Skattesjokket i laks: – Dramatisk for oppdrettsnæringen

Støre-regjeringens budsjettforlik med SV gir en langt høyere skattesmell for norske oppdrettere enn planlagt, ifølge Alfred Bjørlo (V).

– De utslagene vi nå ser er dramatiske for oppdrettsnæringen, sier Alfred Bjørlo til E24.

Venstres stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane får mange telefoner fra frustrerte lakseoppdrettere i hjemfylket om dagen.

Etter nyttår må nemlig eiere av oppdrettskonsesjoner anskaffet før 1998 for første gang betale formuesskatt ut fra markedsverdien av disse, slik eiere av nyere konsesjoner eller de som er børsnoterte allerede må.

Ola Braanaas, eier og gründer av oppdrettskonsernet Firda Seafood i Gulen, er blant de som rammes hardest av endringen.

E24 skrev i begynnelsen av desember at Braanaas venter å spare nær 31 millioner i året på å flytte fra Gulen til Bø i Vesterålen, som har landets laveste sats på kommunal formuesskatt.

Forslaget om å harmonisere skatteregler for oppdrettskonsesjoner ble opprinnelig fremmet av Solberg-regjeringen i deres eget budsjettforslag tidligere i høst.

Støre-regjeringen beholdt forslaget i sitt budsjett, men økte samtidig satsene for formuesskatt og reduserte aksjerabatten, slik at virkningen av forslaget ble betydelig større.

Gjennom budsjettforliket med SV i slutten av november kom det så ytterligere økninger i både formuesskatt og utbytteskatt.

– Dette betyr at flere oppdrettere nå får en langt større smell enn tiltenkt, siden Solberg-regjeringen planla å kombinere dette med en fortsatt nedtrapping av formuesskatten, sier Bjørlo.

– Dobling eller tredobling

I den opprinnelige proposisjonen fra Solberg & co. anslo Finansdepartementet at endringene ville øke det bokførte skatteprovenyet med rundt 210 millioner i året.

Nå har Bjørlo sendt et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), der han ber om et anslag på hvor mye den nye regjeringens øvrige skatteskjerpelser slår ut i kroner og øre for oppdrettere som rammes.

– Vårt foreløpige anslag er at skjerpelsen av formuesskatten alene utgjør en dobling alene i forhold til det opprinnelige anslaget, og for de som må ta utbytte for å betale formuesskatt, snakker vi fort en tredobling, sier Bjørlo.

I et innlegg på Kyst.no har advokatfirmaet Thommessen anslått at en eier av et lokalt oppdrettsselskap med ti konsesjoner vil få økt sin formuesskatt fra 2,3 til 15,7 millioner kroner per år med de nye reglene.

I tillegg kommer skatt på utbytte for å finansiere formuesskatten, og også denne satsen går altså opp i 2022.

– Dette vil være et vesentlig hinder for videre utvikling, da eierne må se seg nødt til å ta ut store summer fra selskapene for å dekke formuesskatt, i stedet for å gjøre nødvendige investeringer for næringen og Norges fremtid, sa Jan Olav Langeland, leder av oppdrettsnettverket Salmon Group, til E24 i forrige uke.

Sivert Bjørnstad, fiskeripolitisk talsperson for Frp, mener finansminister Vedum «viser ryggen til norske bedrifter og arbeidsplasser».

Bjørnstad viser til at Norges sjømateksport for 2021 var kommet opp i 108,8 milliarder ved utgangen av november, noe som allerede er ny årsrekord.

– De verdiene mener Frp bør bli værende i Norge. Skatte- og avgiftsnivå bør derfor ligge på et stabilt, lavt nivå, for å sikre at norske bedrifter blir værende i Norge, sier Bjørnstad.

– Viktig for likebehandling

Statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp) i Finansdepartementet viser til at et flertall av norske oppdrettsvirksomheter i dag benytter betydelig lavere formuesverdier enn omsetningsverdien, i strid med både lovverket og Skatteetatens retningslinjer.

Grimstad understreker videre at rapportering av korrekte formuesverdier også for virksomheter som ikke er børsnoterte er viktig for å sikre likebehandling med eierandeler i børsnoterte selskap.

Han viser til at Finansdepartementet også foreslo å oppheve en praksis der det ikke blir krevet formuesskatt for fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998.

«Forslaget er begrunnet i at dagens praksis uten noen god begrunnelse favoriserer skattytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere. Regjeringen har opprettholdt Solberg-regjeringens forslag», skriver Grimstad.

Han synes det er «litt spesielt» at Alfred Bjørlo og Venstre nå går ut mot en endring som deres egen regjering foreslo.

«Så her møter han seg selv i døra. Denne regjeringen har strengt tatt bare videreført Bjørlo og Venstre sitt eget forslag. Utover det har vi redegjort for hvorfor vi mener det var nødvendig å opprettholde forslaget i tilleggsnummeret», skriver Grimstad.