Øgreid-dom kan «redde» Hitecvision

Hitecvision-eide Moreld blir beskyldt for urent spill da de tømte selskapet Norwegian Piping før konkursen. I fjor ble Øgreid AS frifunnet i en lignende sak i Bergen tingrett.

Ole Ertvaag i Hitecvision, som eier Moreld og Norwegian Piping, mener at de har sitt på det tørre juridisk.

Kristian Jacobsen
  • Tor Dagfinn Dommersnes (Stavanger Aftenblad)
  • Kjell-Ivar Gilje Grøndal (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

Likhetene i de to sakene er mange:

  • Elendig økonomi på grunn av oljeprisfall.
  • Selskapet er til salgs, men ingen vil kjøpe.
  • Selskapets verdier selges internt i konsernet.
  • Gjelden ligger fortsatt i selskapet som slås konkurs.
  • Nytt selskap fortsetter driften under samme navn.
  • Kreditorene raser.
  • Advokat Stine Snertingdalen i Kvale Advokatfirma er bostyrer.

Like før Hitecvision valgte å slå sitt eget selskap Norwegian Piping konkurs, ble verdiene flyttet over i et annet selskap. Nå taper kreditorene 120 millioner kroner – og vurderer å gå til rettssak,

– Vi har ikke tømt noe selskap, sa Hitecvision til Aftenbladet/E24 tidligere denne uken.

Selv om mye er likt, så gjenstår det å se om konkursen i Hitecvision-selskapet Norwegian Piping ender i rettssalen. Det gjorde nemlig konkursen i rederiet Atlantic Offshore, eid av Øgreid-familien i Stavanger. Dommen falt for ett år siden.

Far og sønn, Knut og Halvor Øgreid, eier og styrer selskapene Aegopodium og Øgreid, som ble frifunnet for erstatningskravet fra konkursboet i rederiet Atlantic Offshore i fjor.

Jon Ingemundsen

Konkursboet tapte

Bostyret hadde krevd 200 millioner kroner i erstatning fra eierne, H. Øgreid & Sønner AS. Kravet kom fordi konkursboet mente at det ble betalt for lite for verdiene – skip og fordringer – i Atlantic Offshore i 2016.

Men Bergen tingrett kom fram til at eierne hadde betalt riktig pris, og dermed tapte konkursboet. Saken ble ikke anket.

– Årsaken til at vi ikke anket dommen i Bergen tingrett var at boet ikke hadde mer penger, og kreditorene ønsket ikke å finansiere en ankebehandling, sier advokat Stine Snertingdalen til Aftenbladet/E24.

Les på E24+

Selskaper vurderer søksmål mot Hitecvision: – Vi føler oss lurt

Konkursboets bevis

Stine Snertingdalen er altså bostyrer i begge disse sakene.

– Det er en rekke ulikheter mellom Atlantic Offshore-transaksjonen og de fire transaksjonene i Norwegian Piping Group-konsernet, sier Snertingdalen til Aftenbladet/E24.

– Jeg kan dessverre ikke gå inn på disse i detalj mens granskingen vår pågår.

På generelt grunnlag sier hun at konkursboet i slike situasjoner starter litt i motbakke.

– Konkursboet får et problem siden retten krever at boet skal dokumentere «den riktige» markedsprisen da salget ble gjennomført. Bevis fra da salget ble gjennomført – som i hovedsak er konkursselskapets bevis – får større vekt enn de verdivurderingene som er innhentet av konkursboet i ettertid, sier Snertingdalen.

Hun mener lovreglene bør endres for å styrke kreditorenes situasjon i konkurser.

Stine Snertingdalen i Advokatfirmaet Kvale var bostyrer i Atlantic Offshore-saken – og er nå bostyrer i Norwegian Piping-saken.

Advokatfirmaet Kvale

Nye regler?

– I enkelte andre land, for eksempel i Storbritannia, skal en uavhengig tredjepart godkjenne pris og betingelser allerede når slike interne salg skal gjennomføres. Deretter gjennomføres salget, og det åpnes konkurs. Slik burde det også vært i Norge. Det kan være at kreditorene får mer ut av eiendelene, og at flere arbeidsplasser kan reddes, dersom virksomheten selges før konkurs istedenfor å selge fra boet etter konkurs.

Hun tror konkursbehandlingen i Norwegian Piping vil ta noe tid.

– Det arbeides nå med gjennomgang av mottatt dokumentasjon og innhenting av ytterligere dokumentasjon, samt samtaler med dem som var involvert i salgsprosessene for å få et best mulig bilde av situasjonen da transaksjonene ble gjennomført, sier Snertingdalen.

Bildet er fra dåpen av supplybåten Ocean Art til rederiet Atlantic Offshore i 2014.

Jan Kåre Ness/NTB

Store verdier

Rederiet Atlantic Offshore solgte mesteparten av virksomheten og datterselskapene til investeringsselskapet Aegopodium AS i april 2016. De gjenværende datterselskapene i Norge og Skottland ble slått konkurs.

Aegopodium AS eies av familien Øgreid. Selskapet betalte 14,9 millioner kroner, samtidig som de betalte 50 millioner i det nye eierselskapet som kjøpte Atlantic Offshore. Øgreid-familien eide fra før 71 prosent av aksjene i Atlantic Offshore.

Saksøker, altså konkursboet, mente at det var betalt 200 millioner kroner for lite. I avtalen om kjøpet ble det åpnet for at konkursboet – eller andre – kunne tre inn i salget i løpet av 90 dager, en såkalt gjenkjøpsopsjon.

En av begrunnelsene for at konkursboet tapte saken, var at det ikke var noen interesse for et slikt gjenkjøp. Retten påpeker at en kjøper jo kunne hentet en betydelig gevinst dersom prisen virkelig var altfor lav, slik konkursboet hevdet.

Dermed gikk konkursboet på en skikkelig smell. Boet måtte betale over 10 millioner kroner i egne og motpartens saksomkostninger.

Advokat Fredrik Bie i Hammervoll Pind sier at «garantier» ikke alltid er juridisk bindende.

Jarle Aasland

God illustrasjon

Advokat og bostyrer Fredrik Bie i Hammervoll Pind sier at Atlantic Offshore-dommen er en god illustrasjon på hvilke handlingsrom som finnes i slike saker. Han sier at det kan være gode grunner til å gjennomføre en restrukturering før det åpnes konkurs, som i disse tilfellene.

– Fordelen er at man da kan videreføre konsesjoner, avtaler, og beholde kompetansen hos de ansatte, sier Bie. Men det er viktig at disse verdiene prises riktig, og det er noe bostyrer og borevisor nå vurderer i konkursen til Norwegian Piping.

Bie sier at de samlede tap ofte blir høyere når det skjer en konkurs først, og virksomheten kjøpes opp igjen i ettertid, kanskje av de samme eierne.

– Men leverandørene kommer vanligvis bak i køen når konkursboets midler skal fordeles, og det opplever de som urettferdig. Da er det viktig å se på om ledelsen i selskapet har opptrådt innenfor det tillatte handlingsrommet eller ikke, sier Bie.

«Garantier» ble gitt

– I saken med Norwegian Piping ble det sendt brev til leverandørene med «garantier» om at de trygt kunne levere varer uten å risikere tap. Det ser ikke bra ut?

– Hvordan ledelsen i selskaper som sliter økonomisk forholder seg til leverandørene sine er et grunnleggende spørsmål i kontraktsretten. Hva skal til for at man blir bundet? En doktorgrad heter «Letters of comfort – en fattigmanns trøst?».

Ifølge Bie skal det mye til for at slike «garantier» er juridisk bindende.

– For å klassifisere det som mer enn «løst snakk» og «trøst» må det i det minste gjøres en formell avtale, sier Bie. Men han understreker at det også finnes dommer der daglig leder eller styret har fått erstatningsansvar overfor leverandører.

Etter at skipsverftet Blaalid i Sogn og Fjordane gikk konkurs i 2011, gikk en underleverandør til erstatningssak mot daglig leder og vant fram. Høyesterett la avgjørende vekt på at daglig leder ikke hadde sørget for tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner, og dermed ikke kunne ivareta hensynet til verftets kreditorer.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Konkurs
  2. Øgreid
  3. Atlantic Offshore
  4. Bavaria
  5. Bergen tingrett
  6. Aksjer
  7. Stavanger

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Selskaper vurderer søksmål mot Hitecvision: – Vi føler oss lurt

  2. Betalt innhold

    – Når Fredrik Bie kommer, er det nesten som å få presten på døra

  3. Betalt innhold

    – Personlige konkurser rammer altfor hardt

  4. Norwegian-leverandører reagerer på redningsplan: – Vi er litt forbannet

  5. Betalt innhold

    Han lever av at andre går konkurs