Statens milliardlån til SAS: Usikret og utsatt

Statens milliardlån til SAS er helt usikret. Næringsminister Jan Christian Vestre får derfor neppe enn 2–3 prosent eierandel selv om hele lånet gjøres om til aksjer.

Næringsminister Jan Christian Vestre går inn bakdøren i statens mulige retur som SAS-eier. Han avslår å nærme seg selskapets cockpit og ta ansvar som storaksjonær, slik danskene vil.
Publisert: Publisert:

Inntil i forrige uke var den norske stat kun en indirekte kreditor i SAS, dette ved å ha gitt en statsgaranti på et banklån til SAS på 1,5 milliarder kroner.

Men sist torsdag ble milliardlånet dyttet helt over på staten. Bankene som hadde gitt lånet, forlangte da at næringsminister Jan Christian Vestre heretter tar ansvar for det.

Usikret og utsatt

Lånet til SAS som Vestre nå sitter på, er helt usikret. Kun egenkapitalen i SAS, og 6 milliarder svenske kroner fra Danmark og Sverige i form av noe som kalles hybridkapital, er enda mer utsatt.

De øvrige store kreditorene til SAS, leasingselskapene, har en helt annen sikkerhet gjennom pant i flyene de har lånt ut.

Vestre har nå varslet at Norge ikke vil gå inn med mer penger i SAS.

Hvis SAS ikke lykkes med å hente inn nok privat kapital, og til slutt går konkurs, vil staten derfor trolig tape hele det usikrede lånet på 1,5 milliarder kroner.

– Kunne vært hardere i klypa

– Er det fornuftig alt nå å avvise muligheten for å gå inn med nye penger for å bidra til å redde SAS?

– Vi kunne vært enda hardere i klypa og sagt at vi ikke under noen omstendighet var villige til å konvertere gjeld til egenkapital. Men jeg mener det vi har lagt oss på nå er en konstruktiv linje, svarer Vestre.

Han legger til:

– Det at vi ikke går inn med mer egenkapital, er et veldig viktig signal til selskapet om at det er alvor. Og at de da må søke å finne løsninger andre steder.

Kan håpe på 2–3 prosent?

Når Vestre ikke vil skyte inn frisk kapital, sier det seg selv at forhandlingsstyrken bak et usikret lån er noe begrenset.

Lånet ligger an til å bli kraftig skrevet ned i verdi før det kan byttes til aksjer. Kanskje reduseres verdien med så mye som rundt 70–75 prosent.

Hvis egenkapitalen i SAS etter en vellykket refinansiering prises til mellom 15 og 20 milliarder kroner, kan staten neppe håpe på en eierandel på mer enn 2–3 prosent i et «Nye SAS».

Det sier personer med innsikt i prosessen.

Skal ikke eie lenge

– Det vil jeg ikke spekulere i. Det er helt avhengig av hvordan planen for restrukturering ender opp, sier Vestre selv.

Han viser til at en fremtidig eierandel er helt avhengig både av hvor mye frisk egenkapital SAS klarer hente inn og hva de andre kreditorene er villige til å nedskrive før en konvertering av gjeld til aksjer.

Vestre lover at staten ved Næringsdepartementet uansett ikke blir en langsiktig aksjonær.

I tillegg eier Norge gjennom Oljefondet ca. 1 prosent av aksjene i SAS.

Les på E24+

Ganske mange SAS-fly vil gå, selv om pilotene streiker

Norge må regne med nedskrivning

– Du nevnte ikke nedskrivning selv? Men den norske staten må vel regne med nedskrivning? Du har gitt det mest usikre lånet av alle?

– Det får vi se når vi kommer så langt. Min jobb er å begrense tapene så mye som mulig, svarer Vestre.

Dersom SAS’ spareplan kalt SAS Forward ikke lykkes, vil selskapet trolig først søke såkalt rettslig gjeldsbeskyttelse og rekonstruksjon.

En slik løsning omtales gjerne som mindre kreditorvennlig. Og trolig vil da den pålydende verdien av statens lån til SAS skamferes ytterligere.

Enda mer på spill i Norwegian

Fra før er staten tungt investert i SAS’ konkurrent Norwegian. Til sammen har Vestre 4,2 milliarder kroner i utlån på spill her.

Aksjekursen til dette flyselskapet har stupt de siste ukene. Aksjen ligger nå under nivået for når staten kan bytte et såkalt hybridlån på 1,2 milliarder kroner om til aksjer i Norwegian.

I skrivende stund er derfor statens urealiserte tap på Norwegian oppe i nær 400 millioner kroner.

Det viser Aftenposten/E24s beregning.

Flyt parallelt med svenskene

På spørsmål om den svake utviklingen i Norwegian har påvirket viljen til å satse mer penger i SAS, for om mulig å redusere det potensielle tapet der, svarer Vestre:

– Vi gjør en helhetlig vurdering. Men situasjonen i SAS vurderes for seg. Vi ser nå hen til spareplanen SAS Forward og 1,5 milliarder kroner i ubetalt gjeld. Hvordan vi sikrer norske interesser på en best mulig måte.

Den svenske stat har nå lagt seg på samme linje som Norge. Altså å si nei til å skyte inn frisk kapital, men gå med på å bytte utlån til SAS om til aksjer.

Den danske stat, her ved finansminister Nicolai Wammen, har en helt annen interesse for SAS, enn hva Norge og Sverige har.

Danskene slåss for Kastrup

Danmark har derimot varslet vilje til å øke sin eierandel. Det vil kreve nye milliarder i frisk kapital på toppen av en stor konvertering av utlån til aksjer.

Forskjellen i standpunkt mellom de tre statene kan oppsummeres med ett ord: Kastrup.

Danskene har en helt annen interesse i å opprettholde Københavns lufthavn som SAS’ viktigste knutepunkt.

Publisert:
Gå til e24.no