Papirkrise

At sammenheng, perspektiv, kommentarer og analytisk journalistikk passer best på papir har blitt en regelmessig promotert løsning på de trykte medienes utfordringer. Men det er vanskelig å forstå hvorfor.

Mens Norske Skog jobber for å øke prisen på avispapir, synker etterspørselen på verdensbasis. Papiravisene sliter, og nylig ble det rapportert om krisetiltak i flere store og toneangivende amerikanske dagsaviser. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund kommenterte mandag 14. juli krisestemingen i VG :

"Det er ingen tvil om at trykt presse står overfor betydelige utfordringer. Tabloidene sliter allerede, men de har tilpasset seg den nye tiden mye bedre enn det amerikanske markedet har, med større fokus på internett. Avisene vil endre karakter, både i USA, her hjemme og rundt om i verden. De vil måtte legge vekt på analyser og sammenhenger, ting som kun papir kan gi," påpeker Kokkvold.

Men er det riktig at kun papir kan gi analyse og sammenheng? Nei. De som ønsker kan vasse i analyse og sammenheng på nettet og lese til øyet blir stort og tørt. Ikke først og fremst på nettstedene til norske papiraviser, men x antall andre steder som attpåtil kan skilte med betydelig større tyngde og innsikt.

Der mediene dekker et bredt spekter av tema sånn passe overflatisk kan nisjenettsteder dekke et smalt tema meget grundig. Som de fleste høytutdannede trolig har erfart er det først når man går i dybden at man virkelig begynner å forstå sammenhenger. Og nettet er bedre egnet til å dypdykke et tema enn alle andre mediekanaler.

Foreløpig er det riktignok slik at mange foretrekker å lese lengre artikler på papir. Koselesning er også ansett som primært et papirfenomen. Men dette er noe fremtidig skjermteknologi kan komme til å endre på. Denne teknologien rykker stadig nærmere, men det går riktignok sakte.

Poenget i denne sammenheng er ikke at situasjonen for papiravisene er håpløs, for det er den ikke. Poenget er bare at trykte medier ikke er alene om å kunne tilby analytisk og perspektivrikt innhold. En slik posisjonering er derfor ikke særlig robust med tanke på fremtidig konkurranse om lesernes penger, tid og oppmerksomhet.

Men trykte medier vil i overskuelig fremtid være alene om å kunne tilby overlegen visuell utforming. Her er det mulig å kultivere vesentlige fortrinn.

Trykte medier kan for eksempel med fordel satse tungt på store, vakre bilder i høy kvalitet og flotte farger. Dette vil elektroniske medier vanskelig kunne følge dem på grunnet varierende skjermoppløsning og skjermstørrelse blant publikum, samt begrensninger på båndbredde og tjenerkapasitet. Elektroniske medier har riktignok en fordel ved at de kan distribuere levende bilder og lyd, men fantastiske stillbilder er fortsatt magisk.

En avart av fantastiske stillbilder er detaljrike kart og infografikk. Avisenes store dobbeltoppslag vil kunne gi leserne en uovertruffen visuell opplevelse av nyhetsbildet, og brukt på riktig måte kan det tilføre helt nye dimensjoner til dekningen av en nyhetssak. Inspirerende eksempler på slike kart finner man regelmessig i for eksempel National Geographic.

Kart trenger ikke alltid relatere seg til geografiske landskap heller. Hvorfor ikke forsøke seg på storslagen visuell kartlegging av de viktigste sakene i nyhetslandskapet det siste døgnet, slått opp over en dobbeltside? En potensielt fantastisk ressurs for alle som ønsker et kjapt overblikk over de viktigste begivenheter. På nettet finnes det elektroniske versjoner av slike nyhetskart, men visuelt sett ville de egne seg bedre i et stort format hvor bilder, tekst og figurer kan utfoldes i større bredde og oppløsning.

Ved å satse på overlegen visuell utforming ville papirmediene kunne utnytte den naturlige styrken i papiret som medium. Ved å klamre seg til nyhetskommentarer og analyse i tekstform stiller de seg snarere laglig til for hogg.