Petter Stordalen: – Jeg betyr ikke så mye for selskapet

Petter Stordalen er Norges niende rikeste mann. Alt har imidlertid ikke vært en dans på roser.

Han er ikke som forretningsmenn flest. Han er bare seg selv. Selvsikker, følsom og sårbar. En PR-kåt, eksentrisk Duracell-kanin, som snakker litt for høyt og til tider litt for mye.

Han går også i litt for spreke klær med mønster man ikke lett tar øyet fra. Litt for spisse sko har han også. Signalet er for øvrig i all hovedsak Petters eget.

Han er verdenskjent i Norge og er i ferd med å gjøre seg selv verdenskjent i Danmark. Hjulpet på veien til erobringen av en dansk journalist i Berlingske Tider som har skrevet dette intervjuet.

For et par uker tilbake satt Petter seg ned med journalisten da han var i København for å innvie det nye hotellet. Dette er ett av de 190 hotellene han eier i Norden.

Stolt forteller han om hvordan Bjørn Nørgaard, Tal R, Adam Saks og kunstnergruppen Superflex har bidratt til å gjøre hotellet i Krystalgade i København eksklusivt, særegent og til en «designperle», som skal skinne på ny. Dette er en renovering, som ifølge Stordalen har kostet et tresifret millionbeløp.

Petter er som kjent ikke en høy mann. Han poengterer derimot at han med sine Tom Ford-sko når opp til 175 cm. Det han ikke har i høyde, har han i rikdom. Han er også en mann som har mange fortellinger på lur. Han blir spurt hvor rik han er, og svaret blir litt rotete. Som han sier:

– Kan det ikke bare være likegyldig om det er 15 eller 20 milliarder kroner? Jeg kan spise meg mett og drikke meg full.

Han ender derimot opp med å si at han er god for 16 milliarder kroner.

– Jeg tror alle milliardærer savner kontakt med virkeligheten. Det er lett å miste den når man blir rik. De virkelig rike står ikke over andre. Men, når man er rik, så skal man være hyggelig, og er man veldig rik, så skal man både være veldig hyggelig og veldig ydmyk, sier Stordalen.

Mennesker, kultur, samfunn og miljø

– Er du ydmyk?

– Ikke hvis man ser det utenifra, det som står i tabloidpressen. Livet mitt er ikke som det du leser der. Mitt liv er ikke kun rød løper, party og spektakulære åpninger av hoteller, som jeg iscenesetter for å få oppmerksomhet rundt hotellene mine. Da blir jeg blir en overdreven versjon av meg selv. Det er en brøkdel av livet mitt, sier han.

– Hvis du ser på livet i hotellene er den en annen sak. Vi er opptatt av mennesker, kultur, samfunn og miljø – og selvfølgelig tjene penger. I den rekkefølgen, sier hotellkongen.

Petter skjærer en grimase og slår ut med armene så de to Shamballa-armbåndene på hans høre hånd glimter i lyset.

– Det selger ikke aviser at vi to sitter og snakker om transparens og bæredyktig kapitalisme. Det er det spektakulære som gjør det, sier han.

– Hva driver deg?

– Jeg jobber for å bevare det fantastisk gode samfunnet som vi har i Norden. Vi har bygget verdens beste samfunn på en idé om at alle skal bidra. Skatt er sivilisasjonens omkostning. Jeg betaler min med glede. Det betyr nemlig at veiene til mine hoteller blir bedre vedlikeholdt. Det betyr at mine ansattes barn er i barnehagen mens de jobber, og at brannvesenet kommer hvis hotellet brenner, sier Choice-mannen.

Petter Stordalen planlegger skatten sin, men han kunne aldri drømme om å flytte til et skatteparadis.

– Skatt er ikke en utgift, det er en investering. De som ikke innser det, mangler perspektivet, sier han. Rike mennesker vil ikke snakke om penger og deres verdier. Det tilhører en annen tid. Selskaper skal være helt transparent. Åpenhet er viktig, fordi åpenhet gir tillit, og med penger følger ansvar, sier han.

– Når du har mye penger er ansvaret enda større. Du har ansvar overfor dine ansatte, miljøet og samfunnet. Jeg har ansvaret for å sette syriske flyktninger i arbeid. Det er samfunnsansvar. Det er ikke samfunnsansvar å skrive noe om det på en side et eller annet sted i en årsberetning. Flyktninger trenger hverken å kunne snakke dansk, norsk eller svensk for å kunne lage god mat. Men, for at de skal kunne bli integrert i et samfunn, er det viktig at de har en jobb og får kolleger slik at de lærer seg språk, får lønn og betaler skatt.

Ergerlig å forlate Danmark

Siden 1996 har Petter Stordalen bygget opp sitt hotellimperium, Nordic Choice Hotels. Han har villet være den rebelske i sin bransje, et annerledes hotellselskap med et varmt, bankende hjerte. Identitet i hotellselskapet hviler på tre søyler: innovasjon og mennesker, mennesker og mangfoldighet, bæredyktighet, grønne løsninger og sunn mat.

I 2013 kjøpte Stordalens hotellkjede femstjernershotellet Skt. Petri i det sentrale København, og det 400-rom store Hotel Vesterbro nær Hovedbanegården. Københavnerne har merket nordmannens comeback i København, som han måtte forlate i 2011 etter å ha tapt 800 millioner kr. på ti år. Det var et nederlag at han måtte forlate Danmark. Det ergret ham. Erkjennelsen i dag er at de var blitt for grådig og skråsikre.

– Vi hadde hatt suksess i Norge og Sverige. Rusen hadde gjort oss sløve. Vi glemte analysen, sier han. Petter hadde store økonomiske problemer, og han manglet penger.

– Never run out of cash. Det bør være et mantra i alle selskaper, legger han til.

Og derfor har han alltid to milliarder stående i sikkerhet til uforutsette kriser. Det er det også en annen grunn til.

– I dårlige tider bytter formuer hender, fordi en part kan tilby en annen hva han mangler; cash. Det er i dårlige tider man kan skape de største verdier, sier han.

Det er også i de perioder at Stordalen har blitt større. Han satset når andre nølte. Det var også slik han kom tilbake til København. Målet er å bli Nordens hotellkonge.

– Number one, sier han.

– Jeg betyr ikke så mye for selskapet

Stordalen er stadig på jakt etter nye muligheter i Danmark – spesielt i København. Til nå har han investert 1,7 milliarder kroner i Danmark. Blant annet i Centralpostbygningen i Tietgensgade og på Kastrup lufthavn, hvor han har overtatt Hilton, som har skiftet navn til Clarion. Her vil han sette i gang bygging av et nytt Comfort Hotell. Senere kommer det konferanselokaler.

På Skt. Petri stiger støynivået og det det blir flyttet rundt på sofaer og bord. Petter setter seg, lener seg over bordet og sier:

– Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Jeg betyr ikke så mye for selskapet. Jeg har vært vekk fra det i to år. Det v

ar den gang da min kjære ble syk. Jeg ringte til min administrerende direktør, Torgeir Silseth, og fortalte han at min kjære Gunhild hadde blitt alvorlig syk. Jeg vet ikke hvor lang tid jeg kommer til å være borte, fortalte jeg.

Direktøren svarte:

– Petter, du må gjøre det som er viktigst for deg nå. Jeg lover deg en ting, og det er at du kommer til å være stolt av oss når du kommer tilbake. Lykke til, avsluttet han.

– Det her er et selskap som ikke handler om flashy åpninger og sirkus. Det handler om kultur. Det handler om mennesker som elsker jobben deres og å gå på jobb. Kulturen er det viktigste og det er årsaken til at vi har det laveste sykefraværet i bransjen, sier han stolt.

Stordalen senker stemmen og spør:

– Vet du hvorfor?

– Jeg tror mennesker blir friske av å gå på jobb i et selskap som har en god kultur. Jeg tror de blir syke av å jobbe i et selskap som har en dårlig kultur. Dårlig kultur skyldes dårlige ledere. Jobber du på en arbeidsplass hvor det er dårlig kultur, så er det ledernes ansvar. Hvis ledere ikke forstår det, så forstår de ikke hva kultur er, sier han.

– People, planet, profitt – i den rekkefølgen

Stordalen har for alvor snakket seg varm.

– Nå skal jeg fortelle deg en historie om en klok dame. Hun sitter utenfor en by hvor det kommer en mann forbi. Han spør hvordan det er å bo i denne byen. Damen ber ham fortelle om hvordan det var å bo i den byen han kom fra. Mannen forteller at der var alle negative og sure og ingen hjalp hverandre. Damen sa så: Jeg er helt sikker på at du vil oppleve det samme i denne byen. Da gikk mannen videre. En ny mann kommer gående forbi. Historien gjentar seg, men denne mannen forteller at i byen han kom fra, var det fantastisk å bo. Alle var hjelpsomme og alle var glade. Den kloke damen sa da; velkommen til min by. Stordalens blikk blir insisterende;

– Kultur handler om mennesker. Selskaper handler om mennesker. Vårt selskap er bygget på people, planet og profitt. I den rekkefølgen, fordi det er slik jeg vil at et selskap skal være, sier han.

– Min største konkurrent, Hotell Scandic, har en rentabilitet på ca. tolv prosent. Min er på en veldig god dag ni prosent. Det koster å være annerledes, og å gjøre ting annerledes, men det er også et mye bedre selskap å jobbe i.

– Kultur er hardt arbeid. Kultur er ikke noe magisk du strør utover et selskap. Kultur skal være forankret hos alle. Det begynner hos meg, deretter hos direktøren, resepsjonisten, vaskepersonalet og kjøkkenet.

– Hvis du investerer i mennesker, så får du også noe tilbake, og du skal ansette mennesker som er bedre enn deg selv. Mitt selskap har aldri gått bedre enn i de to årene da jeg var borte.

Ser opp til Gunhild

– Livet er dur og moll, oppturer og nedturer. Business er akkurat som livet. Det består av oppturer og nedturer, men det handler hverken om oppturene eller nedturene, men hvordan du takler dem. Jeg tapte aldri i Danmark, selv om alle sa det. Jeg aksepterte at det skulle gjøres på en annen måte enn jeg gjorde første gang. Jeg ga aldri opp, puster han ut.

Plutselig stopper talestrømmen. Petter er tydelig berørt.

– På en god dag når jeg kun min Gunhild til knærne, sier han og begynner å fortelle om konens arbeid for klima, sunnhet og bærekraft.

Legen og miljøforkjemperen Gunhild Stordalen ble i 2016 utnevnt av FN som en av 29 globale ledere i kampen mot feilernæring. Hun er blant annet stifter av Eat Foundation.

Gunhild og Petter Stordalen giftet seg i Marokko i 2010. Flere norske medier kalte det «verdens dyreste bryllup» med 250 inviterte gjester og en fest som varte i tre dager.

I 2015 ble Gunhild Stordalen rammet av den ytterst sjeldne bindevevssykdommen systemisk sklerose, som det ikke finnes noen kjent behandling for. Ekteparet valgte derfor i all hast å reise sammen til Amsterdam, hvor Gunhild kunne gjennomgå en langvarig eksperimentell medisinsk behandling.

– Alt jeg ønsket meg i denne verden, er at Gunhild aldri hadde blitt syk. Men jeg ville aldri har vært foruten de to årene på sykehusene i Amsterdam, for de har gitt meg et nytt syn på livet. Gunhilds sykdom forandret alt. I stedet for å omfavne sykdomslivet, kjempet vi imot og omfavnet våre normale liv, sier han.

– For første gang var det ikke noe jeg skulle. Det var ingen forstyrrelser, ingen forhandlingsmøter. Jeg hadde tid til å reflektere over mitt liv og jeg fikk skrevet mitt testamente. Jeg satt hjelpeløs i Amsterdam mens min kone ble behandlet. Jeg begynte å se innad og utad istedenfor å se frem mot nye prosjekter og nye handler, fortsetter Stordalen.

– En god venn kom ned til oss. Vi snakket sammen på en lokal restaurant. Han sa at jeg burde skrive en bok. Men, jeg er en forferdelig skribent. Jeg kan ikke formulere meg, sa Stordalen til sin gode venn, som da sa at han kunne skrive boken for ham. Slik startet bokeventyret.

– Jeg ville skrive en slags guide til barna mine. Jeg tenkte at hvis jeg dør, så må jeg fortelle dem om hva som er viktig, hvordan jeg har bygget opp selskapet, og hvorfor det er viktigere å arve et verdisett fremfor penger. Med penger følger ansvar, og med mye penger er ansvaret enda større, sier Petter.

– Mange sier at jeg er naiv, men jeg vet at det er mennesker som forandrer verden. Det kan godt være at det er politikerne som har kunnskapen, men de vet ikke hvordan de skal bli gjenvalgt hvis de gjennomfører det som er nødvendig, mener han.

Boken med tittelen «Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet» er solgt i 120.000 eksemplarer. I Norge er det kun tidligere statsminister og generalsekretær for WHO, Gro Harlem Brundtland, som har solgt flere bøker enn Stordalen.

I Amsterdam var det mange som sendte hilsener til Petter og Gunhild Stordalen.

– Det var også noen som ba for oss. Det er enormt mye håp og kraft i tro. Vi vet ikke om Gunhild får tilbakefall, det må vi ta når det kommer. Vi snakker ikke om døden, men om livet. Og selv om Gunhild kanskje har fått en utløpsdato og mye har forandret seg, så vet jeg hva som gir henne inspirasjon og fjerner alt det skremmende med sykdom. Det er hennes prosjekt. Hun sier til meg; jeg er syk, Petter, men verdenen vi lever i har det verre, og jeg finner mening i å jobbe.

– Det er viktig å bry seg om verden og å være god med mennesker. Det er som hotellbransjen handler om for meg, avslutter Stordalen.