Anklager hundrevis for lovbrudd – gir nesten ingen straff

På tre år har Forbrukertilsynet konkludert med lovbrudd i 664 saker. De samlede gebyrene til selskapene som har brutt loven: Tre millioner kroner.

FÅ FÅR STRAFF: Forbrukertilsynet mottar tusenvis av klager hvert år, og hundrevis av klager har endt med at tilsynet finner lovstridig aktivitet. Til tross for det får lovbruddene i svært liten grad konsekvenser.
  • Sindre Hopland
Publisert:

De siste årene har både Konkurransetilsynet og Datatilsynet gitt rekordhøye gebyrer til selskaper de mener har brutt loven.

Det står i kontrast til Forbrukertilsynet, som har som sin største oppgave å beskytte nordmenn mot ulovlig markedsføring, og som i en stadig mer digital verden får mer å gjøre.

Tall E24 har fått innsyn i, viser at Forbrukertilsynet har konkludert med lovbrudd i 664 saker siden tilsynets tilblivelse i 2018. I samme periode har 14 selskaper blitt ilagt overtredelsesgebyr.

Det betyr at 98 prosent av lovbruddene ikke blir sanksjonert med gebyrer.

I de 14 sakene der overtredelsesgebyr ble vedtatt, er summen på til sammen tre millioner kroner. Det har også vært syv saker hvor det har blitt varslet om tvangsmulkt.

TILSYN: Forbrukertilsynet sjekker at selskaper ikke bryter markedsføringsloven. Når stadig mer av annonseringen flyttes over på nettet blir forbrukere utsatt for markedsføring i stadig flere kanaler.

Forbrukertilsynets direktør Trond Rønningen mener tallene må behandles med varsomhet fordi det kan være feilkilder i materialet, men er likevel tydelig:

– Det er uomtvistet at de aller fleste sakene som behandles av tilsynet, avsluttes uten vedtak.

Hovedårsaken er at Forbrukertilsynets foretrukne metode for å få selskaper til å innrette seg er dialog, veiledning og rettledning – ikke gebyrer og straff. Det er også enkelte brudd på markedsføringsloven som ikke kan sanksjoneres, som brudd på avtalevilkår.

Les også

Forbrukertilsynet mener disse kan ha brutt loven under de store tilbudsukene i 2020

– Statuere eksempler

– Det er viktig å disiplinere bransjer som over tid driver med lovstridig praksis, sier Forbrukerrådets leder Inger Lise Blyverket til E24.

De siste ukene har debatten rundt markedsføringen og avtalene til norske strømselskaper fått nytt liv, og Blyverket har blant annet etterlyst et tøffere tilsyn.

– Det er helt åpenbart at vi må statuere noen eksempler her, sier hun.

– Vi har sett at eksempelvis både Konkurransetilsynet og Datatilsynet har gitt store gebyrer. Og store gebyrer er viktige for at sanksjonene skal virke avskrekkende nok og at næringsdrivende faktisk må gjøre opp for seg når de har brutt regelverk.

STATUERE EKSEMPLER: Forbrukerrådets leder, Inger Lise Blyverket, mener strømselskapene er et eksempel på bransje som har sluppet for lett unna.

Hun understreker at Forbrukerrådet har et godt samarbeid med Forbrukertilsynet og andre tilsyn, og at hun hovedsakelig uttaler seg om strømselskapene i denne saken.

Strømselskapene har flere ganger gjennom Energi Norge uttalt at Blyverket generaliserer bransjen, men strømselskapene har også toppet Forbrukertilsynets klageliste, og figurerer hyppig på listen av selskaper tilsynet mener har brutt loven.

– Det handler ikke om at vi ikke tror på dialog, men hvis vi som enkeltindivider bryter loven, så må vi ta konsekvensene – blant annet gjennom bøter eller krav om tilbakebetaling. Og hvis ikke det samme gjelder for selskaper så svekker det tilliten til systemet.

Les også

Forbrukertilsynet mener Stormberg kan ha brutt loven under Black Week

Hun peker på en rapport gjort av Oslo Economics som skriver at tilsynet av strømbransjen er for svakt, noe som gjelder både Forbrukertilsynet og Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Også Rønningen i Forbrukertilsynet har lest rapporten.

– Vi har lest rapporten fra Oslo Economics og er enige at det trengs en opprydding, sier han og forklarer at de sammen med RME har økt tilsynsaktiviteten og ser på innstramminger og presiseringer i lovverket.

Les også

Stormberg-tilbud var 600 kroner billigere halvannen uke før Black Week

Ingen strategi om gebyr

I 2018 ble Forbrukerombudet omgjort til Forbrukertilsynet, og med det skulle norske forbrukere bli bedre beskyttet mot overtramp fra selskaper som driver med markedsføring av produkter og tjenester.

Tilsynet sier en vurdering av alvoret i saken, gjentagelse og hvor mange som rammes, er blant de viktigste parameterne når de vurderer om et selskap skal ilegges sanksjoner.

– Hovedmålet er at de næringsdrivende skal innrette seg etter loven og da bruker vi det verktøyene vi mener gir best effekt i den enkelte sak, sier Rønningen.

Han forklarer at det ikke foreligger en strategi om at et visst antall skal ende med sanksjoner.

Les også

Forbrukerrådet mener strømkundene blir lurt

Tror enkelte tar risikoen for å bli tatt

BI-professor Harald Anderssen mener det er vanskelig å uttale seg på grunnlag av begrenset data over en treårsperiode, men er tydelig på at det er viktig å ha effektive sanksjonsmuligheter.

– Hva tenker du om at man for eksempel år etter år ser store etablerte selskaper som tas for brudd for markedsføringsloven under Black Friday?

– I noen bransjer ser man nok en ukultur og en manglende vilje til å lære, sier Anderssen.

– Ofte er konkurransen beinhard og marginene små, så hvis bøtene er lave, så tror jeg det er reelt at noen tar den risikoen for å sikre profitt.

Han mener som tilsynet at dialog er viktig, men også at man stiller spørsmål ved om dialog så langt har vært et virkningsfullt nok verktøy.

– Dialogen må føres med en reell trussel om sanksjoner, sier han.

Forbrukertilsynets direktør tror Anderssen kan ha rett i at mange tøyer strikket for langt.

– Det er selvfølgelig sterkt kritikkverdig hvis tilsynelatende seriøse aktører spekulerer i om det vil lønne seg å bryte loven. Vi jobber med å få overtredelsesgebyr knyttet til eksempelvis manglende varsling og andre brudd som ikke er dekket i dag. I tillegg antar vi at nye regler vil gi høyere gebyrer, mer på linje med det andre tilsynsmyndigheter kan benytte, sier Rønningen.

– Naturlig med flere og større gebyrer

Lyset i enden av tunnelen for dem som ønsker seg hardere straffer for dem som bryter markedsføringsloven og andre lover Forbrukertilsynet har ansvar for, er at det i løpet av kort tid kommer et nytt EU-direktiv som gjør at sanksjonene kan bli langt strengere enn det er i dag.

– Moderniseringsdirektivet vil medføre at antallet sanksjoner øker. Da er det også sannsynlig at bruken av gebyrer kan få en økning, og i den sammenheng har vi startet et internt arbeid for å kartlegge på et mer overordnet nivå hvilke områder og i hvilke saker bruk av overtredelsesgebyr gir størst effekt, sier Rønningen.

I den nye verktøykassen håper Forbrukertilsynet også å få muligheten til å gi overtredelsesgebyr i saker om urimelige avtalevilkår, ettersom det foreslås endres gjennom moderniseringsdirektivet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Markedsføring
  2. Coronaviruset
  3. Forbrukertilsynet

Flere artikler

  1. Forbrukertilsynet: Ikke ressurser til å straffe flere for lovbrudd

  2. – Ikke imponert over bortforklaringer om ressurser

  3. Mener strømkunder er lurt for milliarder: – Lønner seg å bryte forbrukernes rettigheter

  4. Forbrukerrådet mener strømkundene blir lurt

  5. Grindr kan få historisk gebyr: Forbrukerrådet vil ha enda strengere tiltak