres. Regjeringen har anslått at det vil bli utbetalt om lag 20 milliarder kroner i måneden, så lenge kontantstøtten til bedriftene varer.

Pakken innebærer at staten vil dekke noen av de faste kostnadene for bedrifter som sliter økonomisk som et resultat av smitteverntiltakene i forbindelse med coronaepidemien. Skatteetaten har fått ansvaret for å organisere og kontrollere ordningen.

27. mars startet Skatteetaten arbeidet med å få på plass en ordning for å betale ut kontantstøtte til bedriftene. 80 personer i Skatteetaten jobber nå med å utvikle løsningen, og mellom 250–300 vil jobbe med ordningen når den kommer i drift:

– Dette skal vi jobbe ganske intenst med hele påsken, og tar sikte på å være ferdig med dette ganske rett over påske og til 17. april. Det er mye som vanligvis tar lang tid som skal på plass på kort tid, sier skattedirektør Hans Christian Holte til E24.

Han sier kjernen av utfordringen med ordningen er at den skal være enkel å bruke, vanskelig å misbruke og skal brukes av mange.

– Men vi er godt skodd, fortsetter han.

FÅ FULL OVERSIKT: Her er alle de økonomiske krisetiltakene fra norske myndigheter

Kontroll i forkant og etterkant

Opplysningene som meldes inn vil bli kontrollert mot informasjon som Skatteetaten allerede har. Dersom den automatiske kontrollen avdekker noen røde flagg vil søknaden bli behandlet manuelt.

På sine nettsider skriver de at etaten i ettertid vil kunne kontrollere om opplysningene i søknaden stemmer. Bedriftene må da dokumentere tallene gjennom attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører.

– Vi kommer til å ha på plass nok til at vi kan begynne den viktige jobben med å betale ut kompensasjon til næringslivet. Vi skal gjøre kontroller i forkant i forbindelse med søknadene og vi skal gjøre etterkontroller. Ting skjer raskt, og det kan hende det vil skje justeringer på hvordan dette skjer i praksis, sier direktøren.

– Er det godt nok?

– De maskinelle kontrollene av søknadene er ikke i seg selv nok, men i ettertid vil vi også kontrollere. Bedriftene må kjenne til straffansvaret, og være klar over at de må ha orden i tallene til etterkontroll.

Han ønsker ikke gå i detalj på hvordan de velger ut hvem som tas ut til etterkontroller, men sier:

– Vi jobber ut fra der vi tror risikoen kan ligge. Det kan dreie seg om bestemte bransjer, deler av bransjer, type virksomhet og opplysningene som er meldt inn. Ofte er det en kombinasjon av dette.

Misbruk av ordningen kan føre til sanksjoner eller fengselsstraff.

70 millioner kroner

Skattedirektøren er klar på at dette arbeidet krever ressurser. I hovedsak flytter Skatteetaten ansatte som vanligvis jobber med andre oppgaver for å jobbe med ordningen. Holte mener det er essensielt å bruke de som allerede er ansatte fordi de har erfaring med å kontrollere.

Han sier det enda ikke er klart hva dette kommer til å koste:

– Det vi foreløpig ser er at dette med å utvikle løsningen og forvalte den koster rundt 70 millioner kroner, men det er fortsatt en del kostnader som ikke er inkludert i disse, sier direktøren.