Grieg gir WWF 12 millioner til kampen mot plastavfall i filippinske havnebyer

Næringslivstoppen Elisabeth Grieg har satt seg et mål for de ti neste årene: Å være en viktig del av kampen mot plastforsøplingen i havet. Sammen med WWF vil hun nå rydde opp i et av verdens mest plastforurensende land.

SAMARBEID: Elisabeth Grieg og Christine Spiten i WWF signerte avtalen onsdag.

Amalie Frøystad Nærø, E24
Publisert:

Onsdag signerte stiftelsen Grieg Foundation en avtale med WWF Verdens naturfond.

Målet er klart og tydelig:

Innen 2023 skal plastforsøplingen halveres i de tre havnebyene Manila, Puerto Princesa og Batangas.

– Dette er en global dugnad, der alle kan gjøre litt. Her føler vi at vi har en stor mulighet til å virkelig utgjøre en forskjell, sier Elisabeth Grieg i stiftelsen. Hun er også leder i flere selskaper i shipping- og sjømatgruppen Grieg Group.

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, ifølge tall fra WWF. Utfordringen er spesielt stor i Sørøst- Asia. Etter Kina og Indonesia ble Filippinene i fjor rangert som verdens tredje mest plastforurensende land.

– Dette går på helsa løs. Vi mister store deler av ressursgrunnlaget til sjøs hvis vi fortsetter å bruke den som en søppeldunk, sier seniorrådgiver Christine Spiten i WWF.

Les også

Christine Spiten vil redde verdenshavene: Laget undervannsdrone som styres med en iPhone

Vil etablere returordning

Den globale Grieg Gruppen har rundt 2.000 ansatte, og alle sjøfolkene er fra Filippinene.

Elisabeth Grieg mener problemet er størst der de har minst.

– Vi må få på plass en form for returordning, slik at det er sted å gjøre av plasten. Jo enklere vi klarer å lage en slik løsning, jo lettere vil det bli å eksportere den til andre havner, sier hun.

– Her er det sikkert mange teknologiske løsninger som må utvikles. Her kan vi komme inn med kompetanse sammen med kompetansen fra WWF. Jeg tror også at vi kan bidra til forenkling, slik at dette ikke blir for komplisert.

Les også

Mener finansbransjen må se på mer enn klima: WWF advarer mot «naturrisiko»

Samarbeid med lokale myndigheter

Sammen med WWF håper hun at prosjektet vil føre til løsninger som kan adopteres i resten av verden.

– Vi vil starte med massiv kunnskapsinnhenting og kartlegging av hvor mye plast det faktisk er i disse havneområdene. Grieg som shippingaktør sitter på mye kunnskap om logistikken rundt havnene og hvordan man skal håndtere avfall, sier Spiten.

Hun understreker også at det blir essensielt å jobbe sammen med lokale aktører, skoler myndigheter.

– Hvis ikke de får eierskap til dette, blir det et tidsbegrenset prosjekt, sier hun.

Problemer med manglende eller dårlig avfallshåndtering er spesielt store i flere utviklingsland. Slik så det ut utenfor kysten av Sør-Afrika i desember:

Les også

Røkke og Aker gir 100 millioner til havinitiativ

Fjerner plast på arbeidsplassen

Grieg føler selv på et personlig ansvar i kampen mot havplasten. I 2018 inngikk Grieg Seafood en avtale med Bellona for å finne løsninger på plastforsøplingen i Finnmark.

– Jeg har sagt at de neste ti årene, så er dette noe jeg virkelig ønsker å være en viktig del av, sier hun.

Nå skal engangsplasten også bort fra arbeidsplassen.

– Vi har besluttet at alle våre skip og alle våre kontorer skal være engangsplastfrie i løpet av dette året. Det blir krevende, men vi skal få det til, sier næringslivstoppen.

Hun omtaler 2019 som et «forløsende år», som har gjort næringslivet bevisst på problemet - med store muligheter for løsninger.

– Vi ser det med det blotte øyet. Jeg tror folk har våknet opp og sett at dette ikke bare er en kjempeutfordring vi må løse. Det er mange viktige innovasjoner og produkter som skal utvikles. Det betyr også at det er business i dette, sier Grieg.

Les også

Krevende grønt skifte i næringslivet: – Det har vært brutalt