OLJELETING: Leteriggen West Hercules på jobb for Statoil i Barentshavet. Men hvem finner den "nye oljen"?

Foto: Ole Jørgen Bratland/Statoil

Kronikk, Det nye Norge, DNBs Benedicte Schilbred Fasmer: Vi må heie på dem som leter etter den nye oljen

«Det Nye Norge» er avhengig av to ting: Gode ideer og risikovillig kapital. I tillegg er vi avhengig av at disse to tingene finner hverandre. Det er på tide å se på investeringer i nye ideer som vår tids «letekostnader».

Publisert:

Ideer kan ikke vedtas. Heldigvis er ikke det nødvendig heller – ideer er det nemlig mer enn nok av. Aldri før har det vært så mange som har startet opp eget selskap som nå; i 2016 ble det etablert mer enn 60.000 bedrifter.

Men ikke alle ideer er gode nok, eller blir lønnsomme, naturligvis.

I rapporten «1 million ideer» som Menon skrev for DNB i fjor, fant vi at etter ti år er det kun én av ti gründere som virkelig har lykkes.

Kapital kan vedtas. Eller mer presist – statlig kapital kan vedtas.

Privat kapital kan vi legge til rette for, men ikke vedta.

Heldigvis er det også mer enn nok privat kapital her i landet. Utfordringen er at de som har penger å investere, sjelden velger å investere i nye ideer. Mesteparten investeres i veletablerte selskaper – og i eiendom. I 2015 ble det bare investert 500 millioner kroner i selskaper i oppstartsfasen i Norge. Til sammenligning satset vi 30 milliarder på Lotto og pengespill.

Bortsett fra nordmenns appetitt på pengespill, – er kapitalen stort sett rasjonell. Det vil si at sammenhengen mellom risiko og forventet avkastning avgjør hvor pengene blir plassert.


Heldigvis er det også mer enn nok privat kapital her i landet. Utfordringen er at de som har penger å investere, sjelden velger å investere i nye ideer

Dette skjønte generasjonen før oss som bygget oljenasjonen Norge.

For å utløse investeringer på norsk sokkel laget man tidlig et system der de som satset på å lete etter olje, fikk tilbake store deler av kostnadene. I dag får de som leter etter olje igjen 78 prosent av sine letekostnader på skatten. Risikoen for å investere reduseres, og nedsiden ved å «bomme» likeså. Samtidig tar staten en vesentlig del av inntekten dersom man skulle finne olje.

I DNB er vi heldige som møter tusenvis av gründere hvert år. I hovedstaden velger over halvparten av dem som starter opp DNB som bank. En av de mest krevende jobbene for folk som har gode ideer, er å finne finansiering. I tidlig fase er det primært egenkapital som gjelder. Derfor jobber vi med en rekke alternativer for vekstselskaper som trenger kompetente og risikovillige investorer. Alt fra pitchekonkurranser, møteplasser mellom investorer og gründere, crowdfunding og opptartsloser. DNB er Norges største nettverk av både investorer og gründere – og derfor har vi et stort ansvar for å legge til rette for at disse møtes.

BEDRIFTENES BANKSJEF: Kronikkforfatter Benedicte Schilbred Fasmer er direktør med ansvar for bedriftsmarkedet i Norges største bank, DNB.

Foto: DNB

Likevel kommer vi ikke langt uten at vi som land klarer å utløse en massiv økning i den private, risikovillige kapitalen. Å lete etter den nye oljen – Norges nye Opera, Kahoot eller Tapad – kommer til å kreve milliarder i frisk, privat kapital. Mange flere må se oppsiden i å være med å lete. Eller rettere sagt – flere må se en redusert nedside ved å være med å lete.

Og her kommer politikerne inn:

Kan vi la oss inspirere av hvordan forrige generasjon la til rette for å lete etter olje?


Det er et faktum at det investeres mindre privat kapital i selskaper i tidligfase i Norge, sammenlignet med våre nordiske naboer

Tiltaket regjeringen kom med i revidert nasjonalbudsjett om skattefradrag for investeringer i gründerselskaper er et viktig skritt i riktig retning.

Personlige skattytere vil med det få 24 prosent fradrag for investeringer på opptil 500.000 kroner. Erfaringer fra andre land viser at dette vil gi økt kapitaltilgang til finansiering av nye ideer og bedrifter. Dersom dette viser seg å virke etter hensikten, håper jeg det er første setning i en lang historie.

For å stimulere ytterligere til mer risikovillig privat kapital bør det etableres et KapitalFUNN-register som bidrar til å synliggjøre vekstbedriftene, og som kan være starten på en gründerbørs. Et annet aktuelt virkemiddel er et seriegründerfradrag med halvert gevinstbeskatning på realisert kapital, og krav om reinvestering i ny næringsvirksomhet.

Det er et faktum at det investeres mindre privat kapital i selskaper i tidligfase i Norge, sammenlignet med våre nordiske naboer.

Omstillingen av Norge krever at mer av kapitalen settes i arbeid for å lete etter den neste oljen – som vil skape vekst, arbeidsplasser og skatteinntekter.

LETEKOSTNADER: Vi må heie på dem som leter etter den nye oljen, og investeringer er de nye «letekostnadene», skriver DNBs bedriftsmarkedsdirektør. Her ser vi supplybåten Island Contender på jobb hos «Leiv Eiriksson»-riggen, som leter utenfor Finnmark på Lundins vegne.

Foto: Marius Lorentzen/E24

Her kan du lese mer om