Enighet til venstre eller forlik til høyre? – dette står på spill om lakseskatt

Lakseskatten ble lagt frem av en statsminister og finansminister med høy selvtillit. Mye har endret seg når saken nå kommer til Stortinget.

Grunnrenteskatten på havbruk kommer til Stortinget i mars. Nøyaktig når, vet vi ikke. Etter å ha snakket oppdrettsselskapenes aksjekurser både opp og ned, har regjeringsapparatet blitt nesten like tause som en oppdrettet østers.

Men regjeringen må få flertall. Vil de gå til venstre? Til sentrum og høyre? Eller prøve å gjøre alle til laks?

Tidspunktet først.

Statsråd er fredager. Senterpartiets landsmøte er 17.–19. mars. Et hardt prøvet parti vil kanskje ikke ha lakseskatten som en sprellende fersk nyhet på selve åpningsdagen? Samtidig tyder avisen IntraFish’ innsyn i postjournalene på at utkastet er nærmest klart.

Hvis saken utsettes til etter landsmøtet, øker sjansen for at delegatene oppfatter saken som åpen – i aller verste fall kommer det forslag og vedtak som ikke er i tråd med regjeringens planer.

Jeg tipper at forslaget kommer enten kommende fredag eller 10. mars, men det er spekulasjon.

Regjeringen har i bunn og grunn tre valg når saken legges frem for Stortinget:

• De kan søke enighet med Sosialistisk Venstreparti.
• De kan uttrykkelig invitere til et bredt politisk forlik.
• Eller de kan la saken gå sin gang i komiteen, ta tiden til hjelp og stole på det politiske håndverket på Stortinget.

Hva regjeringen velger kan få store konsekvenser for det endelige resultatet.

En del av det å være budsjettpartner for en mindretallsregjering, er å være førsteelsker. Logikken er enkel: Hvis du skal finne inndekning for gildet, må du også være enig om sakene underveis. Både inntekter og utgifter. Men lakseskatten har teknisk sett ikke budsjettvirkning før neste år.

Senterpartiet ville i fjor høst ikke slå fast at SVs dør var den første de ville banke på. Fra SVs side oppfatter jeg en klarere holdning: Dette er i praksis en budsjettsak.

Partiet har vært en pådriver for en grunnrenteskatt. Men de skal ikke ha landet detaljene rundt hva som skal være utgangspunkt i eventuelle samtaler med regjeringspartiene.

Noen i næringen drømmer kanskje fortsatt om et politisk mirakel hvor lakseskatten legges bort nok en gang.

Det kommer ikke til å skje. Selv bransjens fremste organisasjoner har lagt om strategien og sier at de er villige til å betale mer skatt.

Mange i næringen håper at regjeringen vil lage et forlik mot sentrum og høyre. Med Høyre, KrF og Venstre (Fremskrittspartiet blir neppe med). Det gjør også flere i regjeringspartiene, særlig i Senterpartiet. Både ute i landet og – med litt mer forsiktige ord – i det sentrale, politiske miljøet.

Vil Høyre?

Partiet vil neppe reversere skatten om de vinner neste valg. Flere har også bitt seg merke i at ordbruken fra nasjonalt hold har vært relativt forsiktig. Samtidig er det fortsatt mildt sagt ullent hva Høyre faktisk ønsker som sluttresultat. Det er nok ikke tilfeldig.

«Primærstandpunktet», sies det, er å utsette skatten og utrede alternative modeller. Hvorfor ikke bare omtale det som et standpunkt? Jo, trolig nettopp fordi døren er åpen – eller i det minste står på gløtt, litt avhengig av hvem man spør.

Samtidig skal heller ikke Høyre ha landet en konkret strategi i stortingsgruppen for hva de vil gjøre når regjeringens forslag kommer. Det kan også bli en viss gnisning internt om retningen fordi saken har vakt så sterke reaksjoner langs kysten.

Fordelen med et forlik er at Høyre kan få konkrete gjennomslag som næringen ønsker. Ulempen er at partiet blir medansvarlig for en vanskelig sak.

Jeg har liten tro på at det vil komme et kompromiss som innebærer utsettelse og enda flere utredninger. Rett og slett fordi det ikke er et kompromiss, men et blankt nederlag for regjeringen.

Komitébehandling i finanskomiteen innebærer at partiene synliggjør sine standpunkter både gjennom merknader merknader Synspunkter på sakene som behandles blir skrevet som merknader i innstillingen. og alternative forslag. Da kan partier støtte opp om deler av innretningen samtidig som de stemmer mot helheten. Eller de kan fremme helt andre modeller.

Kanskje har Senterpartiets Geir Pollestad «lyst til å være kar» og forsøke å dra i land et bredest mulig flertall i komiteen, som én uttrykker det. Da må regjeringspartiene i så fall ha et skikkelig mandat til å forhandle i selve komiteen.

Fordi regjeringspartiene kan få flertall for sin modell med SV, har sentrum-høyre ikke veldig mye handlingsrom. De må trolig godta de grunnleggende trekkene i det regjeringen legger frem. Viktigst av disse er at skatten er en reell grunnrenteskatt, og ikke for eksempel en utvidet produksjonsavgift.

Et viktig spørsmål vil bli provenyetprovenyetInntekt som staten har, særlig gjennom skatter og avgifter. Kilde: Naob. Skatteforslaget er beregnet å ta inn mellom 3,65-3,8 milliarder kroner. Bransjen selv mener inntektene vil bli nærmere 11 milliarder. Det kan bety en lavere sats enn de foreslåtte 40 prosent, eller høyere inntekter til staten. Høyre vil gjerne ønske det første, SV det siste.

Et virkelig bredt flertall, fra SV til Høyre, er i teorien mulig, men vil være en politisk bragd å dra i land. Det eneste felles argumentet kan være at SV sikrer et langt liv for en skatt de ønsker, mens Høyre får forutsigbarhet i retur.

Men jeg tror regjeringspartiene vil måtte velge.

Når lakseskatten først er her, blir den ikke fjernet. Selv moderate justeringer kan bli vanskelig fordi budsjettene fremover blir trange.

Et eventuelt kompromiss blir sikkert ikke vakkert. Det er ikke mindre klokt av den grunn.