Gorillaer og eierstyring

Hvem vil vi skal eie Norge og hvordan skal vi få til god eierstyring er to debatter som er viktigere enn noensinne. Og de henger sammen.

  • Janne Log
    Janne Log
    Daglig leder Samvirkene
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

«Hvis du er i et bur med en gorilla, hvor ofte har du sex?» spurte Emilie Stordalen (DN 24 september 2019). Svaret er selvsagt, så ofte som gorillaen vil. Stordalen beskrev bookingselskapenes makt i forhold til Choice-systemet. Og det var før pandemien ...

USAs teknologisektor er nå verdt mer enn alle børsselskaper i Europa. Bare de kinesiske selskapene vokser like raskt. Og den store nedstengingen har gjort kundene har strømmet til blant annet Amazon. Det har gitt Amazon en formidabel vekst. I andre kvartal i år var omsetningen nesten 30 prosent høyere enn samme kvartal i fjor – og en årsomsetning på 113 milliarder dollar.

Det er nå snart et år siden Amazon begynte inntoget i Norden via Sverige. Norsk handels- og servicenæring frykter Amazon like mye som Stordalen frykter bookingselskapene. Mange aktører må gjøre en strategisk vurdering; er dette et marked Amazon kan bli interessert i? Er det da plass til oss? Eller – blir det som å være i et bur sammen med en gorilla?

Amazon har enorme vekstmuskler og beskyldes for å presse konkurrentene ut av markedet. De anklages for å tvinge forhandlere til å bruke Amazons egne lagre og logistikksystem, som fører til at de må øke prisene. Dette gir igjen rom for Amazons egenproduserte produkter. Og ifølge forfatteren James Bloodworth, som gikk undercover og tok jobb i Amazon, betaler Amazon svært lav lønn, gir få rettigheter til sine ansatte og underlegger dem et svært strengt kontrollregime.

I så fall er dette ulovlige arbeidsforhold i Norge, og gir Amazon økonomiske konkurransefortrinn. Dette fortrinnet forsterkes ved at Amazon, som de andre plattformgigantene, betaler mindre skatt enn de nasjonale aktørene i de landene de opererer i.

Den viktigste politiske utfordringen er nå å maksimere de mange gevinstene av det digitale skiftet, samtidig som ulempene minimeres. Og en av de store ulempene er det store eierskiftet det digitale skiftet har ført til. Hvordan skal vi styrke og utvikle norsk eierskap, styringskompetanse og sikre den norske modellen – i et digitalt skift som er i ferd med å bli det store eierskiftet?

For nordmenn mener eierskap er viktig, og vi tror på nasjonalt eierskap. Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet, for norske lokalmiljø og for sysselsettingen i Norge (Ipsos).

Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter. Samvirker er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige interesser. Samvirke har vist seg å være en velfungerende modell. I dag har samvirkene i Norge 2.8 millioner medlemmer, 94.000 ansatte og 250 milliarder i omsetning. Dette er selskap som forbindes med motstandsdyktighet i dårlige tider, varige og trygge arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse i Norge (Ipsos).

Men en stadig tøffere konkurranse har ført til et økende krysspress mellom inntjening på den siden og selve samvirkedemokratiet på den annen. Dette er særlig krevende når selskapene blir milliardbedrifter. Det er nå mange diskusjoner om god eierstyring og samvirkedemokratiet, både i og utenfor ledergrupper og styrene i samvirkene.

Selvsagt medeierne skal bli hørt. Samvirkene trenger støtte og oppslutning hos sine medeiere. Derfor er de diskusjonene som nå pågår nå så viktige. Det er gjennom kunnskapsdeling og meningsutveksling god eierstyring utvikles.

Men samtidig; de diskusjonene som nå pågår om eierstyring, må ikke på noen måte forveksles med hva slags eierskap vi ønsker. Det er to like viktige debatter – og de henger sammen; Hvem vil vi skal eie Norge og hvordan skal vi få til god eierstyring?

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Stordalen om formuesskatt: – Utgjør så jævla lite

  2. Dette venter industritoppene fra den nye regjeringen

  3. Nybø skal håndtere Equinor-eierskapet: – Det vil være mer distanse

  4. Betalt innhold

    Bergenseid treningskjede fikk 18 mill. i koronastøtte. Nå er de i strid om husleiene ved flere av sentrene.

  5. Ønsker langsiktighet i statens finanser: Nå får også Norge et uavhengig finanspolitisk råd