- Hurtigruten presser ikke staten

Ledelsen i Hurtigruten avviser at staten skal presses til en ny hurtigruteavtale ved at to hurtigruteskip nå skal legges i opplag.

I ØKONOMISK UBALANSE: Hurtigruteskipet «Vesterålen» risikerer å bli lagt til kai for en lengre periode dersom ikke hurtigruteselskapet får til en ny avtalemed staten.
Publisert:

I 18 måneder har det vært forhandlinger med departementet om en ny avtale for Hurtigruten, en avtale som skal være med på å avhjelpe den prekære økonomiske situasjonen. Nå har Hurtigrutens ledelse satt en frist til 1. november. Er det ikke inngått en ny avtale innen 8 dager, går hurtigruteskipene "Nordlys" og "Vesterålen" i opplag. Blir det en avtale med staten, blir det heller ikke noe opplag, ifølge kommunikasjonsrådgiver Stein Lillebo i Hurtigruten.
- Prøver dere nå å presse myndighetene for å få til en avtale?
- Nei, vi har mange flere tiltak enn å legge to skip i opplag, sier Lillebo kontant. Han presiserer at situasjonen i Hurtigruten over tid har vært anstrengt. Det er lenge siden ledelsen i Hurtigruten snakket om å komme i balanse i 2007. Etter 1. halvår i år var driftsunderskuddet på 186 millioner kroner. Nå er det satt i gang flere tiltak for å sikre fortsatt lønnsom drift.
150 milioner kroner skal spares på tiltak på land. I tillegg skal 40 prosent av konsernet selges. Det er et stort og alvorlig grep. Det gjelder kollektivvirksomheten og hotell og reisebyrå. Finanskostnadene må reduseres og da må gjelden ned.
At det nå trues med å legge to skip i opplag er ekstraordinært for en virksomhet som Hurtigruten. Den totale flåten er på 11 skip. Når to skip tas ut betyr det at på 2 av 11 dager er det ikke noe anløp. Det er spesielt. Hurtigruten er en viktig del av infrastrukturen langs kysten, medgir Lillebo.

Antarktis

I tillegg til de to hurtigruteskipene i ordinær drift som trues med å bli tatt ut av trafikk er også "Nordnorge" lagt i bøyene. Dette skipet skulle, etter planen, vært brukt til Antarktis cruise. Nå planlegges cruiset bare med ett skip. Årsaken til forandringene er de høye drivstoffkostnadene.
Hovedårsakene til de store problemene er foruten ekstraordinære bunkerskostnader og økning i finanskostnadene også at Hurtigruten ikke har klart å tiltrekke seg så mange passasjerer som ønsket, ifølge Lillebo.
- Kan finanskrisen slå uheldig ut både når det gjelder salg av eiendeler og antall passasjerer?
- Det kan vi ikke se bort fra. Men foreløpig har ikke det skjedd, sier Lillebo.

Les også:

Les også:

Les flere nyheter på E24

Publisert: