Norges 100 største selskaper: – Mangfoldet blant topplederne er for lite

Fem av 100 toppledere har bakgrunn fra ikke-vestlige land. – Her har vi som samfunn mye terreng å ta igjen, sier likestillingsministeren.

Topplederne i de 100 største selskapene i Norge.

Fotomontasje: Selskapene selv/NTB Scanpix/Krister Sørbø, E24
  • Caroline Grundekjøn
Publisert:,

E24 har undersøkt bakgrunnen til topplederne i Norges 100 største selskaper, etter den siste tidens debatt om mangfold og inkludering i næringslivet.

15 av 100 toppledere er født i andre vestlige land, mens fem har en bakgrunn fra ikke-vestlige land.

Fem med bakgrunn fra ikke-vestlige land

Aker Solutions-sjef Luis Araujo har innvandret fra Brasil til topplederstilling i Norge.

I tillegg er det to toppledere som har én norsk og én utenlandsk forelder fra et ikke-vestlig land. Obos-sjef Daniel Siraj ble født i Norge og har norsk mor og pakistansk far. Grieg Maturitas’ Sirine Fodstad ble født i Tunisia og har norsk mor og tunisisk far.

På listen finner vi også Norsk Medisinaldepots Ros-Marie Soo Yeun Grusén. Hun er adoptert fra Sør-Korea av én svensk og én finsk forelder og oppvokst i Sverige.

Både Siraj, Fodstad og Grusén sier til E24 at de ser på seg selv som personer med flerkulturell bakgrunn.

Seadrills toppsjef, Anton Dibowitz, er født i Sør-Afrika. Han er i dag amerikansk statsborger og bosatt i London, ifølge selskapet, som har hovedkvartet sitt i den britiske hovedstaden.

– Representasjon, ikke mangfoldskompetanse

Lovleen Rihel Brenna er grunnlegger og daglig leder av Seema, Senter for mangfoldsledelse. Hun mener at vi har havnet i en blindsone hvor vi stopper ved tallfesting av kvinner, nasjonaliteter og synlig mangfold.

– Det som ofte er det mest synlige er hudfarge og funksjonsnivå. Og da er det ofte representasjon vi snakker om, ikke mangfoldskompetanse som organisasjonen anerkjenner, sier Brenna til E24.

Loveleen Rihel Brenna mener Norge som nasjon er umoden når det kommer til mangfoldskompetanse.

Seema

Brenna mener at en del av topplederne representerer et usynlig mangfold, men at det ikke er sikkert at organisasjonene de jobber i og de selv har identifisert det og koblet mangfoldskompetansen til oppgaveløsning.

– Jeg har selv holdt workshops og kurs for toppledere hvor de forteller at de har internasjonal erfaring, de kan flere språk og de har multikulturell bakgrunn, men den er aldri blitt etterlyst av bedriften. De jobber i organisasjoner som har en «fit-in» kultur.

Brenna mener det ikke holder at 15 av 100 toppledere er født i andre vestlige land og at 5 av topplederne har en flerkulturell bakgrunn.

– Spennvidden i mangfoldet blant topplederne er for liten. Det er umodent og naivt å tro at dette er bærekraftig over tid.

Les også

Vil at hele Norge skal bli bærekraftig: – Næringslivet må ta hovedansvaret

– Ikke overraskende

Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos, er ikke overrasket over at det er få toppledere med ikke-vestlig bakgrunn.

– Jeg tror denne gruppen trenger flere forbilder. De trenger å se at flere som dem ønsker å gjøre karriere, tør å stikke seg ut og får det til, sier Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos.

– Når jeg er på den årlige middagen til NHO for eksempel, så ser jeg at det er få med samme bakgrunn som meg av dem som kommer fra næringslivet. Blant politikerne, derimot, er mangfoldet større, sier Siraj til E24.

Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

Krister Sørbø

Han er oppvokst i den vesle bygda Moi i Rogaland med norsk mor og pakistansk far. Familien hans er kristen i likhet med ham selv.

Siraj er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo og har tidligere hatt en karriere som KrF-politiker og politisk rådgiver før han begynte å jobbe i Obos som advokatfullmektig og siden steget i gradene.

– Personlig har jeg aldri opplevd min bakgrunn som en hemsko. Jeg slipper jo «billig unna» i og med at jeg snakker bred dialekt, har et norsk mellomnavn fra min mor og en kristen bakgrunn, sier Siraj og legger til:

– Jeg kan tenke meg at det kan være tøffere dersom du skiller deg ut både på navn, religion, klesdrakt og bakgrunn fra en veldig annerledes kultur enn majoritetskulturen for eksempel.

Les også

Krisen gir oss muligheten til å bygge et inkluderende arbeidsliv

Vil ha mangfold

Sirine Fodstad, administrerende direktør for Grieg-gruppens holdingselskap Grieg Maturitas, har opplevd at bakgrunnen hennes har hatt både positiv og negativ betydning for henne i karrieren.

– Det positive er at jeg har en veldig internasjonal kompetanse. I tillegg til at jeg har studert og jobbet ulike steder, gjør det multikulturelle med min bakgrunn at jeg bringer noe annet til bords, sier hun til E24.

– Men så har jeg også fått en del spørsmål om navnet mitt. Nesten alle stusser på det. Jeg har også fått kommentarer på hvor godt norsk jeg snakker.

Sirine Fodstad leder Grieg-gruppens holdingselskap Grieg Maturitas.

Norges Bank

Fodstad ble født i Tunisia og har tunisisk far og norsk mor, men har vokst opp sammen med moren i Norge. Senere har hun studert eller jobbet i Trinidad, USA, Frankrike, Nederland og Storbritannia.

Hun mener norske selskaper må bli tøffere når de vurderer kriteriene i en ansettelsesprosess.

– Jeg tror vi må tørre å ikke legge bort alle som ikke har mastergrad fra et spesifikt studiested, men heller tørre å lese CV-ene og møte flere folk, sier hun, og påpeker at selskapene også må gi dagens ledere trygghet til å ansette folk som ikke er like som dem selv.

– Det krever mye av lederne å inkludere folk som ser på ting litt annerledes og ha med folk på laget som skiller seg litt ut på tankesett og bakgrunn, sier hun.

– Da trenger du trygghet, og det betyr at vi som selskaper må investere i det.

– De fleste liker å tro at de er åpne og fordomsfrie

Ros-Marie Soo Yeun Grusén er toppleder i Norsk Medisinaldepot. Hun ble adoptert fra Sør-Korea av én svensk og én finsk forelder. Hun har vokst opp i Sverige.

Til E24 sier Grusén at hun ikke har noen gode eksempler på at det å ha en flerkulturell bakgrunn har vært en fordel eller ulempe i karrieren.

– Mangfold er et vanskelig spørsmål – de som diskriminerer gjør det sannsynlig bak andre argumenter, kanskje også for seg selv. Kanskje er det sånn også for dem som diskriminerer positivt? De fleste mennesker liker å tro om seg selv at de er åpne og fordomsfrie.

– Det er jo dette som er et av de vanskelige aspektene med mangfold. Det er vanskelig å få en forandring om ingen mener at de selv trenger å endre seg, sier hun.

Ros-Marie Grusen sier at hun tror at mange med ansvar for ansettelser antagelig søker trygghet og velger kandidaten som er likest seg selv dersom det står mellom to kvalifiserte kandidater.

NMD

– For få søkere med flerkulturell bakgrunn

Siraj sier at han i forkant av intervjuet tenkte gjennom hvor mange av mellomlederne i Obos som har en bakgrunn liknende hans egen.

– Av våre topp 200 ledere i Obos så er det nok i underkant av ti som har en flerkulturell bakgrunn.

– Det er ingen tvil om at vi har kommet for kort, men vi har en ambisjon om at Obos over tid skal gjenspeile det samfunnet vi lever i. Vi har derfor også tydeliggjort det i konsernets nye strategi, sier han.

Obos-sjefen peker også på at det er en utfordring at mange med flerkulturell bakgrunn ikke søker seg til høyere stillinger.

– I det siste har vi utlyst flere jobber i Obos og vi ser at det er svært få og ofte ingen søkere med flerkulturell bakgrunn. Jeg tror derfor at deler av statistikken kan forklares med manglende kandidater også.

Han forteller at det til CFO-stillingen var flere aktuelle søkere med flerkulturell bakgrunn, men at ingen av dem nådde til topps denne gangen.

Les også

Rekrutterer advarer mot diskriminering: – Kjenner mange som har byttet navn

– Blir silt ut i ansettelsesprosessen

Loveleen Rihel Brenna mener at Obos sin erfaring ikke kan generaliseres.

– Min erfaring er at det ikke skranter på ambisjoner hos de i denne gruppen, men at problemet er at de blir silt ut underveis i ansettelsesprosessen. Det støtter også forskning fra blant annet Fafo, sier hun til E24.

Brenna sier at mange med flerkulturell bakgrunn ikke blir vurdert til jobber på grunn av utenlandsk opprinnelse. Hun tror at mye skyldes at nordmenn ikke forstår at mangfold blant ledere og arbeidstagere generelt er en stor ressurs.

– Mange bedrifter sier de er kjønnsblinde og fargeblinde. Det er en holdning og tanke som er diskriminerende i seg selv, sier Brenna.

– De blinde lederne kveler potensialet i mangfoldet. Likhetstanken og blinde ledere har hverken språk eller kultur til å ta tak i diskriminering på en god måte. De vet heller ikke hvordan de skal nyttiggjøre seg det unike perspektivet de med en flerkulturell bakgrunn besitter, fordi de ikke har språk og trygghet til å adressere ulikhet uten å stigmatisere. Da er det tryggeste å ikke se.

– Mye terreng å ta igjen

E24 har lagt frem tallene for kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V). Han synes det er skuffende at så få toppledere har det han kaller for blandet etnisk opphav.

Kultur- og likestillingsministeren sier at det bør være selvsagt med ledere med ulike bakgrunner, men at det dessverre ikke er slik.

Berit Roald

– Her har vi som samfunn mye terreng å ta igjen. Samtidig håper jeg flere lar seg inspirere av ledere som Daniel, Sirine og Ros-Marie, skriver ministeren i en e-post til E24.

– Slike ledere kan være med på å bryte ned barrierer og vise vei, og forhåpentligvis vil det også motivere andre til å våge å la en med annet etnisk opphav til nå toppen.

Mens 5 av 100 toppledere i Norges største selskaper har en form for ikke-vestlig bakgrunn, var i underkant av 11 prosent av dem som fullførte høyere utdanning i økonomiske og administrative fag i 2018–2019, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra ikke-vestlige land. SSB bruker ikke dette begrepet, men fører statistikk etter landbakgrunn.

I SSBs statistikk vil både Obos-sjef Siraj og Grieg Maturitas’ Sirine Fodstad tilhøre øvrig befolkning, mens Ros-Marie Soo Yeun Grusén i Norsk Medisinaldepot regnes som innvandrer fra Sverige.

Raja skriver at han er glad for at stadig flere unge tar høyere utdanning.

– Jeg har tro på at samfunnet fremover vil være enda mer klar til å ta imot deres ressurser og kompetanse.

Les også

Hvordan skape et inkluderende arbeidsliv

– En utfordring at vi ansetter personer som er lik oss selv

Anne Louise Aartun Bye er avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO. Hun mener at funnene til E24 ikke er overraskende og at de understreker viktigheten av å ha mer oppmerksomhet på mangfold i næringslivet.

– Det er behov for mer bevisstgjøring, og kanskje særlig i rekrutteringsprosessen. Generelt er det en utfordring at vi ansetter personer som er lik oss selv. Dette har vi etter hvert blitt bedre på når det gjelder kjønnslikestilling, sier Bye.

Avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, Anne Louise Aartun Bye.

Eva Helene Storm Hanssen

– Hva gjør NHO for å skape mer bevissthet rundt dette?

– Vi har jobbet med dette temaet på ulike måter, og vi har god erfaring med ulike program og metodikk på ulike områder. Det har også vært tematisert på vår årskonferanse.

Les også

Fulgte lederdrømmen og flyttet til New York

Her kan du lese mer om

  1. Ledere
  2. Daniel Kjørberg Siraj
  3. Næringsliv
  4. Inkludering
  5. Abid Raja
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Norsk næringsliv: – Slik får vi mer mangfold

  2. Flerkulturell bakgrunn i næringslivet: – Å være annerledes kan være noe positivt

  3. Vil ha dugnad for å kartlegge etnisk mangfold i arbeidslivet

  4. Mangfold i næringslivet: Arbeiderpartiet etterlyser politisk handling

  5. Betalt innhold

    Staten styres av hvite: Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold

  6. Ny studie: Det kan være ti ganger så lønnsomt å ha kvinner i ledelsen