Banktopp slår tilbake: – Dette kan vi jo ikke være bekjent av

DNBs bedriftssjef ønsker crowdfunding-tjenestene velkommen, men avviser at storbanken ikke bryr seg om å gi bedriftene mindre lån. Hun skulle gjerne sett at regelverket ikke var like strengt for små lån som for de store.

REGELVERKET BREMSER: Benedicte Schilbred Fasmer, DNBs konserndirektør for bedriftsmarkedet i Norge, mener et strengt regelverk hindrer DNB fra å tilby alle finansieringsløsningene som mindre bedrifter kanskje kunne ønsket seg.

Foto: DNB
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Etter at E24 nylig omtalte de nye crowdfunding-tjenestene som mener de skal hjelpe bedrifter å få lån som er for små til at bankene bryr seg, kommer DNBs bedriftssjef nå kommet på banen:

– Dette kan vi jo ikke være bekjent av, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, Benedicte Schilbred Fasmer og humrer.

– Det som er gøy er jo at FundingPartner selv har vært en del av DNBs akseleratorprogram, legger hun til.

DNB har selv lansert en crowdfunding-tjeneste kalt Startskudd. Her er det imidlertid ikke snakk om tradisjonelle obligasjonslån med renter og en nedbetalingsplan, men en løsning der man kan donere, eller for eksempel være med på å finansiere en bedrift sitt første vareparti slik at de kommer i gang.

– Vurderer dere å etablere finansieringsløsninger for mindre beløp der man også får renter eller eierskap i bedriften som i større lån eller emisjoner?

– Det er hevet over enhver tvil at digitaliseringen gir helt nye muligheter innen bank og finansiering, og vi har testet dette ut gjennom Startskudd og følger godt med, sier Fasmer.

Les også

Nå kommer crowdfunding for alvor til Norge: Vil åpne kapitalslusene for små bedrifter

Vil ha differensierte regler

Hun mener likevel regelverket legger en del begrensninger på hva en bank som DNB kan engasjere seg i:

– Regelverket for egenkapitalfinansiering er det samme for crowdfunding som ellers. Litt satt på spissen betyr det at kravene er like strenge om man skal hente 1 million eller 100 millioner, og kravene blir bare strengere over tid. Så det er klart at det gjør dette krevende.

Kravene hun viser til omfatter for eksempel all dokumentasjonen som selskapet som vil hente penger må presentere for investorer. Dette er som regel et omfattende arbeid.

I Finland og Storbritannia har man derimot lempet noe på kravene for mindre kapitaltransaksjoner, altså at man skiller mellom kravene som gjelder transaksjoner av mindre beløp og mer tradisjonelle emisjoner og obligasjoner.

– Burde regelverket også vært med differensiert i Norge?

– Det kunne vært hensiktsmessig. Husk at man i dag også kan tilby disse tjenestene på tvers av landegrensene. Så en bank i et annet land kan jo tilby denne typen tjenester inn i Norge, på helt andre vilkår enn det vi har anledning til i DNB, sier Fasmer.

– Viser ikke oppstarten av disse tjenestene at det er et udekket finansieringsbehov blant små bedrifter i Norge?

– Det som er vanlig i Norge i dette segmentet er at rundt 80 prosent av finansieringen til disse bedriftene kommer fra banklån, mens de siste 20 prosentene kommer fra egenkapital- eller obligasjonsfinansiering. I land der crowdfunding har blitt mer vanlig er denne fordelingen omvendt. Derfor har vi nok i Norge en forventning om at så å si al finansiering skal komme fra bankene, sier Fasmer, og fortsetter:

– Men denne hybridløsningen som FundingPartner vil tilby er interessant fordi det er en forretningsmodell der de henvender seg til et segment der det ofte kan være vanskeligere for oss å finansiere og der egenkapitalfinansiering blir dyrt.

Hun understreker at det er viktig å huske at det er en grunn til at renten på disse crowdfunding-lånene er på 5 til 20 prosent, nettopp fordi det er en høyere risiko enn hvis man låner penger med pant og sikkerhet.

– Men at man som investor kan gå inn med en tusenlapp fremfor en million kroner, gjør jo også at det gjør mindre vondt hvis man skulle tape pengene.

Ble selv overrasket

DNB har lagt ned en betydelig innsats for å satse på gründere og nye bedrifter. Så langt kan banken vise til at 6 av 10 nye bedrifter som etableres i Oslo blir kunde hos DNB. På landsbasis velger 4 av 10 nye bedrifter storbanken.

– Dette er jo kanskje ikke de mest lønnsomme bedriftene. Hvorfor legger dere så mye ressurser i denne satsingen?

– Det er to viktige forklaringer på det. Før det første ønsker vi å bidra til omstillingen av Norge fra oljen og over til andre næringer. Da er det viktig å jobbe med nye bedrifter, sier Fasmer og fortsetter:

– Det andre er at vi så at dette segmentet i næringslivet var dårlig betjent og fikk lite oppmerksomhet av finansnæringen. Derfor har vi brukt tid og krefter på å forsøke å løfte disse frem til å bli viktige kunder hos oss, sier Fasmer.

Bedriftsdirektøren i DNB forteller at gründersatsingen også har gitt en effekt som de ikke hadde forventet da de startet:

– Dette har en nettverkseffekt for oss som vi ikke helt hadde ventet oss, sier hun og fortsetter

– Vi opplever at de litt større bedriftene og investorene som er kunder i DNB synes satsingen vår er spennende. Vi får inn gründere som får presentert seg for potensielle kunder eller investorer, og dermed kan vi koble ideene med kapitalen. Særlig de store bedriftene er veldig interessert i å bli oppmerksomme på mange av ideene som kommer fra de nye og små bedriftene, sier Fasmer.

Les også

Høyesterett avviser DNB-anke om gruppesøksmål

Les også

Dobler kapasiteten for norsk sjømateksport

Les også

Slik begrunner Petter Stordalen Kleven-investeringen

Her kan du lese mer om

  1. DNB
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Vi vil formidle lån til de som er ryggraden i norsk økonomi

  2. – Dette passer som hånd i hanske for oss

  3. Finanstilsynet pålegger Kameo å stenge virksomheten

  4. Annonsørinnhold

  5. – Har stått øverst på ønskelisten

  6. – Over 1.000 investorer som skraper på døren