Siv Jensen: «Google-skatten» er ikke nok

Finansminister Siv Jensen sier det haster med å kneble teknologigigantenes skatteflukt, men at det ikke er tilstrekkelig: Hun ber nå om en internasjonal dugnad mot forbrukerfiendtlige monopolister.

BER OECD TA MONOPOL-GREP: Finansminister Siv Jensen (Frp).

Foto: Stian Lysberg Solum NTB scanpix
Publisert:

– Vi ser nå en sterk vekst i selskapssammenslåinger og konsentrasjon av markedsmakt. Vi må diskutere skatt, men vi må også diskutere hvordan spillereglene kan bli mer rettferdige. Når vi ser såpass sterke monopolister i flere av disse selskapene, er det forbrukerne som får regningen, sier Jensen til E24.

Under OECDs årlige ministerrådsmøte i Paris onsdag tok Norges finansminister til orde for en ny kurs i den internasjonale konkurransepolitikken.

Sterkere skyts mot maktkonsentrasjon og monopoltilstander bør nå komme i forlengelsen av det pågående arbeidet med nye regler som hindrer teknologigigantenes skatteflukt, argumenterte Jensen.

– Monopolistene slipper billig unna

Internasjonale selskaper som Google og Facebook håver inn milliarder, men skatter nesten ingenting i Norge. Det liker Norge dårlig. Debatten om en ny «Google-skatt» har rast.

Skatteeksperter mener det haster med å innføre nye regler som sikrer at multinasjonale selskaper skatter til landene hvor de tjener pengene, i stedet for å flytte inntektene til skatteparadiser og andre land med de laveste skattesatsene.

Les også

Stadig flere land går mot «Google-skatt» – mener Norge bør vente

Jensen forsikrer at hun også er utålmodig.

– Vi har ingen tid å miste, sier hun:

– Dette er store monopolister med hundrevis av millioner av kunder som slipper billig unna på skattesiden, og akkumulerer store overskudd. Det er et stort problem, og ikke bare i Norge. Vi trenger et nytt og effektivt skattesystem.

I fjor ba Stortinget regjeringen om å trappe opp sin innsats for å få et slikt system på plass. Regjeringen har imidlertid liten tro på at Norge kan kjøre et effektivt sololøp: De vil heller bidra til en koordinert innsats på tvers av landene.

Vil ikke utelukke egen «googleskatt»

Mye av den innsatsen hviler nå på en arbeidsgruppe i OECD. Gruppen skal pønske ut løsninger som kan få bred tilslutning. Tidligere i år kom de med et slags førsteutkast.

Planen er å legge konkrete tiltak på bordet innen 2020.

Etter onsdagens OECD-møte i Paris er finansministeren positiv til at de rekker det.

– Det har i alle fall ikke kommet noen meldinger om at den planen blir forsinket, sier Jensen.

– Du har selv tatt til orde for at skattegrepene bør komme på bordet allerede i år. Går det for treigt?

– Ja, jeg hadde håpet at en løsning kunne komme tidligere enn 2020. Konsekvensen er at det vokser frem suboptimale nasjonale løsninger i en del land som ikke vil vente lengre.

– Flere mener også Norge bør ta saken i egne hender og innføre en nasjonal «googleskatt». Er det uaktuelt?

– Nei, det er ikke uaktuelt. Hvis en internasjonal avtale trekker ut i tid, må også Norge vurdere det. Men dette kan ha negative skadevirkninger, og vi må huske at de landene som har gjort dette, er betydelig større enn oss. Det beste er en bred internasjonal løsning, og jeg har tro på at vi klarer å få gode spilleregler på plass innen 2020.

Les også

IKT-Norge slakter MDG-forslag om norsk «Google-skatt»: – Foreslår økonomisk selvskading

Vil ha flere monopol-grep

– Det er ikke så lenge til. Har OECD nå forespeilet noe konkret?

– De har ikke landet enda, men det begynner å forme seg flere ulike initiativ som nå diskuteres. Samtidig har OECD prisverdig nok satt konkurransepolitikk på dagsorden, sier Jensen:

Her har jeg vært veldig tydelig på vegne av Norge: Bekjempelse av monopoler er svært viktig dersom markedene skal fungere godt, og forbrukerne skal bli ivaretatt.

– Hvordan vil det ivareta forbrukerne?

– Når du har selskaper som nærmer seg monopol i sitt marked, og har lave marginer, så kan de ta seg bedre betalt for å tjene mer, på bekostning av konsumentene.

– Hva har du foreslått overfor OECD?

– At vi styrker konkurransepolitikken for å møte denne svært raske utviklingen innen den digitale økonomien. Da må man se på eierskap til data, åpenhet, og ha bedre reguleringer for sammenslåinger. Mange land gir uttrykk for at de er enige, særlig Storbritannia.