Sanksjonsforvirring rundt den russiske ambassaden

Mens Loomis stanset leveranser av omtrent to millioner kroner i måneden, valgte ikke Globalconnect å kutte ambassadens internett. Ifølge UD er det ikke ønskelig med «overoppfyllelse» av sanksjoner.

INTERNETT, IKKE CASH: Den russiske ambassade er ikke omfattet av sanksjonene. For sikkerhets skyld valgte Loomis likevel å avslutte leveransene.
Publisert:

E24 har fått innsyn i to ulike henvendelser til Utenriksdepartementet (UD) som handler om hvordan man skal forholde seg til den russiske ambassade i lys av det omfattende sanksjonsregelverket.

28. februar, noen dager etter Russlands invasjon av Ukraina, skrev verditransportselskapet Loomis en e-post til UD, slik DN har omtalt.

«Vi leverer NOK til den russiske ambassade i Oslo ca. to ganger i måneden. Beløpet per gang er ca. én million.»

Loomis ba om anbefaling fra UD på hva som var rett å gjøre videre.

«Ber om tilbakemelding da vi kan forvente at det vil komme en ny henvendelse innen kort tid».

Svaret Loomis fikk var av det generelle slaget. UD påpekte at inntil sanksjonene var innlemmet i norsk lov, henstilles bedrifter til å sette seg inn i regelverket som er vedtatt av EU.

Loomis pleide å levere månedlige millionbeløp til den russiske ambassade.

Loomis’ norgessjef Geir Wulsch sier til E24 at siden svaret fra UD var uklart, henvendte de seg til konsernet.

Loomis AB er et svensk selskap med virksomhet i omtrent 20 land, og driver i tillegg til kontanthåndtering, også med ulike betalingsløsninger.

– Vi fikk en anbefaling om å stoppe leveransen, så da gjorde vi det, sier Wulsch.

Han vil ikke kommentere størrelsen på kontantleveransene og sier han ikke vet om Loomis er ambassadens eneste leverandør av kontanter.

Les også

Jusekspert venter mange rettstvister grunnet sanksjoner

Ikke ønskelig med overoppfyllelse

En måned senere skrev telekomselskapet Globalconnect til UD.

De tilbyr blant annet internettilgang, IP VPN (lukkede private nettverk), datasenter og trådløst bredbånd til bedrifts- og privatkunder.

Globalconnect opplyser til UD at én av deres kunder er Russlands ambassade i Oslo:

«Mye tyder på at restriksjonene etter hvert vil gjøre det vanskelig for kunder slik som Russlands ambassade å gjøre opp for tjenestene vi leverer. Et vesentlig betalingsmislighold fører normalt til at vi hever avtalen og kobler ned tjenesten. I dette tilfellet vil det føre til at Russlands ambassade mister internettilgangen. Skal vi håndtere Russlands ambassade som en vanlig kunde eller ønsker UD at vi håndterer dette på andre måter ettersom det er snakk om en utenriksstasjon med særlig status?»

Denne gangen var UD mer konkrete i sitt svar. De første sanksjonene var også da innført i norsk rett.

UD svarer Globalconnect med at ambassaden ikke er på noen sanksjonsliste. De legger til at det på generelt grunnlag ikke er ønskelig med «overoppfyllelse/overcompliance av de gjeldende sanksjonsreglene når det er snakk om leveranser til fremmede staters utenriksstasjoner i Norge, uansett hvilket land de representerer».

Videre viser UD til Wien-konvensjonene som forplikter land til å gi ambassader særlig beskyttelse, og skriver at det er viktig for norske myndigheter å legge til rette for at utenriksstasjonene kan utøve sine funksjoner, også i krigstid.

Les også

Russlands generalkonsulat i Kirkenes bestilte «et større beløp» i dollar

Rettslig forpliktet til kontrakten

Markeds- og kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Globalconnect skriver i en e-post at de er rettslig forpliktet til å oppfylle kontrakten om å levere internett ettersom ambassaden ikke er omfattet av sanksjonene.

UD påpekte også overfor Globalconnect at de må passe på å overholde likestilling- og diskrimineringsloven.

– Hvordan har dere angrepet denne problemstillingen?

– Vi oppfatter dette som en påminnelse om at bare det faktum at en aktør er russisk eller har tilknytning til Russland, ikke automatisk betyr at den er omfattet av dagens sanksjoner.

Markeds- og kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Globalconnect.

Det var altså én måned og mange hundre sider med sanksjonsregelverk som skilte henvendelsene fra Loomis og Globalconnect.

E24 har stilt Loomis spørsmål om de hadde gjort noe annerledes dersom også de fikk et svar som påpekte at det ikke er ønskelig med «overoppfyllelse» av sanksjoner.

Norgessjef Geir Wulsch opplyser at Loomis ikke har noen ytterligere kommentarer til saken.

Russlands ambassade har ikke besvart E24s henvendelse.

Les også

Fløy over russisk luftrom før krigen – fikk purring på 31 dollar

Har selv ansvar

E24 har spurt Utenriksdepartementet om hvorfor ikke Loomis fikk samme svar som Globalconnect, der det ble påpekt at det er viktig at ambassader kan utøve sine funksjoner, også i krigstid.

E24 har også spurt om Loomis’ beslutning om å stanse pengeleveransene var ønskelig, gitt UDs generelle ønske om å unngå «overoppfyllelse» av sanksjoner.

Via pressetalsperson Mari Bangstad svarer ikke UD på det siste spørsmålet. Hun skriver følgende i en e-post:

«Utenriksdepartementet gir ikke juridiske vurderinger i enkeltsaker, men kan gi noe veiledning. Loomis kontaktet Utenriksdepartementet før første del av det gjeldende sanksjonsregelverket var gjennomført i norsk rett. Etter at sanksjonsregelverket var gjennomført, fikk Loomis et utvidet svar. Loomis ble oppfordret til å ta kontakt med oss på nytt hvis de fortsatt hadde spørsmål. Loomis fulgte ikke opp overfor UD med ønske om ytterligere veiledning.»

UD understreker at de har forståelse for at det kan være krevende å følge opp de historisk omfattende sanksjonene rettet mot det russiske regimet.

Bangstad påpeker at den enkelte bedrift selv har ansvar for å sjekke om de man har avtaler med, eller planlegger å inngå avtaler med, er omfattet av sanksjonene.

Les også

Yara skyldte sanksjonsrammede russiske leverandører over to milliarder

Les også

Kommentar: Den varslede kollapsen som ikke kom

Publisert:
Gå til e24.no