Utelivsaktørene må helle flere tusen liter øl rett i dass: – Vi blør sakte i hjel

Mandag forlenget regjeringen den nasjonale skjenkestoppen i nok en uke. Samtidig må utelivsaktørene destruere øl for mange millioner kroner.

– Bare i varelager har jeg vel seks millioner i tap, allerede. De neste to ukene må jeg kaste øl for to til tre millioner kroner.

Karl Henning Svendsen er leder for Noho Norway, som driver flere av Oslos største utesteder – blant annet Kulturhuset, Prindsens Hage, Oslo Camping, Youngs og Colonel Mustard.

– Vi blør sakte i hjel, sier utelivstopp Karl-Henning Svendsen.

E24 møter ham på serveringsstedet Colones Mustard i det Ringnes’ tekniker er i ferd med å destruere drikkevarene som har gått ut på dato:

1.000 liter øl – rett i dass. Ølen som helles ut går ut i offentlig avløp. For at det ikke skal skumme over er grensen på 1.000 liter øl per uteplass per dag.

– Dette er trist. Bare i dag har vi helt ut øl for 150.000–200.000 kroner, sier Svendsen.

Katastrofe

Han betegner det som en katastrofe for næringslivet. I løpet av januar må alle utelivsbedriftene som handlet inn øl til jul, destruere alt de har av fatøl.

Svendsen har ikke telling på hvor mange liter det er snakk om, men han vet det er snakk om flere titusener.

Oslo kommune innførte skjenkeforbud i november i fjor. Regjeringen innførte nasjonalt skjenkeforbud 3. januar i år.

– Vi fikk ingen forvarsler fra regjeringen, sier han.

Ved siden av varene som er blitt for gamle til at de kan selge dem, kommer de løpende utgiftene.

– Vi må jo ha ansatte, og de må jo få lønn. Vi må faktisk ha flere ansatte nå, og får ha færre gjester. Utgiftene våres knyttet til renhold har økt med over 50 prosent, som følge av restriksjonene, forteller han.

Utelivsdirektøren forklarer at han har vært i kontakt med flere politikere det siste året, men at han har inntrykk av at ingen forstår bransjen skikkelig. Med stortingsvalget om noen måneder blir symbolpolitikken viktigere enn å ta faktiske avgjørelser, mener han.

Blir ikke tatt seriøst

Paal Mangerud er talsmann for de nærmere 100 utelivsaktørene som sendte et formelt krav til regjeringen 8. januar, gjennom advokatfirmaet Elden. Han forteller at situasjonen er kritisk for de aller fleste.

Likevel opplever de ikke at regjeringen som imøtekommende.

– Næringsministeren har flere ganger nevnt at det er god kommunikasjon mellom regjeringen og bransjen, men ingen jeg kjenner har vært i dialog med regjeringen, sier Mangerud.

Videre mener han at regjeringen kommuniserer feil når de sier at 85 prosent av de faste utgiftene kompenseres.

Tre av utestedene Mangerud er talsmann for har gjennomført en utredning av hva kompensasjonsordningen faktisk dekker, opp mot hva utelivsaktørene har i reelle kostnader.

– Det vi ser er at vi faktisk kun får dekket 40–50 prosent av alle faste utgifter vi har.

I dag kompenseres kun faste, ufravikelige kostnader som næringslokale, regnskap og strøm- og nettleie. Kostnader knyttet til svinn eller nye utgiftsposter som kom som følge av koronatiltak, regnes ikke som faste kostnader og blir derfor ikke kompensert.

Mangerud frykter konkurs om ikke regjeringen øker støtten.

– Vi opplever ikke å bli tatt seriøst av regjeringen fordi det ikke har vært mange konkurser enda, men de kommer. Dette er alvorlig, sier Mangerud.

Spørrerunde i Stortinget

Forrige uke stilte opposisjonen spørsmål til regjeringen om hvordan de vurderte å kompensere tapte varelager, som må kastes på grunn av coronatiltak.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarte med at det allerede eksisterer en ordning som dekker disse tapene.

– Mange næringsdrivende med omsetningssvikt risikerer ikke å få solgt avgiftspliktige varer. Dette kan for eksempel skyldes varer som er i ferd med å gå ut på dato. For disse næringsdrivende vil det være aktuelt å benytte seg av et fritak for avgift for varer som «kommer i retur til produsents eller importørs lager».

Paal Mangerud mener dette viser at regjeringen mangler forståelse for det økonomiske uværet bransjen nå står i, og at regjeringen bare skyver problemet over til nestemann.

– Dette funker ikke i praksis. Hvis vi skulle få refundert dette beløpet, som kun er momsen, kompenseres cirka 40 prosent av kostnaden ved innkjøp, sier han.

I tillegg må varene være i sin originale emballasje for at distributørene skal godkjenne returen. Det er det sjeldent forteller Mangerud.

– Vi pakker flaskene inn i kjøleskap og fatølen flyttes over i tanker, for å oppbevare det riktig.

Frp:–Dypt bekymret

Utelivsbransjen får støtte fra Frps nestleder, Sylvi Listhaug.

– Jeg er dypt bekymret for utelivet i Norge, særlig etter regjeringens siste nedstengning, skriver kommunikasjonsrådgiveren til Listhaug, til E24

Hun understreker at regjeringen har vært altfor passive og kortsiktig i tiltakene sine.

– Når regjeringen stenger ned samfunnet over flere måneder, er rimelig kompensasjoner til bedrifter og enkeltpersoner som står uten inntekt og arbeid helt avgjørende, det har det skortet på siden mars i fjor, sier Listhaug.

Hun legger til at Frp blant annet vil jobbe for å øke kompensasjonsgraden til 85 prosent.

Mener ordningen treffer godt nok

Næringsminister Iselin Nybø (V) mener kompensasjonsordningen som finnes i dag er robust.

– Vi dekker ikke alle kostnader, men mange viktige kostnader, svarer næringsminister Iselin Nybø.

Hun forteller videre at hun forstår at bransjen opplever frustrasjon, men at støtteordningene fra regjeringen har som mål å treffe alle deler av næringslivet, likt.

– Vi har åpnet opp kompensasjonsordningen i dag, her treffer vi serveringsbransjen ganske godt. Denne kompensasjonsordningen er robust, men med mulighet til å tilpasse den både opp og ned, sier hun.