Slik vil varehandelen utvikle seg i 2020: – Det ligger en udetonert bombe i netthandelen

Handelsnæringen er ikke gjennom stormen, og de store omveltningene bransjen går gjennom ventes å fortsette.

– Ubalansen i markedet fortsetter med marginpress grunnet et for stort varetilbud sammenlignet med etterspørselen. Vi vil se flere konsolideringer, butikknedleggelser og konkurser, sier varehandelekspert Reidar Mueller i Varde Hartmark.

Han har jobbet tett med handelsnæringen i en årrekke, og tror markedet vil bli enda mer polarisert med tydeligere vinnere og tapere i 2020.

I motsetning til 2018 og 2019 spår Virke at ikke en eneste bransje i varehandelen vil se negativ vekst i 2020, selv om enkelte vil svekke seg noe fra i fjor eller ha en flat utvikling.

Men Virkes sjeføkonom, Lars Haartveit, må moderere det som i utgangspunktet ser ut som et lyspunkt for handelsbransjen.

– Selv om ikke kategoriene svekker seg, så er det fremdeles vanskelig å si hvilke salgskanaler som får omsetningen. Dette er ikke et sunnhetstegn, og jeg tror for eksempel kles- og skobutikker fremdeles vil slite, sier han.

For hele 2020 venter Virke vekst på 3,0 prosent, opp fra forventet vekst på 2,5 prosent i 2019.

En netthandelbombe

En av dem som har god kontroll på varehandelen og spesielt klesbransjen er investor Ola Mæle som i sin tid var med å bygge opp Bik Bok, Voice, og er i dag medeier og styreleder i Follestad.

– Jeg har troen på at bransjen vil holde tritt med inflasjonen i året som kommer, sier Mæle.

I 2019 har klesbransjen nok en gang blitt løftet frem som en miljøversting, og H&M-eieren fryktet klesskam.

Mæle tror 2020 kan bli året hvor miljøbekymringene også innhenter netthandelen for fult.

– Det ligger en udetonert bombe i netthandelen, det kan ikke fortsette slik det drives i dag. Langreist netthandel er ikke bærekraftig – den er sannsynligvis en miljøversting, sier Mæle og fortsetter:

– Det kommer en smell for netthandelselskapene når ungdommen forstår at CO₂-avtrykket av å bestille noe fra Portugal og Kina kan være opp til 20 – 30 ganger det å kjøpe noe i butikken.

Også Mueller tror netthandelen vil oppleve tøffere konkurranse i året som kommer.

– Jeg forventer at fraktkostnadene vil øke og legger seg på et høyere og mer normalisert nivå neste år. Netthandelen vil ha sterk vekst, men manglende kostnadsinndekning vil gjøre at mange får det tøft.

Eneste bransje med fallende sysselsetting

I en tid med rekordhøy sysselsetting i Norge, er også varehandelen den eneste næringen som hadde negativ sysselsettingsvekst de siste tre månedene, ifølge Norges Banks siste regionale nettverk.

– Det er nedgang i produksjonen i varehandelen. Det er ikke slik det skal være i en slags høykonjunktur, uttalte NHOs sjeføkonom Øystein Dørum etter at rapporten kom ut.

Mueller i Varde Hartmark tror sysselsettingsfallet som spås vil slå ut i faghandelen.

– Etter to år med et flatt faghandelsmarked jakter denne bransjen kostnadskutt, så omorganiseringer, butikknedleggelser og kutt i bemanning er høyt på dagsorden, sier han og legger til:

– Mange har drevet med for høyt kostnadsnivå, og nedbemanning er nødvendig for å overleve.

Flere av ekspertene E24 har snakket med peker på at effektivitetstiltak og nye digitale løsninger vil gjøre at det blir behov for færre hoder.

Men hvilke nye digitale løsninger vil endre bransjen det neste året?

Tekniske løsninger

– En av de største endringene som vil kunne skje i løpet av 2020 er at store aktører, blant annet i dagligvaren, vurderer å bytte ut strekkoden med for eksempel en QR-kode, sier Anders Askevold, senior rådgiver i organisasjonen GS1 som daglig jobber med disse spørsmålene.

– Dette har vi ventet på i mange år, fortsetter han.

Askevold sier at endringene som nå gjøres i stor grad handler om å dra fordeler av de fysiske butikkene fortrinn i stadig sterkere konkurranse med netthandel.

Et annet konkret eksempel som det jobbes på dette feltet, er smarte prøverom, hvor kunden kan prøve på tøy, bestille andre størrelser fra rommet, og betale for varen på mobilen i prøverommet.

Ordet omnikanal har blitt varehandelens kanskje største «buzzord» de siste årene, og betyr at et selskap er til stede i alle salgskanaler, være seg fysisk butikk, tradisjonell netthandel eller sosiale medier. Målet er at kjøpsopplevelsen oppleves sømløst mellom salgskanalene for kunden.

– Blir 2020 året hvor vi virkelig får se omnikanal-løsninger i norsk handel?

– Ja, men med forbehold om at veldig få norske kjeder kan i dag klassifiseres som omnikanal, det er i større grad hybridløsninger.

Færre folk i butikkene

Norske kjøpesentereiere har gjort nedskrivninger på eiendommene sine i 2019 og handelsbransjen i Oslo sentrum har klaget på stadig færre kunder i gatene.

Mueller tror de store varehusene vil bli utfordret i året som kommer.

– Store varehus og butikker med store arealer innenfor alle bransjer blir utfordret på nedgang i trafikk til butikk og antall handlende. Flere av de brede store kleskjedene, sportsvarekjedene og byggevarekjedene forventes å oppleve større utfordringer fremover, sier han.

Andre eksperter har påpekt at handelsområder utenfor byene med store varehus vil fortsette å gjøre det bra, fordi det blir dyrere og vanskeligere å komme seg inn i byen med bil grunnet bompenger og dyr parkering.

Mueller er enig med Mæle, og tror også miljøhensynet vil sette sitt preg på handelsnæringen.

– Miljøtrendene med gjenbruk, å selge og kjøpe brukt, samt tenke bærekraft forventes å bli forsterket med det som resultat at varekonsumet i varehandelen vil gå ned.