Leverandørene setter minst pris på Rema 1000

En fersk undersøkelse fra Dagligvaretilsynet viser at leverandørene synes det er best å forhandle med Norgesgruppen.

BEDRE, MEN DÅRLIGST: 78 prosent av leverandørene mener forhandlingene med Rema 1000 enten er bedre eller uendret siste året. Andelen som mener det er blitt verre er høyere enn hos konkurrentene.
Publisert:

Over halvparten av leverandørene svarer nei på om det er blitt bedre å forhandle med dagligvarekjedene i løpet av de siste tolv månedene.

– Undersøkelsen viser at svært få har blitt utsatt for ord eller handlinger som har fremkalt alvorlig frykt, så det er ikke grunn til å snakke om noen fryktkultur, slik enkelte har påstått. Men det er andre ting man kan være engstelig over, sier dagligvaredirektør Tor Erik Engebretsen.

Det relativt ferske Dagligvaretilsynet har gjennomført deres første undersøkelse av forhandlingsklimaet mellom dagligvarekjeder og -leverandører.

Partene forhandler i to ulike omganger gjennom et år. Leverandørene har anledning til å justere prisene til kjedene 1. februar og 1. juli. Høstforhandlingene er nå i full gang.

– Det som er spesielt nå er at vi har hatt så enorme prisøkninger. Da er det litt dumt om man bare skal drive og skylde på hverandre. Alle kan se skriften på veggen og skjønner hvorfor prisene har økt, sier dagligvaredirektøren.

Les på E24+

Dagligvarebransjens politimester Bastian

Leverandørene liker den største best

307 personer i dagligvarebransjen har deltatt i undersøkelsen, 241 av dem fra leverandørleddet.

Respondentene har besvart en rekke spørsmål om hvordan de oppfatter å forhandle med de ulike kjedene.

Tor Erik Engebretsen er Dagligvaretilsynets første direktør. Tilsynet ble opprettet i fjor.

Norgesgruppen, Norges største handelshus – med kjeder som Kiwi, Meny og Joker – kommer gjennomgående best ut, et godt stykke foran Coop og Rema 1000.

Og sistnevnte scorer generelt litt lavere. På spørsmål om forhandlingene med kjedene i all hovedsak er basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet svarer 23 prosent av leverandørene at de er uenig i at det gjelder for Rema 1000.

Tallene er 18 prosent for Coop, 13 prosent for Bunnpris, 8 prosent for Oda og 7 prosent for Norgesgruppen.

Les også

Meny-eier frykter foreslått forbud vil ramme supermarkedene

– Tyder på veldig uheldig praksis

De mer detaljerte spørsmålene tegner samme bilde.

Rema 1000 scorer lavest på følgende spørsmål:

  • Kjeden legger frem alle relevante opplysninger som er av betydning for oss før signering av avtalen.
  • Kjeden oppfyller de berettigede forventningene jeg og min bedrift hadde etter inngått avtale.
  • Avtalen er utformet på en slik måte at den er kontrollerbar etter at avtalen er inngått.

I tillegg scorer Rema 1000 høyest på spørsmålet om det er inngått muntlige avtaler med leverandører.

At en såpass høy andel av dagligvareaktørene svarer at de inngår muntlige avtaler i tillegg til skriftlige, overrasker Engebretsen.

– Det tyder på en veldig uheldig praksis. Hvis det er viktige ting som avtales muntlig, kan man senere strides om hva som er sagt. Muntlige avtaler kan også være et brudd på loven. 

Les også

Eggerøre og det store smørmysteriet

Pekefinger fra bransjeveteran

Funnene i undersøkelsen ble lagt frem på en konferanse i regi av Dagligvareleverandørenes forening.

Etter Engebretsens tid på scenen, var Hans Christian Bøe oppe for å diskutere bærekraft.

I tillegg til et halvt yrkesliv i Cederroth, har Hans Christian Bøe fartstid som styremedlem i Dagligvareleverandørenes forening.

Den nåværende pensjonisten var i 25 år administrerende direktør i hygieneselskapet Cederroth. Etter å ha sett funnene, rettet han fingeren mot Rema 1000.

– De pleide å være best på forhandlinger. Så de må bli best på forhandlinger igjen, og best på gjennomføring.

Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, kommenterer Dagligvaretilsynets undersøkelse:

– Direktøren oppsummerte det godt ta han sa at alle har forbedringspotensial, også tilsynet selv.

– Vi har god dialog med Dagligvaretilsynet. Et best mulig og rettferdig forhandlingsklima vil til syvende og sist komme kundene til gode.

Kan påvirke prisene

I de kommende forhandlingene er det viktigste at man klarer å være effektiv, til tross for høye prisøkninger, sier Engebretsen.

– Det er en generell mistro mellom aktørene. Det er vanlig å være uenig når man forhandler, men man bør i alle fall bli enig om hva man er uenig om.

– Kan dårlige og konfliktfylte forhandlinger føre til høyere matpriser?

– Ja, absolutt. Det er litt derfor man har denne loven. Man kan riktignok ikke trekke en ren linje og så at «ved gode forhandlinger får vi lavere priser». Men er forhandlingene effektive, bør det føre til gevinster i form av lavere priser og bedre utvalg.

Publisert:
Gå til e24.no